Forfølgelse og kristen vekst i Somalia

Boka er både spennende og utfordrende å lese. Utfordrende, fordi den skriver åpent og direkte om grusomme forfølgelser mot den kristne minoriteten i Somalia, men også fordi den er trygg i sitt budskap om at kristen tro har ei lys framtid i landet, slik tittelen «En ny dag gryr i Somalia», indikerer.

En forfulgt minoritet

Det finnes noen tusen bekjennende kristne i Somalia, også av landets egne innbyggere. Men de er ikke prosentvis mange eller særlig synlige, og de er utsatt for grusomme og voldelige forfølgelser fra den islamistiske gruppa al-Shabaab.

Og landets lovlige myndigheter, i den grad de finnes, greier ikke å beskytte den kristne minoriteten godt nok. Alt dette dokumenteres med mange og skremmende eksempler i Heitmanns bok.

Vi leser om grupper av kristne som myrdes, enkeltvis eller i samlet flokk, og om kristne konvertitter fra islam som kastes ut av sin familie og forfølges av sine slektninger. Somalia har ikke reell religionsfrihet, og det er svært naturlig at landet ligger høyt på lista over land med kristenforfølgelse, den såkalte World Watch List, som hvert år presenteres av Åpne Dører.

Vakre historier

På en slik mørk bakgrunn ar det nesten utrolig at det går an å skrive ei så vakker bok som dette. Den er full av oppmuntrende og oppbyggelige skildringer av hvordan somaliske ungdommer (og noen eldre) har kommet til tro på Jesus som Herre og frelser.

Mange av dem har fått nok av vold, hykleri og hat som de har sett blant sine muslimske medborgere, og i flere av omvendelseshistoriene som boka presenterer, har bibellesning og ikke minst drømmer spilt en avgjørende rolle. Boka framstiller det som at Gud har en spesiell plan med Somalia og det somaliske folket, og leseren får lyst til å håpe at dette er sant. Den maner til forbønn for de somaliske kristne og hele det somaliske folket.

Normalt kristenliv

Boka underslår likevel ikke at forfølgelse har vært og er normaltilstanden for bekjennende kristne over store deler av verden. Forfatteren skriver: «Nominelle kristne som skjuler at de er kristne og ikke lever gudfryktige liv, blir ikke forfulgt. Det er det Kristus-like livet som provoserer. Men forfølgelse for Jesu skyld fører ofte til kirkevekst.»

Dette ble til ettertanke for meg som bor i et land med en kristen basis for lovgivningen, og der vi har vært vant til å tenke at myndighetene beskytter oss kristne og kristen tro og liv. Det er langt fra noen selvfølge, heller ikke her i landet, snarere tvert imot.

Noen uklarheter

Blant de mange historiene om somaliere som er blitt kristne, finner vi Søster Maryamas beretning. Hun er også nevnt som medforfatter til boka og skriver forordet sammen med Heitmann.

Men hun står ikke oppført som forfatter på tittelbladet eller omslaget, og det er sagt lite om i hvilken grad hun har bidratt i boka. Dette finner jeg uklart.

En annen sak som trekker ned bokas helhetsinntrykk er de mange gjentakelsene som finnes i historiene som fortelles. Det dreier seg ikke bare om at mange av fortellingene ligner hverandre, men om at samme persons historie flere steder repeteres.

Dette burde og kunne ha vært strammere redigert. Min konklusjon er likevel at boka er viktig, kunnskapsbasert og utfordrende. Sjekk selv!