Anmeldelser

BRUTAL HISTORIE: Cathrine Moestue levde i en sekt i syv år fra hun flyttet til Sverige som 19-åring.

En nærgående fortelling om en sekulær og brutal hjernevask

Cathrine Moestue prøver – og lykkes nesten – å forklare hvordan hun som en oppegående 19-åring fra Holmenkollen manipuleres til å droppe studiene, bryte all kontakt med familien og skifte navn.

Publisert Sist oppdatert

I 1987 blir Cathrine Moestue fengslet i Sverige. Hun er mistenkt for å ha medvirket til en kidnapping av en ung jusstudent. Sektlederen hennes – kalt Cornel i boken – har også voldtatt kvinnen.

Denne informasjonen ryster Moestue i fengslet. Hun får oppnevnt en dyktig forsvarer og forteller åpent til etterforskerne om det som har skjedd.

«I fengselet var jeg i trygge hender, blant mennesker som ville meg vel, og som ga meg mat og forutsigbarhet,» forklarer forfatteren.

Rettssaken som dekkes av de store mediene i Sverige ender med at hun slippes fri i påvente av en rettspsykiatrisk undersøkelse. Cornel skal også undersøkes, men må vente en på lukket psykiatrisk avdeling.

Likevel fører ikke rettssaken til at Cathrine forlater sekten. I boken prøver hun – nå utdannet psykolog – å forklare «de psykologiske mekanismene for manipulasjon». Det er sannelig ikke enkelt.

Danseglad tenåring fra Holmenkollen

Historien begynner tre år tidligere. I 1984. Da er Cathrine 19 år gammel.

Jenta fra Holmenkollen – med fire søsken og foreldre hun står nær – har flyttet til Eskiltuna i Sverige for å lære å danse ved «Enertainer Art School». Engelsklæreren heter Cornel, er fra Jamaica og gift med britiske Emma.

Cathrine blir kjent med ekteparet, særlig med Cornel. Han vil diskutere de store spørsmålene med henne, gir henne bøker som hun bør lese, og utfordrer henne til å engasjere seg i kampen mot rasisme og fattigdom.

Hun verdsetter kontakten. Og hun tror på det budskapet hans. Men hvorfor?

«Han hadde en karismatisk fremtoning jeg ikke kunne ignorere», skriver Moestue. «Han hadde en enorm selvtillit som jeg umiddelbart ble tiltrukket av. Kanskje fordi jeg kunne ønske meg den selv. Når vi snakket sammen, virket han også mild i formen, nærmest forsiktig, nysgjerrig og interessert i andre».

Anmeldt/Bok

Cathrine Moestue:

Sekten – de kalte meg Roxy

Gyldendal 2024

304 sider

Marxisme med mye attåt

Veien inn i sekten var gradvis – og den handler både om ideologisk og personlig påvirkning.

Cathrine eksponeres for en litt ubestemmelig blanding av marxisme og sekulær moralfilosofi. Cornel er også opptatt av kampen mot rasisme – som han mener at det er svært mye av i datidens Sverige.

Han oppfordrer henne til å lese romanen «Samleren» av John Fowles som hun finner skremmende og fascinerende. Hun får en etikkbok av Peter Singer og blir vegetarianer. Etterhvert leser hun også store verk av Karl Marx og går i gang med filosofistudier på universitet.

En dag får hun også vite at Cornel egentlig er en geriljaleder – med både fiender og allierte – som skal starte en revolusjon. Dessuten kommer han, og det er strengt hemmelig, fra Paraguay.

Hemmelighetene hun blir betrodd skaper sterke bånd. Og den skaper frykt.

Et trekantforhold

Cathrine har aldri et seksuelt forhold til Cornel. Men på et tidspunkt forlater han ektefellen Emma og innleder et forhold til to kvinnelige studenter. Valget gis en ideologisk forklaring.

«Cornel snakket om kjærlighet med en forførende kraft, hans argumenter malte et bilde av et utopisk samfunn, hvor kjærligheten ikke kjente noen grenser og flere partnere ble omfavnet uten å dømme», forklarer Cathrine.

Men hun kjenner fortsatt på usikkerhet – og også en form for sjalusi. For hun havner litt på utsiden og blir stadig straffet og utskjelt.

Likevel blir hun bare mer og mer involvert i sekten. I perioder bor de tre kvinnene og Cornel i samme leilighet. Et barn blir også født – som Cathrine tar mye ansvar for.

Hun bryter også tvert med familien og skifter navn til Roxy i folkeregistret.

Hvordan forlate noe slikt?

«Hvorfor dro du bare ikke?»

Det spørsmålet har Cathrine Moestue fått flere ganger. Og hun synes det er ubehagelig. Blant annet fordi «det å forlate en sekt betyr å møte en ekstrem selvkritikk, en intens selvforakt, som gjerne kalles for skam, over å ha tatt så katastrofalt feil».

Derfor betydde det så mye for henne da en forsker isteden spurte: «Hvordan i all verden klarte du å komme deg vekk?»

For Moestue er et viktig mål med boken å forklare hva det vil si å bli manipulert og hjernevasket – og hvorfor det kan være fryktelig vanskelig å forlate en sekt.

Det gjelder også for en sekt som ikke benytter religiøse ideer, men tvert imot er sterkt religionskritisk.

Powered by Labrador CMS