Filmen skapte kø utenfor bedehusene. Nå får den nytt liv
Dramadokumentaren fra 1957, om Hans Nielsen Hauges liv, restaureres nå i forbindelse med Hauge-jubileum og ny dokumentarfilm.
Vintertåka ligger tett over hovedstaden denne tirsdagen midt i desember. I et lydstudio i Thunes vei i Oslo lyder stemmen til en mann fra Tune i Østfold: «Det er bra å være godt kledd, men det er bedre å være rustet med Kristi kjærlighet, så jeg kan be for den som overfaller og forfølger en. Guds fred!»
Det er skuespiller Nils Ole Oftebro som legger ny stemme til sokneprest Jørgen Huseklepps tolkning av Hans Nielsen Hauge i regissør Hans Lindals film fra 1957.
– Hans Nielsen Hauge var en blanding av sosialdemokratiet og kristendommen i en pakke. Jeg har utrolig sans for ham, sier Oftebro til Kristelig Pressekontor som har fått være flue på veggen denne dagen da filmen «Hans Nielsen Hauge» får nye stemmer.
– Denne filmen har i utgangspunktet utrolig dårlig lydkvalitet. Noen steder er det nesten umulig å høre hva som blir sagt. Hele historien kommer mer til live nå, når du kan forstå hva som sies, sier filmskaper Øyvind Olav Sydow Kleiveland.
Filmen skal også få et nytt lydspor med musikk laget av komponist Ragnar Bjerkreim.
Lager også ny dokumentar
Det er produksjonsselskapet Hans Media AS som har overtatt rettighetene til Lindals Hauge-film. Foruten å restaurere den gamle filmen jobber selskapet med en egen dokumentar om Hans Nielsen Hauge med dokumentarfilmskaper Harald Flem som regissør. Selskapet planlegger også en ny spillefilm om Hauge som Kleiveland skriver manus til.
Den gamle filmen som i disse dager får en skikkelig overhaling, både visuelt og ikke minst lydmessig, tenker selskapet å bruke i forbindelse med presentasjon og framvisning av den nye dokumentaren.
– Vi tenker å arrangere helaften med Hauge i sentrum flere steder. Da vil vi vise denne gamle filmen først, deretter blir det et foredrag om Hauge og så viser vi vår nye dokumentar etterpå, forteller Kleiveland.
Hans Media-teamet går sånn sett i regissør Lindals fotspor ved å ta filmen ut til kristenfolket på bedehus og i kristne forsamlinger.
Hybrid av dubbing og ettersynkronisering
Skuespiller Marit Synnøve Berg gir ny stemme til flere kvinnelige karakterer i filmen og er opptatt av å fange sinnsstemningen til skuespillerne hun skal dubbe over.
– Det var jo en helt annen spillestil, så du må prøve å kompromisse og finne en ekthet som kanskje ikke er i bildet, men som er i situasjonen, sier hun.
Berg har mye erfaring fra dubbing på tegnspråkteater og på fremmedspråklige filmer samt ettersynkronisering av egne filmer når lyden er for dårlig. Som i sistnevnte må hun på Hauge-filmen prøve å matche munnbevegelsene til skuespilleren på skjermen.
– Dette blir en slags hybrid, for her ettersynkroniserer jeg jo ikke meg selv. Så det blir dubbing på en helt spesiell måte, sier hun.
– En mann som løftet landet ti hakk
En enklere, men likevel omfattende oppgave har skuespiller Jan Gunnar Røise fått. Han dubber fortellerstemmen som utgjør mesteparten av lyden på filmen, men har ingen skuespillere som stemmen må matche bevegelsene til. Her er det med andre ord flere muligheter for å ta seg kunstneriske friheter både med tempo og ordvalg.
Røise er fascinert av filmens hovedperson.
– Hauge er en utrolig fascinerende fyr, karismatisk og en sånn energi uten like, både når han preket og i det han sto for. Han hadde både det åndelige og det helt praktiske og var et slags DaVinci-menneske som omfavnet alt: Én mann som løftet landet ti hakk, sier skuespilleren.
Laget av frivillige og amatører
Ifølge Lindal-biografien «Stormfugl og hoggestabbe: historien om Hans Lindal», skrevet av Gunnar Rødahl, var det viktig for Lindal at filmen om Hauge «skulle springe direkte ut fra kristenmiljøet». Derfor valgte han å bruke kristne amatører og frivillige heller enn å henvende seg til profesjonelle filmskapere. Det merkes blant dem som nå prøver å gi filmen nytt liv.
– Jeg har veldig respekt for det arbeidet som ble gjort med denne filmen. Bare det at den er i farger i 1957 er imponerende. NRK begynte ikke å sende i farger før på begynnelsen av 70-tallet, sier Kleiveland som likevel medgir at en kan merke at det er amatører som medvirker.
Amatørskuespillet blir særlig utfordrende for Oftebro som skal prøve å levendegjøre Hauge samtidig som stemmen må passe med munnbevegelsene til en ganske stakkato Huseklepp.
– Han har jo bare ett ansiktsuttrykk den mannen. Og så har han vestlandsk dialekt! sier den erfarne skuespilleren.
Som oppvokst på Tune, stedet hvor Hans Nielsen Hauge kom fra, har Oftebro både den rette dialekten og har lært mye om lekpredikanten gjennom oppveksten.
– Jeg tror Hauge var betydelig mer karismatisk enn han fremstår her, sier han og ler.
Kleiveland påpeker at selv med det vanskelige utgangspunktet så heves filmen mange hakk med nye profesjonelle stemmer.
– Vi er utrolig fornøyde med å ha fått med oss så proffe folk. Noen kunstneriske friheter tar vi oss med god samvittighet, sier han. KPK