En slags musikalsk misjonær
Over natten ble Trygve Skaugs personlige bønn «Martyren» en av Norges mest populære radiosanger. Skaug blir rørt over hvordan sangen tas imot.
- Låta er veldig nær, og er den av mine egne sanger som betyr mest for meg, forteller Trygve Skaug.
Når vi møter ham første gang har singelen allerede rukket å etablere seg som en mye brukt radiolåt.
Annonse
Skaug skrev sangen etter å ha blitt kjent med en ugandisk asylsøker, som han i dag regner som sin egen bror. «Martyren» er artistens måte å belyse et nært og samfunnsaktuelt tema.
- Jeg har kunnet si noe om urettferdighet på et politisk plan - på en kunstnerisk måte. Kunst, og i dette tilfellet musikk, kan uttrykke noe annet enn hva en politisk debatt kan klare, tror han.
På spørsmålet om hva som skiller «Martyren» fra andre sanger, svarer Skaug:
- Andre sanger jeg har skrevet handler om kjærlighet mellom mennesker eller steder. Martyren er en bønn inn i min brors livssituasjon. Det er hans bønn, bedt med mine ord, sier Skaug, som er personlig kristen.
I flere år har han vært aktiv som lovsangsleder, blant annet på UL.
Treffer en nerve
I kjølvannet av at «Martyren» kom ut, har folk tatt kontakt for å fortelle ham hva sangen betyr for dem. Det gjør Skaug ydmyk. En samtale med en fremmed mann har gjort sterkt inntrykk.
- Etter å ha hørt «Martyren» lurte han på om tro kanskje var svaret for ham likevel. Det var som om jeg hadde uttalt en lengsel som fantes i hjertet hans, som han selv ikke hadde klart å sette ord på, tror Skaug.
Annonse
Etter hvert har det blitt flere slike samtaler. Han opplever at sangen treffer en slags indre nerve.
- For meg blir responsen ekstra sterk når sangen i utgangspunktet er en bønn til min gode far i himmelen.
- Musikk eller lovsang?
Før var han en aktiv lovsangsleder i Oslo misjonskirke Betlehem. Nå er solokarrieren i fokus. Likevel savner han å lede mennesker i lovsang på fast basis.
- Låtskriver, poet, vokalist i bandet StMorritz, soloartist og lovsangsleder. Når trives du best?
- Når jeg opplever at folk hører på det jeg har å si, og tar med seg mine tekster i eget liv og hverdag, da trives jeg.
Skaug ønsker å skrive og bruke sanger som kan nå inn til mennesker og få betydning for dem. Han setter ikke strek mellom popmusikk og kristen musikk.
- For min del går de to hånd i hånd, og er sånn sett ikke adskilt. Sangene mine er ikke inspirert av rus eller ulykkelig kjærlighet, men av vår Herre. Hvis de åpner noen hjertedører, da gir det jeg holder på med mening.
Annonse
Formidler av tro
- Lovsang er noe fra deg til Gud, men som du inviterer andre inn i. Som soloartist gir jeg noe fra meg selv til publikum, sier Skaug.
Likevel tror han at sangene kan nå dypt inn. Tekstene er ikke direkte, men maler et bilde av hvordan tro kan se ut. Drømmen er at den rausheten og kjærligheten han selv har opplevd å finne hos Gud, skal lyse gjennom, om det så bare er et lite glimt.
- Det jeg driver med er kommunikasjon av tro på scenen, sier han.
- Kan man kalle deg misjonær?
- Å, nei, svarer han raskt.
Så blir han plutselig stille. Han tenker seg om.
- Det er ikke at jeg ikke vil være en misjonær, men det er en veldig ærefull tittel, sier han og drar på det.
Annonse
- Enkelte har sagt at det jeg driver med er misjon, men misjon er liksom mye renere og flottere enn hva jeg holder på med. Misjonærtittelen bør henge høyere enn mitt liv, føler jeg.
- Hva er en misjonær, Trygve?
- Det er vel et menneske som formidler noe om Guds nåde og kjærlighet. En som er en kristen der det trengs. Og alle kan jo være det.
Trygve Skaug blir svar skyldig. Han blir stille nok en gang.
- Kanskje jeg er en misjonær likevel. En slags musikalsk misjonær.
Godt samarbeid
Noen uker senere møter vi Trygve Skaug i et studio ved Havnelageret i Bergen. Han sitter i engasjert samtale med produsent Daniel Birkeland om samarbeidet i studio. Når en solomusiker skal ha hendene på rattet, slik Skaug har nå, er kjemien viktig. Det har fungert ypperlig mellom de to, som også har samarbeidet tidligere.
- Trygve spiller mange av instrumentene sine selv, og får det til å fungere veldig bra. Vi har fått gjort mye på bare noen dager her i studio, skryter Birkeland, som har bygget opp studioet over 12 år.
Annonse
- Du kan gjerne spille inn plate på gutterommet foran pc-skjermen, men du får ikke alt dette her, repliserer Skaug - og peker mot biblioteket av pre-amper, klangmaskiner og mikrofoner som alle har sin egen særegne klang og funksjon.
Være «seg sjæl»
En smakebit av Skaugs nye materiale lekker ut av studiohøytalerne når Birkeland etter hvert setter seg til sides for å arbeide med gårsdagens innspillinger. Det er liten tvil om at det er potensial for mer tid på eteren for Trygve Skaugs letthørte og hverdagsnære småjazzede visepop.
Skaug viser vei gjennom de kronglete gangene i lokalene i det vi skal gå for å overlate de to til dagens studioøkt. Han er spent, men samtidig rolig. En må være seg selv. Må være ærlig. Så blir det lettere å ta det som kommer når flere singler etter hvert slippes ut på markedet, og når Skaugs første soloalbum til slutt blir en realitet.
DAGEN
