Fest for Olav og andre trøndere
Olavsfestdagene har utviklet seg til en folkefest for folk langt utover Trondheimsregionen. Opprinnelig var det en ren pilegrimsfest.
- Dette er sikkert tiende året vi er her, smiler Leif Magne Rindalsholt.
Han, kona Ingrid Løfaldli og dattera Ingeborg, sitter og venter på neste arrangement utenfor vestveggen av Nidarosdomen. Familien fra Nordmøre er faste festivaldeltagere, folkelivet og konsertene er bare noe av det som trekker dem til Trondheim hvert år rundt Olsok.
- Det er arrangementer for enhver smak, noe for alle. Et bredt spekter, sier Rindalsholt.
- Alt er bra her, legger dattera til.
Preg på byen
Olavsfestdagene setter sitt klare preg på Trondheim denne tiden på sommeren. Middelalderen er litt tilbake, det er gjøglere og musikere rundt omkring i gatene, konserter ute og inne, seminarer og foredrag.
Riddere utfordrer hverandre til tvekamp. I Borggården til Nidarosdomen er det tradisjonelt marked, med salg av alt fra klær til honning. I kirkene er det daglige gudstjenester, messer og tidebønner.
Olavsfestdagene har holdt på siden 1963, men het da Olavsdagene. Nesten 300 arrangementer, mange av dem gratis, trakk i fjor nær 200.000 publikummere. 40.000 billetter ble solgt.
Biskop-besøk
Årets festival har Istanbul, og denne byens viktige posisjon som kristen verdensmetropol, og 100-års jubileumet for kvinners stemmerett som tema. I lys av sistnevnte hadde festivalen samlet de fire kvinnelige biskopene i Den norske kirke til samtale om hvilke effekter deres inntreden i et mannsdominert yrke har hatt.
I dag er en tredjedel av biskopene kvinner, 30 prosent av kirkens prester er kvinner. Men det er kun 21 år siden Norge fikk sin første kvinnelige biskop.
Solveig Fiske, Laila Riksaasen Dahl, Ingeborg Midttømme og preses Helga Haugland Byfuglien fortalte om forskjellige veier til tjenesten. Særlig på 1970-tallet gikk debatten om kvinnelig prester høyt.
- Jeg opplevde debatten veldig krevende. Mange kvinner opplevde det sårt at endel kristne organisasjoner var så aktive i sin motstand. Mange av kvinnene som studerte til prest på Menighetsfakultetet hadde hatt sin lederopplæring i disse organisasjonene, minnes Fiske som begynte sine studier i 1973.
Riksaasen Dahl merker i sitt møte med dagens studenter at mye har endret seg.
- Bruduljene vi opplevde er helt fjernt for dem. De skjønner knapt hva vi snakker om. Selv begynte jeg å studere så seint som i 1986, så da hadde mye roet seg.
Takker statsfeminismen
Dagens fire kvinnelige biskoper er ikke helt enige om deres inntreden ville ha kommet uten statlig press. Fiske tror at statlig innblanding var avgjørende.
- Jeg er så glad for statsfeminismen. Kongen i statsråd har ofte vist seg mer evangelisk enn kirken selv, sa hun da med tanke særskilt på prestetjenesten og bispeutnevninger.
- Jeg tror åpningen ville kommet uansett, for det er en kime for det i evangeliene. Husk på at Det norske misjonsselskap gav stemmerett til kvinnelige medlemmer ti år før stemmeretten ble innført ved politiske valg i Norge i 1913, sa Riksaasen Dahl.
Preses Haugland Byfuglien fulgte opp.
- Kirken var overmoden for kvinnelige biskoper da Rosemarie Køhn ble utnevnt for 21 år siden.
De fire er likevel enige om at det viktigste med åpningen for kvinner i prestetjenesten ikke nødvendigvis er kvinnekamp.
- Det handler ikke om sentimentalitet eller kampmodus. Det handler om bekreftelse på kvinner som sådan. Ikke på kvinner som albuer seg frem, sa Haugland Byfuglien.
Dagen