Et oppgjør med kulturliberalismen
Herland vil være en vekkerrøst. Og når folk sover i et hus som brenner, må det ropes høyt. Jeg er ikke enig i alt hun skriver. Men hun utfordrer!
Anmeldt bok:
Hanne Nabintu Herland
Annonse
Det nye Babylon. Hvordan Vesten mistet sin storhet
Ventura 2018
Innbundet, 292 sider
----------
Hanne Nabintu Herland er kjent som religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av The Herland Report (YouTube). Hennes nye bok «Det nye Babylon. Hvordan Vesten mistet sin storhet» er et gnistrende oppgjør med vår tids verdirelativisme og kulturliberalisme.
Den ekstreme liberalismen har ett tabu, nemlig å sette grenser mellom hvilken atferd som er ønskelig og hvilken som er destruktiv for fellesskapet, skriver hun. Mennesket skal frigjøres fra skyldfølelse, dårlig samvittighet og sosiale restriksjoner. Seksuallivet løsrives fra trofasthet, ansvar, tillit og forståelse.
Ikke utnytte staten
De kulturradikale henviser religiøs tro til privatlivet. Fornuft, frihet og toleranse blir fremstilt som nye verdier som står i konflikt med kristen tro. Ateismen befrir mennesker fra tanken på Guds dom. Da kan jeg gjøre det jeg vil, det jeg tjener mest på eller gir meg mest nytelse.
Annonse
Men «frigjøringen» fra tradisjonelle normer har ført til at den vestlige kulturen kjennetegnes ved melankoli og utbredt depresjon, skriver hun. Man kan ikke komme forbi at europeisk kultur har sterke etiske røtter i én bestemt religion, nemlig kristendommen.
Troen er ikke i strid med fornuften. Kristendommen lærer at hvert menneske er et unikt individ som står ansvarlig for sine egne handlinger. Velferdsstaten er bygget på nestekjærlighet og ærlighet – ingen skulle utnytte statens goder.
Inspirerte til forskning
Herland tar avstand fra uttrykket «den mørke middelalder». Den kristne tro inspirerte til å drive forskning. Hun forkaster en darwinisme som hevder at naturen har utviklet seg av seg selv.
Kirkekritikk
Men Herland driver også kirkekritikk. En undersøkelse fra 2012 viser at 72 prosent av innbyggerne i EU regner seg som kristne. Samtidig påpeker hun at institusjonalisert kristendom trekker i liberal retning. Moderne kristendom er på vei bort fra sine tradisjonelle røtter til å bli en slags humanistisk kult, skriver hun.
Biskopenes passivitet kan tyde på at de er nokså likegyldige til den avkristningen som pågår. Hun peker på at mens Europa er i ferd med å avkristnes, er Russland i ferd med å bli et religionsvennlig samfunn. Det kommunistiske forbudet mot religion er opphevet, og over 70 prosent av russerne er medlem av den russisk-ortodokse kirke.
Herland er ikke redd for å utfordre. Angrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo førte til at bladet ble fremstilt som selv symbolet på ytringsfrihet. Men når ble det å tegne religiøse lederes kjønnsorganer et kvalitetsstempel på vestlige verdier, spør hun. Charlie Hebdo angriper alle religioner, ikke minst kristendommen. Her blir ytringsfrihet gjort til en rett til å mobbe.
Annonse
Abort
Herland tar oppgjør med 1960-tallets feminisme som oppmuntret et hel generasjon kvinner til å frigjøre seg fra familiebånd og ekteskap. Jobb utenom hjemmet og fri abort ble idealene. Abort er hovedårsaken til avfolkningen i Europa. Norske kvinner føder ikke nok barn.
Herland siterer en kenyansk muslimsk leder som spurte henne om hvorfor europeere kritiserer saudiaraberne fordi de kapper hånden av tyver, mens de samtidig gir kvinner full rett til å ta livet av sitt eget barn. Hvilken kultur er mest umenneskelig?
Overdrivelser
Herlands analyser bygger på offentlige statistikker og skriftlige kilder. En svakhet ved boka er imidlertid mange gjentagelser, overdrivelser og generaliseringer.
Herland refererer for eksempel Niall McLaren som kaller offentlige, amerikanske skoler for «tankedrepende fabrikker der hvite arbeiderklassebarn klargjøres for hjerneløse jobber, og minoritetselever oversendes fengselsindustrien». Herlands kommentar er: «Dette kan trygt betegnes som en treffende analyse av dagens skolesystem.»
Herland vil være en vekkerrøst. Og når folk sover i et hus som brenner, må det ropes høyt. Jeg er ikke enig i alt hun skriver. Men hun utfordrer! Og hun er modig! Kulturliberalismen lover frihet, men skremmer til taushet – som igjen fører til likegyldighet og åndelig søvn. Herlands bok fortjener mange lesere. La deg utfordre og tenk selv!
