Anmeldelser
PARIS: Boken omhandler folk og falsknere i en bygård i Paris. (Bildet er ikke fra boken)
Thibault Camus / AP / NTB
Folk og falsknere i en bygård i Paris
Bokas omslag påstår at Lucy Foley skriver kriminalromaner i Agatha Christies ånd. Det tok litt tid før jeg skjønte hva som mentes med det, men etter å ha lest boka ferdig kan jeg se noen likhetspunkter. Foley skriver om en person som forsvinner uten å gjøre tydelig rede for seg. Vi får høre om den forsvunne og omstendighetene rundt forsvinningen fra et begrenset antall personer, som alle hadde en relasjon til vedkommende.
Hans halvsøster, som er bokas hovedperson og ledende detektiv, kjenner ham fra barndommen av og har et desperat ønske om og behov for å finne sin halvbror. I boka ser vi ham hovedsakelig gjennom hennes øyne og søker etter ham gjennom hennes aktiviteter.
De fleste andre som presenterer for oss sitt forhold til den savnede, har kjent ham i kortere tid, unntatt en av dem som studerte sammen med ham for en del år siden. De har alle sine svin på skogen, og gir oss ikke en fullstendig beskrivelse før det blir helt nødvendig. Slik sett kan jeg vedgå at det er noe Christie-aktig over framstillingen.