Edvard Masoni – Kinamisjonær og sameaktivist

Det finnes mange spennende personligheter blant norske misjonærer. Edvard Masoni var i høyeste grad en særegen og kontroversiell misjonær. Han var en av de første misjonærer fra Norge med samisk bakgrunn.

I år kom det ut en biografi om Masoni på Pax forlag, skrevet av professor i samisk sosiolingvistikk Jon Todal og førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg. Begge er ansatt ved Samisk høgskole i Kautokeino. Boka heter «Edvard Masoni. Ein samisk misjonær i kolonialismens tidsalder».

Samiske røtter

Ole Edvard Masoni ble født i Langvassgrenda i Mo i Rana i 1870. Foreldrene var samer, med røtter fra Arjeplog på svensk side av grensen. Hans opprinnelige etternavn var Nilsen, men han byttet til Masoni på vei til sin første periode i Kina. Foreldrene sluttet tidlig som reindriftssamer, og slo seg ned i Rana som husmenn.

Masoni ble frelst som ungdom, og kjente på et kall til å bli misjonær. Han søkte og ble tatt opp på Misjonshøgskolen i Stavanger, og gikk der i 1892–96. Allerede her ble hans spesielle karakter lagt merke til, da generalsekretær i NMS uttalte følgende om Masoni: «Forsiktighet er den minste av hans dyder».

Fange av statskirken

Etter endt utdannelse, ba han seg løst fra NMS. Han begrunnet dette med at organisasjonen var «en fange av statskirken». Han hadde under studietiden i Stavanger fått kontakt med noen Kinamisjonsvenner der, og valgte å søke om utreise for denne organisasjonen i stedet.

Han ble tatt opp som misjonær under sterk tvil, og sendt til Kina i 1897. Forholdet til Kinamisjonen endte i krise i 1902, med bakgrunn i den såkalte ordinasjonsstriden. Misjonen hevdet at Masoni sa opp sin stilling, mens han selv mente han ble oppsagt.

Angrep Kinamisjonen

Vel hjemme i Norge gikk han offentlig til angrep på Kinamisjonen både i aviser og i foredrag på ulike bedehus. Kinamisjonens general Brandtzæg, hevdet at «forholdet mellom ham (Masoni) og misjonen og medarbeiderne hadde aldri vært lykkelig.»

Høsten 1903 reiste han til Amerika for å ta legeutdannelse, med tanke på misjonsarbeid i Kina. Her kom han også i konflikt, denne gang med den vordende legemisjonær for Kinamisjonen, Tønnes Frøyland.

Etter endt studier i USA, var Masoni i Norge i tidsrommet 1909–1912. I denne perioden ble han kjent som en skarp talsmann for samers rettigheter og motstander av fornorskningsprosessen som pågikk overfor samene. Han var også svært kritisk til de to samemisjonsorganisasjonene i Norge.

Det siste året før ny utreise til Kina, brukte han igjen mye tid på å angripe Kinamisjonen og dens forkynnere. Det fikk den radikale lekpredikanten Sven Foldøen til å skrive om «Masoni og de andre ugudelige på Fogn» (Masoni hadde gode venner på denne øya).

Masoni fikk tunge år i Kina i perioden 1912–28, og kom helsemessig knekt tilbake til Norge. Han døde i Åkra i Sunnhordland i 1930, 60 år gammel.

Todal og Sjöberg har i sin bok hentet fram mye spennende stoff om denne stridens misjonær. Ikke minst har de skildret viktig stoff fra hans samiske bakgrunn og hans engasjement for samene og andre urfolk.

Radikal i samtiden

Mange av Masonis standpunkt var radikale i hans samtid, men fikk i stor grad gjennomslag rundt 1990. Da ble flere av de ideene han fremmet, offisiell norsk urfolkspolitikk.

Men også hans virke som misjonær i Kina i omtrent 20 år, er behandlet på en saklig og god måte. Det gjelder ikke bare konfliktene med kollegaer, men også hans tøffe opplevelser i forbindelse med bokseropprøret i Kina. Da ble han tatt til fange og dømt til døden, men klarte på underfullt vis å berge livet.

Boka er lettlest og anbefales varmt.