Ble inspirert av norsk misjonær og barndomshelt: – Vi snakker om en superkjendis i sin tid

Inger Anna Maridal Drangsholt har skrevet ungdomsbok om kinamisjonær Annie Skau Berntsen og lekmannspredikanten Hans Nielsen Hauge.

Nå er læreren og trebarnsmoren klar med bok nummer tre i serien om norske kristne helter.

Denne gangen skriver hun om Santalmisjonens far, Lars Olsen Skrefsrud, og boken har fått undertittel «Fra forbryter til misjonshøvding».

I forordet skriver 43-åringen at fantasien er tatt i bruk i skriveprosessen for å utbrodere dialoger og detaljer, men at helhetsbildet likevel er historisk korrekt ut fra kildene.

Misjonærbarn

Hun var selv bare sju år da hun hørte om ham første gang som misjonærbarn i Nepal.

Tre år senere, da familien Maridal kom tilbake til Norge, startet foreldrene S-klubb som barneforeningene i Santalmisjonen het den gang.

– Han ble en helt i barndommen, sier hun.

Fyll og tyverier

Skrefsrud ble født i det som i dag er Lillehammer for nesten 200 år siden. Han hadde en drikkfeldig far, mens moren var en dyktig og hardtarbeidende kvinne av haugianerslekt.

Kvelden før Lars Skrefsrud skulle reise til Oslo for å få jobb endte dårlig, og resten av vinteren ble preget av fyll og tyverier.

Saken gikk helt til Høyesterett, og han ble dømt til fire års fengsel for flere innbrudd.

Fikk et syn

Men så kommer Bolette Larsen Hinderlie inn i bildet.

Hun hadde et syn som ganske ung, skriver tidligere redaktør, Torbjørn Greipsland, i en kronikk i Dagen:

«En røst sa til henne: «Denne vil dø som en forbryter om ingen tar på seg oppgaven med å be for ham (...) Be du for ham, og jeg vil sende ham ut for å forkynne evangeliet for hedningene!»»

Bolette lovet å be, og hun holdt løftet sitt.

Veien til misjonsskolen var stengt

Bønnens makt er noe Drangsholt også er opptatt av etter å ha lest seg opp om Skrefsrud.

– Bolette ba, og moren til Skrefsrud ga seg heller aldri, selv om sønnen var ute å kjøre. Det er noe sterkt med en mor som ber for barna sine, sier hun.

I fengselet opplevde den unge gutten en åndelig oppvåkning. Snart fikk han også misjonærkall, men veien til Misjonsskolen i Stavanger var og ble stengt.

Skrefsrud møtte Børresen

Det åpnet seg imidlertid en dør i Berlin. Der møtte Skrefsrud den danske ingeniøren og misjonsvennen H.P. Børresen.

I 1867 startet de to arbeidet på Ebenezer misjonsstasjon i Santal Parganas, Bengal. Det regnes som stiftelsesåret til Santalmisjonen, som i 2001 ble slått sammen med Indremisjonsselskapet og i dag går under navnet Normisjon.

– Gud kan bruke hvem som helst

Forfatteren påpeker at Skrefsrud fort kunne ha tatt avslaget fra Norges eneste misjonsselskap som et tegn på at Gud ikke kunne bruke ham som hedningemisjonær.

– Det gikk jo veldig inn på ham. Men så er det jo heller ikke mennesker som bestemmer. Gud gir folk nye sjanser og kan bruke hvem som helst.

– Fikk kongelig audiens

Hun minner om at Skrefsrud var en unik personlighet.

– Vi snakker om en superkjendis i sin tid, sier hun og lister opp land der misjonæren var kjent, som USA, England, Tyskland, Sverige og Danmark, foruten Norge.

– Han fikk kongelig audiens både i Danmark og Sverige og et eget hylningsdikt av Bjørnstjerne Bjørnson. På Akershus festning talte han uten mikrofon for 12.000 mennesker, sier Drangsholt og legger til at hun gjerne skulle ha hørt ham selv.

Vil gjengi historien korrekt

Hun har imidlertid lest alt hun har kunnet om Santalmisjonens grunnlegger, slik hun også gjorde med de to andre kristne heltene som hun har skrevet om.

I motsetning til Annie Skau Berntsen, skrev ikke Skrefsrud en selvbiografi. Drangsholt snublet også over elementer i fortellingene om ham som var litt ulike. Derfor har hun underveis i arbeidet satt pris på å rådføre seg med en professor i misjonsvitenskap og andre med kjennskap til Santalmisjonen.

– En kan ikke stole blindt på kildene.

Utga sangbok og grammatikk

Skrefsrud viste seg å være et språkgeni. Han var den første europeer som behersket santali og så det som et livsprosjekt å samle alt han kunne finne om santalenes språk, kultur og folkemusikk. Etter hvert utga han sangbok med kristne tekster til lokale melodier og senere en grammatikk for santalispråket.

I boka forteller forfatteren at da han ble spurt om det stemte at han snakket 40 språk, skal santalmisjonæren ha svart at det viktigste var ikke hvor mange språk en kunne snakke, men hva en kunne si på de ulike språkene.

– Jeg har faktisk ikke slått fast hvor mange språk han behersket, for det har stått litt ulikt om det.

Skulle bevare sin identitet

I 1869 ble de første santalene døpt, og snart vokste kirken.

Misjonærens visjon for santalene var at de skulle kunne overleve som folk gjennom å bevare sin identitet og bli grepet av den kristne tro.

– En bekreftelse

Selv har Drangsholt opplevd seg ledet til å skrive om de tre kristne heltene. Hun hadde allerede fått et lite puff fra en kristenleder i Norge om å skrive bok om Skrefsrud da forlaget sendte e-post og ba om det samme.

– Det var en bekreftelse, sier hun.

Har satt av skrivehelger

Da trebarnsmoren skrev boken om Hans Nielsen Hauge, som har solgt bra, ante hun ikke hvor mye arbeid det var.

Denne gangen anbefalte mannen hennes at hun satte av egne skrivehelger for å kunne jobbe fokusert.

Hun fikk leie «Fredens bolig» som ligger på Flekkerøya der hun selv har adresse. Det har vært brukt som bønnehus i mange år. Der skrev hun det meste av boken om vinteren for halvannet år siden.

– Jeg jobbet intenst, men det fungerer for meg å bure meg inne og være «i bobla».

Avhengig av Gud

Hun har allerede fått tips om en ny kristen helt som hun «må skrive» om.

Inger Anna Maridal Drangsholt jobber imidlertid hundre prosent som kontaktlærer for en femteklasse og sier at hun er avhengig av at Gud legger til rette for oppgaven.

Et kall

På forlagets hjemmeside står det - understreket i gult - en advarsel om at bøker om kristne helter kan gi misjonskall.

For Dangsholt sin del oppleves det i alle fall som et kall å skrive bøkene.

– Det er en tjeneste som krydrer tilværelsen og jeg har en indre drivkraft for å gjøre dette. Jeg skriver ikke bare for å underholde. Jeg vil at både unge og eldre skal få åndelig mat.