Anmeldelser

Blandet drops om Midtøsten

Publisert Sist oppdatert

Den svenske pastoren Lars Enarson er på markedet med en liten bok om konflikten i Midtøsten. Han peker på at dette først og fremst er en kamp om sannheten. Og da tenker han både på de bibelske sannhetene, og de politisk-historiske.

Det er ikke vanskelig å være enig med ham i at mange nå til dags – og i tidligere tider – ikke tar hensyn verken til de bibelske eller de historiske fakta.

Dette har ført til en situasjon som gjør at både det jødiske folket og den moderne jødiske staten kommer i vanry. Det er særlig knyttet til det Enarson ser på som tre onde ånder, ut fra Åp 16,13f, nemlig antisemittismen, antisionismen og erstatningsteologien.

Han har et kapittel med diverse utsagn fra arabiske ledere, der gjennomgangstonen er at palestinerne er et oppdiktet folkeslag. Det er av taktiske grunner man har kalt noen arabere for palestinere. Det har aldri vært et eget palestinsk folkeslag; ei heller en egen palestinsk stat. Det var et stort landområde som het eller ble kalt Palestina, ja visst. Men der bodde det både jøder og arabere.

Skulle man bruke begrepet palestiner, måtte det være sammensatt med jøde eller araber, altså palestinaaraber eller palestinajøde. Enarson er også krystallklar på at å kjempe for det som kalles en egen palestinsk stat, er ensbetydende med at Israel blir utradert.

Anmeldt / Bok

Lars Enarson

Sannheten om Palestina

Israel, Bibelen og kampen om hva som er sant

Oversettelse: Øyvind Hartberg

Norsk utgave 2024: Ventura forlag, hf.; 156 sider

Det er et eget kapittel om falsumet Sions Vises Protokoller, og han har med grunnlagsdokumentene fra både PLO og Hizbollah. Nyttig lesning, og til ettertanke! Men han har også med det han kaller for en profetisk drøm. Sånt vekker ikke umiddelbar tillit i disse komplekse spørsmålene.

Han argumenterer godt for de rent historiske faktaene, særlig for perioden etter første verdenskrigen, med oppgjøret etterpå, hvem som fikk mandat hvor i Midtøsten, Balfour-erklæringen, San Remo-forhandlingene, Folkeforbundet, andre verdenskrig og Holocaust, og vedtakene i FN på slutten av 1940-tallet.

Men når det ellers gjelder den bibelske argumentasjonen, er det litt for mye klipp fra diverse profeter i GT for at det skal passe inn i et skjema. Det nye testamente klinger lite med.

Og jeg noterer meg at han nesten ikke berører det faktum at den messianske bevegelsen vokser, altså tallet på jøder som tror på Jesus som Messias, frelser og Herre, både i Israel og mange andre land med jødisk befolkning.

Les gjerne, men sluk ikke stoffet rått.

Powered by Labrador CMS