Ukens salme
En pinsedag som er mer enn et minne
I Arendal ligger det en gate som heter Elvine Heedes vei. De fleste som passerer den i dag, forbinder neppe særlig mye med navnet.
Men noen har nok likevel tatt hennes formuleringer i sin munn, i det minste hvis de har sunget en del kristne salmer og sanger. «Det er ofte blitt sagt om Elevine Heede at hun er glemt av kirkehistorien, men husket av Gud», heter det på salmebloggen.no.
Elvine Heede var en lærer og salmedikter som ble født i Arendal i 1820. Faren var en velstående urmaker i byen og sikret henne en god utdannelse. Under et studieopphold i Paris kom hun til kristen tro. Etter at hun kom hjem fra Frankrike, var hun lærer på en pikeskole i hjembyen. Samtidig viet hun resten av livet sitt til tjeneste for Metodistkirken.
Fra 1874 til sin død i 1883 jobbet hun for kirkesamfunnets forlag og som språklærer. Blant annet oversatte hun flere sanger av den kjente amerikanske tekstforfatteren Fanny Crosby og av engelske Charles Wesley, som sammen med broren John var grunnlegger av metodismen. Totalt oversatte og skrev Heede anslagsvis 200 sanger, ifølge salmebloggen.no.
Til pinse er en av Heedes egne sanger som kan være særlig aktuell å bruke: «Ånd fra himlen kom med nåde». Hun laget både tekst og melodi i 1879.
Den har fått plass i Norsk salmebok. Det er relativt få med reformert bakgrunn, altså tilhørende et ikke-luthersk kirkesamfunn, som har fått innpass i Norsk salmebok og Sangboken. Den første er gitt ut av Den norske kirke, den andre av de lutherske misjonsorganisasjonene.
Salmen fremholder Den hellige ånds gjerning med å forklare «livets ord», evangeliet, og samtidig gi de troende en erfaring av hvilken kraft Ånden har.
I den andre strofen betones det personlige møtet med Jesus og den individuelle opplevelsen av å bli befridd fra synd og skyld, som har tynget og smertet. Det er gjenkjennelig fra vekkelsesstrømninger som blant annet den Heede tilhørte. Sangen er Kristus-sentrert og ikke minst lett å omfavne i bedehustradisjonen.
Samtidig har den i tredje storfe en klar vektlegging av treenigheten. Ånden er ikke løsrevet fra Faderen og Sønnen, men den tredje personen i samme guddom. Og møtet med denne Gud formidles som avgjørende på tvers av tider og generasjoner.
I siste setning tas på denne måten pinseerfaringen inn i samtiden. Høytiden er ikke bare en mulighet til å minnes det som skjedde på den første pinsedag, men også erfare at Guds ånd er levende og virkekraftige der mennesker samles i Jesu navn.
1. Ånd fra himlen, kom med nåde,
kom med liv og lys her ned!
La din guddomsmakt nå råde,
gjør oss vis til salighet!
Livets ord må du forklare,
så det virker hva du vil.
La oss her dets kraft erfare,
fyll vår sjel med hellig ild!
2. Herre Jesus, du vår glede,
kom med legedom og fred!
Tal til oss som er til stede,
om din store kjærlighet.
Kom til hvert bedrøvet hjerte
som på syndens byrde bær,
før dem ut av angst og smerte,
tal din fred til sjelen her!
3. Hør vår bønn, all godhets giver,
Fader, Sønn og Hellig Ånd!
Du som var og er og bliver,
rekk nå ut din allmakts hånd!
Kom til gamle, kom til unge
i din kraft og med din fred!
Så skal vi med jubel sjunge:
Herren er på dette sted!