DØRÅPNER: Jessie og Nigel Paul har blitt foreldre til Courage på 17 måneder. Han har blitt en døråpner for dem i det fattige nabolaget de har etablert seg i.

Flyttet inn i et fattig nabolag

Jessie og Nigel har blitt godt kjent med rundt 100 av naboene. 500 kjenner de bare ved navn.

Publisert Sist oppdatert

Den 25 etasjer høye blokken i Toronto i Canada oppfylte alle kravene til et fremtidig bosted for ekteparet Jessie og Nigel Paul. De ønsket å etablere seg i et nabolag med fattige mennesker, unådde folkegrupper og høy befolkningstetthet.

Som hjemme

Jessie og Nigel Paul er ledere for MoveIn-bevegelsen som har etablert seg i 13 land. Ekteparet har et overordnet ansvar for 83 team som totalt består av rundt 400 mennesker. Det er en moderne misjonsbevegelse som engasjerer vanlige kristne som forplikter seg til å representere Jesus i et fattig nabolag.

I Salme 46,1-8, som var en av lesetekstene for reformasjonsdagen på onsdag denne uken, står det blant annet at «Gud er midt i byen, den kan ikke vakle, Gud hjelper den når morgenen gryr.»

Verset får Jessie til å tenke på en gang hun gikk gjennom et nabolag der de ikke hadde et MoveIn-team. Mens hun gikk der og ba, fikk hun en fornemmelse av at Gud erklærte sin kjærlighet til menneskene som bodde der. «Jeg vil være her,» sa han enkelt.

– For meg ble det en sterk påminnelse om at vi er hans kropp her på jorden, sier hun.

Nigel refererer til en undersøkelse som viser at bare en av 500 misjonærer bor og arbeider blant de fattige.

– Det er tøft nok i seg selv å forlate Norge for å reise til en annen kultur. Å skulle bo og arbeide blant de fattigste, blir for utfordrende for mange av oss, sier han.

Veggdyr

Folk fra Bangladesh og Afghanistan preger bydelen de bor i. Da paret giftet seg i 2011, inviterte de 1.200 mennesker til et storslått bryllup, midt mellom boligblokkene. Jessie var kledd i en hvit sari for anledningen, mens Nigel hadde på seg pakistansk dress. Det hører med til historien at han har bodd i Pakistan sammen med sine foreldre, som var misjonærer.

Når immigranter flytter til Toronto, flytter mange av dem inn i bydelen som ekteparet har etablert seg i.

– Her lever de noen år før de flytter videre til et bedre nabolag. Men det vil alltid være noen som av ulike årsaker ikke greier å komme seg ut av fattigdommen. Noen har bodd her i mange år, forteller Jessie.

– Trives dere der?

– Ja, det er ting vi elsker ved det, og det er ting som er utfordrende, sier hun diplomatisk.

Jessie trekker fram det positive først: fellesskapet med naboene og vennskap med nye mennesker. På minussiden nevnes lite privatliv, et støyende nabolag, mangel på natur og veggdyr.

– Det er et stort problem i nabolaget. Vi har kakerlakker også, men veggdyrene er verst, skyter Nigel inn.

Etter ni år i leiligheten har han blitt en ekspert i å bekjempe dem.

Sammen har ekteparet en gutt på 17 måneder som de har kalt Courage, eller «mot» på norsk. Etter at han kom til verden har de fått enda bedre kontakt med de som bor nærmest. Han banker på dører og sjarmerer naboene.

– Vi er mye mer inne hos dem nå, forteller Jessie, som medgir at det kan bli litt overveldende noen ganger, særlig på sommeren når barna har fri. Da er det et renn av barn på døren som vil være med vesle Courage.

Nye troende

MoveIn-teamet i Toronto teller rundt 15 mennesker som har forpliktet seg til å be for nabolaget en gang i uken. I løpet av disse årene har de opplevd at flere av naboene har blitt kristne.

– I dag har vi en gruppe troende som bodde her før vi flyttet inn, så definisjonen av hvem som er med i teamet er litt uklar. Vi har for eksempel en iransk kvinne som leder bibelstudium hjemme i stuen vår. Der har vi en menighet på rundt 25 mennesker som møtes annenhver søndag, forteller Nigel.

Selv er han mentor for en gjeng med gutter i området og opplever stor glede ved det.

Begge har jobber ved siden av. Hun jobber deltid som sykepleier. Han jobber deltid i business, samtidig som han er leder for en stab på 25 mennesker.

– Vi er en teltmakerbevegelse. Folk har vanlige jobber, men etter hvert som bevegelsen vokser, trenger vi noen som kan jobbe full tid med å mobilisere folk, organisere konferanser og støtte teamene som er i arbeid.

I Norge

MoveIn har hatt vind i seilene i Europa de siste årene, men fortsatt har de ikke noe team i Norge. Ifølge Jessie er det både enkelt og vanskelig å bli en del av bevegelsen.

– Det eneste som kreves er at man flytter inn i et nabolag og ber en kveld i uken. Den vanskelige delen er at det er tøft å flytte inn i et fattig område.

I Toronto bor det i dag rundt en halv million evangelikale og en halv million muslimer.

– De fleste har ingen kristne venner. Mange av dem bor i immigrantområder sammen med andre som har lav inntekt. De kristne, som er mer velstående, har flyttet ut, sier Nigel.

Jubileum

I februar neste år er det ti år siden bevegelsen startet. Da blir det konferanse i Toronto.

Nigel forteller at han lengter etter å se en ny misjonærvekkelse i sin egen generasjon, men har mistet troen på «den gamle måten» å drive misjon på.

– Teltmakere er fremtidens misjonærer, sier han med overbevisning.

De siste årene har bevegelsen hatt en del kontakt med den norske organisasjonen Tent. Drømmen er å se et norsk MoveIn-team etablere seg i en fattig bydel i Norge.

– I Sverige har de allerede startet. Vårt håp er at dere i Norge skal ta opp konkurransen med svenskene, sier Nigel og ler.

Powered by Labrador CMS