Fest for Olav og andre trøndere

- Dette er sik­kert tien­de året vi er her, smi­ler Leif Magne Rin­dals­holt.

Han, kona Ing­rid Lø­fald­li og dat­te­ra Inge­borg, sit­ter og ven­ter på neste ar­ran­ge­ment uten­for vest­veg­gen av Ni­daros­do­men. Fa­mi­li­en fra Nord­møre er faste fes­ti­val­del­ta­ge­re, folke­li­vet og kon­ser­te­ne er bare noe av det som trek­ker dem til Trond­heim hvert år rundt Olsok.

- Det er ar­ran­ge­men­ter for en­hver smak, noe for alle. Et bredt spek­ter, sier Rin­dals­holt.

- Alt er bra her, leg­ger dat­te­ra til.

Preg på byen

Olavs­fes­t­da­ge­ne set­ter sitt klare preg på Trond­heim denne tiden på som­mer­en. Mid­del­al­de­ren er litt til­ba­ke, det er gjøg­le­re og mu­si­ke­re rundt om­kring i ga­te­ne, kon­ser­ter ute og inne, se­mi­na­rer og fore­drag.

Rid­de­re ut­ford­rer hver­and­re til tve­kamp. I Borg­går­den til Ni­daros­do­men er det tra­di­sjo­nelt mar­ked, med salg av alt fra klær til hon­ning. I kir­ke­ne er det dag­li­ge guds­tje­nes­ter, mes­ser og tide­bøn­ner.

Olavs­fes­t­da­ge­ne har holdt på siden 1963, men het da Olavs­da­ge­ne. Nes­ten 300 ar­ran­ge­men­ter, mange av dem gra­tis, trakk i fjor nær 200.000 pub­li­kum­me­re. 40.000 bil­let­ter ble solgt.

Biskop-besøk
Årets fes­ti­val har Istan­bul, og denne byens vik­ti­ge po­si­sjon som kris­ten ver­dens­me­tro­pol, og 100-års ju­bi­leu­met for kvin­ners stemme­rett som tema. I lys av sist­nevn­te hadde fes­ti­va­len sam­let de fire kvin­ne­li­ge bis­ko­pe­ne i Den nors­ke kirke til sam­ta­le om hvil­ke ef­fek­ter deres inn­tre­den i et manns­do­mi­nert yrke har hatt.

I dag er en tredje­del av bis­ko­pe­ne kvin­ner, 30 pro­sent av kir­kens pres­ter er kvin­ner. Men det er kun 21 år siden Norge fikk sin førs­te kvin­ne­li­ge bis­kop.

Solveig Fiske, Laila Riks­aasen Dahl, Inge­borg Midt­tøm­me og pre­ses Helga Haug­land By­fug­li­en for­tal­te om forskjel­li­ge veier til tje­nes­ten. Sær­lig på 1970-tal­let gikk de­bat­ten om kvin­ne­lig pres­ter høyt.

- Jeg opp­lev­de de­bat­ten vel­dig kre­ven­de. Mange kvin­ner opp­lev­de det sårt at endel krist­ne or­ga­ni­sa­sjo­ner var så ak­ti­ve i sin mot­stand. Mange av kvin­ne­ne som stu­der­te til prest på Me­nig­hets­fa­kul­te­tet hadde hatt sin le­der­opp­læ­ring i disse or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne, min­nes Fiske som be­gyn­te sine stu­di­er i 1973.

Riks­aasen Dahl mer­ker i sitt møte med da­gens stu­den­ter at mye har end­ret seg.

- Bru­dul­je­ne vi opp­lev­de er helt fjernt for dem. De skjøn­ner knapt hva vi snak­ker om. Selv be­gyn­te jeg å stu­de­re så seint som i 1986, så da hadde mye roet seg.

Tak­ker stats­fe­mi­nis­men

Da­gens fire kvin­ne­li­ge bis­ko­per er ikke helt enige om deres inn­tre­den ville ha kom­met uten stat­lig press. Fiske tror at stat­lig inn­blan­ding var av­gjø­ren­de.

- Jeg er så glad for stats­fe­mi­nis­men. Kon­gen i stats­råd har ofte vist seg mer evan­ge­lisk enn kir­ken selv, sa hun da med tanke sær­skilt på preste­tje­nes­ten og bis­peut­nev­nin­ger.

- Jeg tror åp­nin­gen ville kom­met uan­sett, for det er en kime for det i evan­ge­lie­ne. Husk på at Det nors­ke mi­sjons­sel­skap gav stemme­rett til kvin­ne­li­ge med­lem­mer ti år før stemme­ret­ten ble inn­ført ved po­li­tis­ke valg i Norge i 1913, sa Riks­aasen Dahl.

Pre­ses Haug­land By­fug­li­en fulg­te opp.

- Kir­ken var over­mo­den for kvin­ne­li­ge bis­ko­per da Rose­ma­rie Køhn ble ut­nevnt for 21 år siden.

De fire er li­ke­vel enige om at det vik­tigs­te med åp­nin­gen for kvin­ner i preste­tje­nes­ten ikke nød­ven­dig­vis er kvinne­kamp.

- Det hand­ler ikke om sen­ti­men­ta­li­tet eller kamp­mo­dus. Det hand­ler om be­kref­tel­se på kvin­ner som sådan. Ikke på kvin­ner som al­bu­er seg frem, sa Haug­land By­fug­li­en.

Dagen