Ble «blåst av banen» da han leste Dostojevskij

I forrige uke var det 200 år siden Fjodor Dostojevskij ble født, forfatteren som er mest kjent for sine to store romaner Forbrytelse og straff og Brødrene Karamazov.

I dagene i forkant var flere på desperat jakt etter billetter til arrangementet «Dostojevskijfestivalen 2021» på hovedbiblioteket i Oslo, som raskt ble utsolgt.

Da hundre ekstrabilletter ble lagt ut på arrangementets facebooksiden, ble de revet bort samme formiddag som de ble lagt ut. En kvinne kommenterte i en Facebook-post:

– Vil dere strømme? Ingen billetter, og jeg må ha dosen min!

Spenning, intriger og humor

Alf Kjetil Walgermo er forfatter og journalist, og på Dostojevskijfestivalen deltok han i en samtale om tro og tvil i Dostojevskijs forfatterskap.

Han har blant annet skrevet bøkene Mestermøter. 100 opplevelser av Jesus fra Nasaret, Røff guide til Bibelen og Bibelens kvinner. Historiene som forma verda.

– Hva er det ved Dostojevskij som vekker så stort engasjement?

– Det er en interesse i tiden for de store spørsmålene, og Dostojevskij er en av de som virkelig evner å tematisere dem på en god måte. I tillegg tilbyr han spenning, intriger og humor, sier Walgermo.

Var våken om nettene og leste

Selv var Walgermo rundt 20 år da han første gang plukket opp Dostojevskijs siste roman, Brødrene Karamazov.

Romanen handler om de tre sønnene til godseieren Fjodor Pavlovitsj Karamazov, som alle må spørre seg hvorvidt de er ansvarlige for mordet på faren.

– Jeg husker intensiteten jeg leste den med. Jeg var våken om nettene og leste, og i flere dager droppet jeg studiene, sier Walgermo og legger til:

– Jeg ble blåst av banen av hvordan Dostojevskij tar opp store diskusjoner om Gud i en bok som har form som en krim og en familietragedie.

De eksistensielle spørsmålene som tas opp i boken er slik Walgermo ser det ikke løst en gang for alle, men treffer også det moderne mennesket.

– Ikke et øyeblikk opplever jeg romanene hans som utdatert, sier han.

Dømt til døden

Fjodor Dostojevskij er en av de mest kjente russiske forfatterne, og skrev på en tid da russisk litteratur hadde tatt steget fra nasjonallitteratur til verdenslitteratur, ifølge Ingunn Lunde. Hun er professor i russisk ved Universitetet i Bergen.

– Noe av det som gjør ham til en klassiker, er hans evne til å fremstille hele menneskets indre tankeverden, sier Lunde.

Noe av inspirasjonen til de komplekse karakterene i romanene hans kommer fra Dostojevskijs egen livserfaring, ifølge Lunde.

Dostojevskij var i 20-årene en del av en politisk lesegruppe, noe som på den tiden kunne være svært risikabelt. I 1849 ble han og flere andre i gruppen arrestert og dømt til døden.

Ikke før i siste øyeblikk kom sendebudet fra tsaren med beskjed om at han var benådet. Da sto Dostojevskij oppstilt på et torg i St. Petersburg i påvente av henrettelsen, og var sikker på at han kun var minutter unna døden.

Istedenfor skulle han sendes i fangeleir i Sibir.

– Det skal mye til for at en slik opplevelse ikke setter spor i sjelen. Og opplevelsen av å være tett på så mange mennesker fra ulike samfunnslag i elendigheten i fangeleiren ga ham nye perspektiver på livet. Det preget forfatterskapet hans i etterkant, sier Lunde.

– Ikke en forkynner

Årtiet han tilbrakte i Sibir førte ifølge Lunde til en intensivering av en rekke spørsmål hos Dostojevskij, blant annet det religiøse.

Han hadde med seg den kristne troen gjennom hele livet. Samtidig er det ifølge Lunde typisk for Dostojevskijs forfatterskap at det sjelden finnes klare og entydige svar på livets store spørsmål.

– Det spennende med Dostojevskij er at karakterene i romanene hans ikke fremstår som talerør for den ene eller den andre ideen. Istedenfor lar han ideologier tumle sammen i store dialoger, forteller Lunde.

– Lært av Jobs bok

Også Walgermo er i likhet med Lunde opptatt av Dostojevskijs evne til å gi uttrykk for forskjellige livssyn.

– Som kristen gir han sine ateistiske karakterer ganske kraftige våpen. Det gjør at leseren trekkes inn i diskusjonen og skaper en virkelig lever seg inn i de eksistensielle spørsmålene, sier han.

Walgermo tror Dostojevskij kan ha lært noe av dette fra Bibelen, spesielt fra Jobs bok, en bok i Det gamle testamente som handler om det ondes problem.

– Også her slippes ulike stemmer til, både Job og hans venner, Jobs kone, Gud og Djevelen. Leseren innbys til selv å vurdere argumentene som legges fram. Denne flerstemmigheten ser vi også hos Dostojevskij, sier Walgermo.

Fortsatt relevant

Den 24-årige studenten Marit Siqveland er enig i at de forskjellige synspunktene som kommer fram i Brødrene Karamazov er noe av det som gjør boka spennende.

– Dostojevskij beskriver tre brødre med veldig forskjellige livssyn, og viser på den måten hvordan kristendommen ble framstilt i møte med den gryende sosialismen og nihilismen som vokste fram, sier Siqveland.

Disse temaene mener hun er relevante også for unge mennesker i dag.

– Jeg tror at man også i dag møter veldig sterke innvendinger mot kristen tro. Det er noe som en kristen må takle og være bevisst på. Derfor er det spennende å lese argumenter for og imot kristen tro på en så overbevisende måte, sier hun.

– Overraskende lettlest

Til tross for at romanen har et sidetall som nærmer seg firesifret, forteller Siqveland at den var overraskende lettlest.

– Hvem vil du anbefale å lese Dostojevskij?

– Egentlig det er noe de fleste kunne hatt utbytte av. Selv om flere av bøkene er lange og kan virke krevende, er de ikke så tunge i forhold en del andre klassikere. Spesielt hvis du har en interesse for filosofi, religion eller historie, sier hun.