De lange linjene om kjempen mellom øst og vest

Det er en informativ historieforelesning vi får i og med boken til Tor Kristian Birkeland, nåværende generalsekretær i HimalPartner. Han drar opp veldig lange linjer, hundrevis av år bakover, og fører oss helt fram til og med presidentvalget i Tyrkia i fjor.

Manus ble skrevet for noen år siden, da Birkeland bodde i Tyrkia (2017-2020), men er oppdatert og utgitt nå i 2024. Den gir en god oversikt over landets historie. Derfor er også tittelen dekkende!

Nato og jordskjelv

Fra fjoråret husker vi godt dramatikken rundt Sveriges og Finlands søknader om å bli medlem av Nato. Særlig for Sverige ble det spennende. Tyrkias president Erdogan sa lenge nei; han krevde at Sverige måtte utlevere noen personer som Erdogan mente tilhørte PKK, den kurdiske organisasjonen som han definerer som terrororganisasjon.

En tid var det også spennende om Erdogan faktisk ville vinne valget. Blant annet fordi mange mente at han ikke taklet konsekvensene av det store jordskjelvet som rammet Tyrkia i februar i fjor.

Skjelvet rammet både Tyrkia og Syria. Bare i Tyrkia antydes det at rundt 50.000 mennesker omkom. Men til slutt ble han erklært som vinner av valget med 52,14 prosent av stemmene.

Tyrkia som det framtrer i dag, er et hundre år gammelt land. Det oppsto i kjølvannet av at det osmanske imperiet gikk til grunne og ble oppløst. Samtidig i kjølvannet av første verdenskrigen, og oppgjøret etter denne, ble kartet i deler av Øst-Europa og Midt-Østen tegnet på nytt.

Mustafa Kemal Atatürk var den sentrale lederen fra 1923 til -38. Han ville at Tyrkia skulle være åpent og liberalt, demokratisk og innrettet mot vestlige verdier. Slik var det også lenge, men både i hans tid og under de etterfølgende lederne av nasjonen kom brytningene klart og sterkt fram. Mange ønsket, og ønsker, at Tyrkia må rettes mer mot østlige verdier, og ikke minst være preget av islam.

Kurdere og armenere

Birkeland skriver veldig informativt om den kurdiske utfordringen, og om armenerne. Begge disse folkeslagene som er minoriteter i Tyrkia, har representert – og representerer – store utfordringer.

Mange har undret seg over hvorfor kurderne aldri har fått sin egen nasjon, når det er så mange millioner som definerer seg som kurdere, både i Tyrkia, Syria, Iran og Irak. Dels handler dette om at de tenker veldig i klaner og stammer, og ikke alltid har så lett for å samle seg om ett felles mål.

Dels dreier det seg også om at «de kom for sent til festen» – det vil si de ble ikke tatt på alvor og hadde ikke noe mandat ved fredsforhandlingene, verken etter at første verdenskrig var over, eller da det osmanske imperiet ble oppløst.

Armenernes historie er smertefull. Landet grenser mot Tyrkia, med sine ca. tre millioner innbyggere. Den dag i dag diskuteres det om det var et folkemord som foregikk for mer enn hundre år siden, eller om det ikke kan defineres som det.

I alle fall ble et sted mellom en halv og halvannen million armenere drevet ut i den syriske ørkenen, på en dødsmarsj som endte med forferdelse. Både osmanene, russerne og andre stormakter har gjennom århundrene ønsket seg kontroll over Armenia. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning erklærte landet seg som uavhengig, den 21. november 1991.

Mangfoldig land

Når man ellers snakker om Tyrkia, er det nok mange (kristne) som tenker på alle de gamle bibelske byene og menighetene vi leser om i Det nye testamente, som ligger innenfor dagens Tyrkia – og som er veldig populære reisemål for pilegrimer.

Men dette faller utenfor bokens ramme. Andre tenker Syden, sol og turisme når man snakker om Tyrkia. Birkeland skriver heller ikke om dette. Tyrkisk mat får vi vite litt om, og kultur og tenkemåter i det hele tatt.

Av spesiell interesse er avsnittet om jøder i Tyrkia. Det har vært – og er fremdeles – en jødisk minoritet i Tyrkia, ca. 18.000 antydes det. De fleste av disse er bosatt i Istanbul. Da Israel ble opprettet i 1948, var det tusener som valgte å flytte til det nye landet.

Antisemittisme er ikke noe ukjent fenomen i Tyrkia, tvert om. En undersøkelse som er referert (s. 300) nevner at det i løpet av fire måneder i 2018 ble registrert 427 forekomster av hatytringer rettet mot jøder.

Boken er også utstyrt med et fyldig noteapparat, litteraturliste, tabeller over sultaner, presidenter og statsministre helt fra 1200-tallet, og flere sider med informative svart-hvitt bilder, som rett nok ikke er spesielt gode sånn fotomessig, men som gir gode inntrykk av dette mangfoldige landet med ca. 85 millioner innbyggere, en kjempe mellom øst og vest.