BOK: Jonathan Eig kom til Nobels Fredssenter for å fortelle om Martin Luther King jr. og sin bok om den amerikanske baptistpastoren og menneskerettsaktivisten.

Da pastor Martin Luther King kom til Oslo for å motta fredsprisen var han deprimert og redd for FBI

En utslitt baptistpastor og borgerrettsaktivist fikk beskjed på sykesengen om at han hadde fått fredsprisen. Det er nå 60 år siden – og ble i går kveld markert på Nobels Fredssenter.

Publisert Sist oppdatert

Det har vært en travel uke for Nobels Fredssenter.

Fredag 10. oktober ble årets mottaker av fredsprisen offentliggjort – den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo.

I går åpnet fredssenteret dørene for forfatteren Jonathan Eig som har skrevet en gigantisk – og prisvinnende – biografi med mye ny informasjon om King. Boken lanseres på norsk denne uken.

– Jeg er blant dem som gjerne siterer Martin Luther King, sa Kjersti Fløgstad, direktør ved Nobels Fredssenter, da hun ønsket velkommen til arrangementet «Arven etter Martin Luther King Jr.»

Direktør for Nobels Fredssenter, Kjersti Fløgstad, ønsket velkommen til arrangementet «Arven etter Martin Luther King Jr.»

– En splittende person

Arrangementet på Nobels Fredssenter var først og fremst en samtale mellom forfatteren Jonathan Eig og Linn Stalsberg som er journalist og forfatter.

– King var heldig fordi han vokste opp som sønn av en pastor, i et fellesskap med mange svarte. Men også han opplevde begrensningene. Da han reiste med tog måtte han sitte bak et forheng i avdelingen for svarte. Men da toget gikk nordover, og passerte Washington D. C., ble forhenget trukket til side, fortalte Eig i samtalen.

Jonathan Eig

Jonathan Eig er opprinnelig journalist, men har skrevet flere biografier. Hans biografi om Martin Luther King jr. fikk den gjeve Pulitzer-prisen i 2024. Boken utkommer nå i Norge og Danmark, og Eig presenterer boken i Oslo 15. oktober og Bergen 16. oktober.

Han gjorde et poeng av at King ble oppfattet som en splittende person – men idag fremstilles ofte som tannløs.

– Jeg ønsker særlig å få fram at Martin Luther King jr. var radikal. Men han var det på bakgrunn av kristen teologi.

80–90 personer inntok Nobels Fredssenter for å høre mer om Martin Luther King jr.

Ledet en busstreik

Det var i 1955, da han var 26 år, at Martin King jr. brått ble en leder i kampen mot segregering av svarte. Det skjedde i byen Montgomery i Alabama.

Antakelig ble han bedt om å ta oppgaven fordi han ble oppfattet som nøytral siden han ganske nylig hadde flyttet til byen. Han vokste opp i den større byen Atlanta, ikke så langt unna. Han hadde nylig fullført en doktorgrad i teologi, akkurat fått sitt første barn med kona Coretta.

Bakgrunnen for busstreiken var at Rosa Parks, en svart 42 år gammel kvinne, noen få dager tidligere hadde nektet å flytte seg for en hvit mann på en buss. Det første til at hun ble arrestert.

Ni år senere var baptistpastoren Martin Luther King jr. blitt kjent over hele USA. Han hadde ledet en rekke protester og aksjoner, holdt gudstjenester og folkemøter, blitt satt i fengsel en rekke ganger – og han hadde hele tiden stilt opp i radio, TV og aviser.

Og så kommer meldingen fra Oslo om at han er tildelt Nobels fredspris.

For 60 år siden – 15. oktober 1964 – hadde også Dagen på sin forside at Nobels fredspris ville tildeles Martin Luther King jr.

Overvåket av FBI

I boken «King. Et liv» blir det svært tydelig at Martin Luther King jr. opplever presset som enormt.

Det skyldes rollen som frontfigur for de svarte, interne stridigheter, svært mye reising og – ikke minst – voldsom motstand fra (hvite) politikere, (hvite) politifolk og fra FBIs mektige leder J. Edgar Hoover.

Overvåkingen som King utsettes for blir begrunnet med at han kanskje var kommunist. Det viste seg å ikke stemme.

Derimot fant FBI ut at King hadde en rekke kvinneaffærer. Og det bruker Hoover for å sverte King – overfor presidenten, justisministeren og en rekke journalister.

Rett før King skulle reise til Oslo fikk han også vite hvor mye informasjon FBI satt på. Det satte han under et enda større press – og gjorde ham engstelig.

Orket ikke sloss med Hoover

«Fullstendig utmattet, men uten å klare å sove, la King seg inn på sykehuset St. Joseph’s i Atlanta 13. oktober 1964, der han tok en sovepille og endelig falt i søvn. Coretta ringte neste morgen for å fortelle ham at han hadde blitt tildelt Nobels fredspris».

Slik beskriver Jonathan Eig omstendighetene rundt offentliggjøringen av at Martin Luther King jr. ville tildeles Nobels fredspris i 1964. Samme dag slapp pressen inn på sykehuset og tok bilder av ham i sykehussenga.

ATLANTA: På sykehuset fikk Martin Luther King Jr. telefon om at han hadde blitt tildelt Nobels fredspris. Foto: AP / NTB

Nesten to måneder senere drar han til Norge – med et følge på omkring 25 personer. Blant annet er faren og moren med på turen.

Underveis på turen, forteller Eig, snakker King med en støttespiller om at «han var bekymret over FBIs kampanje for å avsløre sidesprangene hans».

Han ble da oppfordret til å ta opp kampen med FBI. Men det orket han ikke.

– Det var en svært deprimert mann som kom til Oslo, påpekte Jonathan Eig i samtalen på Nobels Fredssenter.

Dagen vil komme tilbake med mer informasjon om boken «King. Et Liv».

Powered by Labrador CMS