Får et nytt bilde av seg selv
Rumeneren Ion Paraschiv (53) er fattig, arbeidsledig og usikker på fremtiden. Men det kan ingen se på portrettet som nettopp er tatt av ham.
Publisert
Sist oppdatert
- Det er nydelig, sier Ion, og holder godt rundt bildet av seg selv. Det skal få en plass på den 20 kvadratmeter store hybelen hans i Bergen sentrum. En hybel som koster ham 7.000 i leie hver måned.
Sammen med rumeneren Emil Cehan labbet han ut i 20 centimeter nysnø forrige lørdag for å la seg fotografere på Nykronborg skole i Bergen. Arrangementet skjedde i regi av «Help-Portrait», et internasjonalt konsept der profesjonelle fotografer setter av en dag til å fotografere fattige, foreldreløse, enslige mødre, enslige fedre, syke barn, syke foreldre, krigsveteraner osv. Helt uten vederlag.
Annonse
Det var fotografen Jeremy Cowart som kom opp med ideen i 2009. Siden har konseptet spredt seg til ulike deler av verden.
- Dette handler om å gi bilder, ikke om å ta dem, skriver Cowart på sin hjemmeside.
Der gjør han det klart at det ikke er noen penger involvert i prosjektet, men at det dreier seg om å gi mennesker mulighet til å gjøre noe de aldri har gjort tidligere; å gå til fotograf og få tatt et bilde av seg selv og familien. Et bilde som i beste fall kan gi håp og verdighet til noen som sårt trenger det.
Å si at det er lang kø av trengende på Nykronborg skole andre lørdag i desember ville vært en overdrivelse, men gleden over å få et portrett er stor. Vesle Jiguang Cai (4) fra Kina løper rundt i gymsalen og viser fram bildet av seg selv til alle som vil se. Han er tydelig stolt og poserer villig for Dagen. Moren Yanming He forteller at de tilfeldigvis stakk innom, og er oppriktig glad for bildet av henne og sønnen. Hun aner ikke hva «Help-Portrait» er, men tolker arrangementet som en promotering av fotografene som har tatt initiativ til arrangementet i Bergen.
He er lærer og har bodd ett år i Bergen. Hun ønsker ikke bilde av seg selv i avisen. I alle fall ikke når hun får høre at det er en kristen dagsavis.
- Jeg tror ikke på noen Gud, sier hun, og legger til at hun er religiøst nøytral.
- Synes du det er forferdelig? spør hun.
Jeg sier at det er mange som henne i Norge, og ser en mulighet til å fortelle om en gruppe kinesiske studenter i Trondheim som har blitt kristne etter at de kom til Norge.
Annonse
- De kristne er høyt respektert i Kina. De er godt likt, opplyser hun.
Abraham Junior Magona (14) bor like i nærheten av skolen. Han kommer fra Sierra Leone og stakk innom skolen ved en feiltakelse. Han trodde det var søndag, og ville tilbringe noen timer på aktivitetshuset som er åpent for folk i nabolaget.
- Det pleier å være aktiviteter her fra 10.00 til 13.00, forklarer han.
Det var først da han kom inn at han skjønte at det ikke var søndag, og at det var noe helt spesielt som foregikk i gymsalen. Sammen med kameraten Klaudiusz Krutz tok han imot tilbudet om å bli fotografert.
- Hvem skal få ditt bilde da?
- Det skal min mor få.
Han angrer på at han ikke tok på seg finere klær, men synes at selve arrangementet er kjempekult.
- Og så er de jo profesjonelle, sier han imponert.
Annonse
De to kameratene har møtt hverandre på skolen. Krutz kommer fra Polen og er 12. Han har benyttet anledningen til å bli tatt bilde av både med og uten hettegenser. Guttene blir observert av en jente på samme alder som har holdt seg i bakgrunnen. På oppfordring fra guttene tar hun steget fram og poserer for fotografen. Hun heter Stine Louise Rasmussen Hetland. Hun var redd for at bildet skulle bli stygt, forteller hun. Nå sitter hun tilfreds og ser en tøff jente med lue og grønn genser som smiler naturlig til fotografen.
- Jeg skal gi det til søsteren min. Hun har ingen bilder av meg. Dessuten er genseren jeg har på meg hennes, forklarer hun.
En familie fra Portugal stikker hodet inn døren. De kom fem minutter for sent til en jazzkonsert, og er glad de slapp å gå forgjeves. De er ukjent med «Help-Portrait», men er lykkelige for familiebildet. Paret faller utenfor målgruppen og henleder oppmerksomheten til tre rumenere som går med hvert sitt portrett under armen.
- De må du snakke med, oppfordrer hun.
Og som sagt så gjort. Den ene gjør det raskt klart at han ikke ønsker å komme i avisen, men de to andre snakker gjerne med Dagen.
Ion Paraschiv Ion (53) er ortodoks kristen. Emil Cehan er adventist og kommer rett fra Adventistkirken.
De fikk vite om «Help-Portrait» på Robin Hood-huset i Bergen, et rusfritt og livssynsnøytralt møtested for økonomisk vanskeligstilte og nettverkssøkende. Der ble de fortalt at de kunne dra til Nykronborg skole og bli tatt bilder av, møte andre og få litt å spise.
Ion, som betyr Johannes på polsk, har bodd i Norge i ett og et halvt år. Kone og tre døtre bor i Spania og har det vanskelig økonomisk. Selv er han arbeidsledig og har ingen utsikter om ny jobb. Hvis ikke han får jobb før jul, må han reise tilbake til familien i Spania.
Annonse
Han har passert 50. Det samme har jeg. Han heter «Johannes», jeg heter Johanna og begge har tre barn, født med to års mellomrom.
Ion snakker brukbart engelsk og fungerer som tolk for kameraten Emil, som bor i etasjen over på hybelhuset. Begge har hatt jobboppdrag. Ion jobbet tre måneder i fjor og fire i år, men uten kontrakt. Emil har bodd ni måneder i Norge og er jobbsøkende. Han er sveiser og rørlegger og har vært to måneder i jobb så langt.
- Alt er dyrt her. Leie, mat, transport, alt, sier han.
De to rumenerne forsikrer at de ikke har kommet til Norge for å tigge, men etter måneder uten jobb har de problem med å betale husleie, og Emil har ikke penger til å betale for operasjonen som kona hans har behov for.
- Jeg har fått løfte om arbeid i januar, men jeg er ikke sikker. Jeg ønsker at familien skal komme hit, men det er vanskelig uten jobb, forklarer han.
Portrettet skal han sende til kona i Romania, men han har ingen penger til forsendelsen.
- Bare Gud kan hjelpe oss, avslutter han.
Ion forsikrer at han er en ærlig mann og at han ikke har problemer med noen. Verken rumenere, spanjoler eller nordmenn.
Annonse
- Jeg vil bare ha en jobb, sier han.
Bak «Help-Portrait» i Bergen står tre fotografer: Hanne Kristin Dypedal, Øyvind Ganesh Eknes og Øyvind Melhus.
- Dette er noe vi har tenkt på i flere år - hver for oss, forteller de.
Før arrangementet hadde de vært innom Robin Hood-huset i Bergen og de fleste organisasjoner i byen som driver med veldedig arbeid for vanskeligstilte.
- Vi visste ikke hva vi kunne forvente oss, men hadde bestemt oss for at det skulle bli bra uansett, sier Melhus.
De har ikke talt hvor mange som har vært i målgruppen, men bedyrer at alle er velkommen og at «Help portrait» handler om nestekjærlighet i praksis.
- Det har vært godt å oppleve hvor fornøyd de blir, og se den gleden som et godt bilde gir, sier Eknes.
Dypedal sier at det gjør inntrykk å høre historiene; om hvor vanskelig de har det med familie i hjemlandet. Hun blir fylt av takknemlighet for det hun selv har.
Annonse
De understreker at årets arrangement har vært et prøveprosjekt, men håper at de kan gjenta det til neste år. Gode venner og familie har bidratt økonomisk og folk som vanligvis ikke gir så mye, har vært glad for å bidra.
- Det er en god ting i seg selv, mener Dypedal.
- Er det kostbart?
- Det hadde nok blitt dyrt om det ikke var for støtten vi har fått. Blekk til printer og rammer til bildene koster en del.
Melhus er begeistret over å kunne vise folk hvor fine de er.
- Håpet er at de skal se at de er flotte, fine mennesker, sier han.
Dypedal syntes det var rørende å se hvor stolte folk ble over bildet.
- De gjemte det ikke bort, men strålte da de viste det fram, sier hun glad.
Annonse
DAGEN
