Flere norske forfattere kontakter egne forlag i frykt for sensur

– Jeg har allerede sendt brev til forlaget mitt og fått dem til å bekrefte at mine verk ikke skal kunne sensureres, sier Tore Renberg til Klassekampen.

Ingvar Ambjørnsen sa tidligere denne uken til VG at han nå skal kontraktfeste at verken forlag eller arvinger kan endre språket i bøkene hans etter hans død.

– Dette bekymrer meg veldig, for dette er starten på noe vi forfattere må være obs på og må ta tak i nå, sa Ambjørnsen til avisen.

66-åringen har også inngått en avtale med familien for å sikre seg at tekstene hans aldri vil bli endret.

– Selv er jeg en gammel mann, jeg er snart ferdig. Men det er viktig at de unge forfatterne også tenker i en slik retning. Vi bør få dette inn i avtaleverket mellom forlag og forfattere, mener Ambjørnsen.

Pakk

Også Tom Egeland har valgt å kontakte sitt forlag, Bonnier. VG skriver at han har sendt denne eposten til forlaget:

«Det føles aldeles hypotetisk, men for ordens skyld (i kjølvannet av Roald Dahl-sensuren): Jeg forventer at mine bøker i fremtiden ikke redigeres eller endres av sensibilitetslesere.»

Administrerende direktør Alexander Even Henriksen i Bonnier garanterer i et svar til Egeland at det ikke vil skje.

«Jeg kan garantere at dine bøker i fremtiden ikke vil redigeres eller endres av sensitivitetsredaktører eller annet pakk.»

Dverg

Matias Faldbakken kaller Ambjørnsens trekk «en kjempeidé» og sier han skal gjøre det samme. I hans siste bok finnes ord som «krøpling» og «dverg».

– Man kan jo forestille seg de tre første bøkene mine etter en sånn Dahl-vask, skriver han i en tekstmelding til Klassekampen.

Maria Kjos Fonn mener også bøkene hennes bør stå som de er.

– Om jeg har skrevet noe som ikke står seg om 50 år, er det sånn litteraturen alltid har fungert. Jeg er en del yngre enn Ambjørnsen, så det hadde vært litt stormannsgalskap å dra inn arvinger nå, men jeg synes det er fornuftig det han gjør, sier Fonn.

Forfatterforeningen frykter sensur

Forfatterforeningen mener endring og kansellering av litteratur og kunst kan true den frie litteraturen.

– Jeg tenker at et verk må forstås i sin tid og kontekst, at det blir en fattig litteratur hvis alt som kan støte noen, tas ned, sier styreleder Heidi Marie Kriznik i Den norske Forfatterforening til NTB.

– Da er ikke lenger litteraturen fri. Det er alvorlig, understreker hun.

Det er skapt stor debatt etter at det britiske forlaget Puffin gjør hundrevis av endringer i Roald Dahls bøker. Formålet er å gjøre bøkene mindre krenkende. Blant annet endres ord som «tjukk» til «enorm». Flere ordlyder og karakterer gjøres dessuten kjønnsnøytrale.

Gyldendal opplyste først at bøkene også endres i Norge, men har i etterkant snudd og sagt at det er uaktuelt å gjøre lignende omfattende endringer.

– Av respekt for opphaver bør man være varsom med slike endringer. Men arvingene har rett til å godkjenne endringer til verket faller i det fri, påpeker Kriznik.

Kriznik refererer til opphavsretten, som verner et åndsverk fram til det er gått 70 år etter opphaverens død.

Trøbbel i Andeby

Denne uka ble det også kjent at to av tegneseriene til serieskaper Don Rosa om Skrue McDuck angivelig skal stanses for all fremtidig republisering.

Årsaken skal angivelig være karakteren «Bombie The Zombie», en mørkhudet zombie som Skrue McDuck møter på i Afrika. Dette vil også gjelde for noen av de norske utgivelse, ifølge mediekonsernet Egmont.

Arild Midthun, Norges offisielle Donald-tegner, uttalte overfor NTB at han syntes dette er trist. Han er likevel ikke overrasket.

– Dette har vi i vår lille andedam visst en stund at kunne skje, sa Midthun til NTB.

Kansellerings-debatt

Samtidig har det de siste dagene også rast en debatt om kansellering av kunst.

Det vekket nemlig oppsikt da Nasjonalmuseets samlingsdirektør Stina Högkvist omtalte Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» som «kolonistisk» i forbindelse med at maleriet var satt i kjelleren.

Högkvist beklaget i etterkant uttalelsen og understreket at den ikke var knyttet til beslutningen om å ta maleriet ned fra veggen.

Nasjonalmuseet driver ikke med kansellering, understreket museet i en pressemelding , hvor de samtidig kunngjorde at Krohg-maleriet henges opp de neste fire ukene som følge av debatten.

– Kunst er historieskriving

Man kan ikke endre andres kunstverk, verken av døde eller levende kunstnere, understreker styreleder Geir Egil Bergjord i fagorganisasjonen Norske Billedkunstnere (NBK).

– Kunst er en form for historieskriving og kunstverk vil alltid leses med andre øyne i ettertid, sier han til NTB.

Bergjord mener de siste dagers debatt har vært positivt.

– At et bilde kan skape så mye engasjement også fra aktører som vanligvis ikke engasjerer seg i kunstfeltet, bekrefter det NBK hele tiden hevder. Kunsten har en viktig og sentral rolle i samfunnet, sier Bergjord, som håper debatten fører til økte besøkstall hos Nasjonalmuseet.