Finner spor av Bibelen overalt

Fra før har forfatteren og journalisten skrevet biografier om Hans Nielsen Hauge og Ole Hallesby, samt historien om Kirkens Bymisjon. Norsk kirkehistorie er han slik sett mer fortrolig med enn de fleste som livnærer seg ved et tastatur.

Bibelens forvaltere

Nå er han aktuell med boken «Bibelen - boken som formet vår kultur». Den kommer ut i forbindelse med Det norske bibelselskaps 200-årsjubileum.

– Tanken har vært å se hvordan Bibelen er blitt brukt inn i samfunnet og kulturlivet gjennom 200 år. Da var det naturlig å gripe fatt i Bibelens forvaltere, sier Kullerud til Dagen.

LES: Bibelbarndom med følger for livet

I begynnelsen var planen å skrive om hvordan Bibelens virkning kan øynes på nesten alle områder, men han innså etter hvert at det var naivt. Det ville kreve flere livsverk. Derfor har han heller gått journalistisk til verks. Boken er et streiftog gjennom 200 års norsk historie med Bibelen som kilde til både inspirasjon og irritasjon.

Suveren stilling

Siden 1816 har det norske samfunnet gått gjennom store endringer.

– Den gang var det én stat, én kirke og én tro, påpeker Kullerud.

Bibelens suverene stilling var dermed allment akseptert.

– I dag har vi et mer mangfoldig og pluralistisk samfunn. Bibelen er i dag mye mer en bok blant andre bøker, sier han.

Tok lang tid

Ikke alle var uten videre begeistret for at massene skulle få fri tilgang til Den hellige skrift.

– Før Bibelselskapet ble etablert, var det diskusjon om de skulle trykke hele Bibelen eller bare deler av den. Det var deler av GT som noen mente ikke egnet seg for folk flest. Men det ble til at man skulle trykke hele Bibelen, sier Kullreud.

LEDER: Vi som elsker Bibelen

Til å begynne med var det likevel bare danske bibler som ble trykket. Det skulle ta flere tiår før det kom en egen norsk oversettelse.

Bibelglad Hauge

Det myndige og lesende lekfolk hadde likevel lenge før den tid trykket Bibelen til sitt bryst, ikke minst takket være virksomheten til Hans Nielsen Hauge. Bøkene hans var fullstappet med bibelsitater og solgte i store opplag, men han møtte massiv motstand fra presteskap og øvrighet.

Kullrud mener Hauges kamp også dreide seg om retten til trosfrihet og ytringsfrihet. Dermed ble Hauge en foregangsfigur for utvidede friheter for norske borgere - med Bibelen i hånd.

Få leste selv

Med dissenterloven i 1845 ble det rom for flere kristne kirkesamfunn.

– Det er en liberalisering og demokratisering også i dette. Det er en interessant iakttakelse at utbredelsen av Bibelen skjedde parallelt med utviklingen av det norske demokratiet, sier Kullerud.

Forfatteren understreker at dette var en stor overgang fra tidligere. Da skjedde formidlingen av Bibelens innhold først og fremst muntlig, i kirkens forkynnelse og skolens undervisning, og gjennom salmer. De færreste hadde tilgang til egne bibler.

Omstridt bok

Bibelen ble imidlertid ikke bare omfavnet. Den ble også omstridt. Dette tiltok mot slutten av 1800-tallet.


– Allerede på slutten av 1700-tallet fantes det svært religionskritiske tidsskrifter i København. Men det var først med det moderne gjennombrudd på 1870- og 1880-tallet at det ble mer offentlig kritikk av både Bibelen og religionen, sier Kullerud.
I neste omgang fikk man også en tiltakende debatt mellom liberale og konservative teologer innenfor kirken.

– På hvilke måter ble Bibelen omstridt?


– Det gikk ikke minst på synet på ekteskap og kvinner, men også synet på underdanighet, sier Kullerud.


Han viser til at en stor andel av de teologiske professorene argumenterte mot innføring av parlamentarismen i 1884. De mente på bibelsk grunnlag at ordningen ga velgerne for mye makt. På motsatt side kom de lavkirkelige vekkelsesbevegelsene til å støtte blant annet kvinnelig stemmerett - også dette med Bibelen som utgangspunkt.

Menneskerettigheter

Bibelen var en faktor i flere kulturkonflikter utover 1900-tallet. Innenfor kirken gjaldt det kampen mellom liberal og konservativ teologi. I samfunnet gjaldt det alt fra blasfemi til familiespørsmål.

– På 1950-tallet får vi menneskerettighetene. Da taper Bibelen seg som den statlige norm og verdigiver. Plutselig har man fått et annet verdisett, sier Kullerud.

Han mener forholdet til Bibelen preges av både bibelforskningen og den generelle samfunnsutviklingen.

– Synet på bibeltekstene har en dynamikk. Man tilpasser seg uten at det sentrale budskapet endres, sier han.

Fortellingens kraft

Fram til langt ut på 1900-tallet pugget elever i norsk skole bibelfortellinger. Nå er situasjonen en helt annen. Men fortsatt mener Kullerud kjennskap til Bibelen er helt avgjørende for å forstå norsk kultur.

– Spørsmålet er hvordan Bibelens store fortellinger føres videre i skoleverket. Hvis de tas bort, mister man noe av de fortellingenes kraft som har bidratt til å forme oss som nasjon.

Søndagsarv

Under arbeidet med boken er han blitt klar over at Bibelen har spilt en enda viktigere rolle enn han hadde forestilt seg.

– Forståelsen av Bibelen har preget samfunnets lover og regler og grepet inn i familier og menneskers liv, sier han.

I dag ser han at politikerne baler med hvilke regler som skal gjelde for søndagsåpne butikker.

– Det dreier seg om rester av en lov fra 1735 som tok peiling på å bevare helligdagsfreden, påpeker han.

Den norske blasfemiparagrafen ble først endelig avskaffet i 2015.

Mindre dogmatisk

Kullerud mener det ikke bare er samfunnets holdning til Bibelen som har forandret seg.

– Kirken og de organisasjonene som forvalter dens budskap, har endret seg kraftig.

Samtidig mener han Bibelen er blitt styrket som felleskristent prosjekt. Et uttrykk for dette er større bredde i representantskapet til Det norske bibelselskap. Organisasjonen har også hatt en adventist, Tor Tjeransen, som styreleder. Det ville vært utenkelig for få tiår siden.

– Et annet trekk er at Den norske kirke mye mer er blitt et trossamfunn på linje med alle andre. Kanskje ser og vurderer man bibeltekstene på en annen måte. De siste tiårene har vi sett en mer diakonal og sjelesørgerisk tilnærming enn en dogmatisk, sier han.