Fornyet interesse for jiddish musikk, språk og kultur

I 1987 var Alan Bern med å starte bandet Brave Old World i Berlin. De blir beskrevet som en supergruppe for moderne Klezmermusikk. Klezmer er en instrumental tradisjon for Ashkenazi-jøder i Europa. Klezmer betyr egentlig bare «musiker» og ordet gjenspeiler og formidler musikkens brede jiddishe røtter.

I løpet av de siste 30 årene har klezmer, og jiddish språk og kultur generelt, opplevd et solid comeback.

Midt i denne foryngelsen ble Bern og Brave Old World invitert til å gjennomføre en workshop om jiddish musikk i den tyske byen Weimar som en del av European Summer Academy i 1999.

Workshopen ble en stor suksess og Bern ble kunstnerisk direktør for det som nå er kjent som Yiddish Summer Weimar (YSW). Det er et fem uker langt sommerseminar og festival for studier, opprettelse og fremføring av jiddisk kultur og musikk i hjertet av Tyskland.

Alan Bern er født i Bloomingdale, Indiana. Det var først på 70-tallet at Bern oppdaget klezmer. Selv om det var en del av familiens historie, hadde ikke jiddish kultur vært med i Berns oppvekst.

Besteforeldrene hans kom til USA fra Moldova sammen med mange andre jødiske innvandrere på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet.

Berns foreldre, som andre generasjons jøder i USA var ifølge han skikkelig amerikanske. De oppdro sønnen på pølser og baseball.

– De kunne snakke jiddisk, men de så ikke bakover, bare fremover, sier Bern.

Men da 23 år gamle Bern reiste til Boston, ankom han begynnelsen på det som senere skulle bli kjent som klezmers samtidige vekkelse.

Over hele USA og Europa fant jazzmusikere, bluegrass-spillere og andre veien til klezmer og utnyttet et sosialt klima som oppmuntret til blanding av gamle stiler som en del av den multikulturelle miksen på 70-tallet.

Ashkenazi-jøder

Som talespråk for en betydelig del av Ashkenazi-jøder i århundrer, oppstod jiddisch i det 9. århundre i Europa som en blanding av tysk språk, skriftlig hebraisk og arameisk, slavisk og romantisk språklig innflytelse og ordforråd.

I seg selv er jiddisch også redskapet for en rik kulturarv med jødisk hverdag og feiring med ordtak, humor, uttrykksformer og musikk.

I dag er YSW et av de mest anerkjente programmene for fornyelse av jiddish kultur i verden, og har mottatt priser fra blant annet EU og det tyske musikkrådet.

I 2016 ble Bern tildelt Weimar-prisen som anerkjennelse for hans betydelige kulturelle bidrag til byen.

Mer enn musikk

For Bern handler YSW om mer enn å vise frem jiddish musikk. Det handler om å utforske jiddish kultur som en kompleks, og kontinuerlig utvikling, konvergens av europeiske og ikke-europeiske skikker.

Det handler også om å styrke menneskers kreativitet og forbindelser på et kontinent som alltid er preget av mangfold og forskjell.

For å bidra til å gjenoppdage sin personlige historie flyttet Bern til Berlin på 1980-tallet. Han koblet seg ikke bare til sine europeiske røtter, men begynte å oppdage forskjellige aspekter av jiddisk kultur og dens forhold til alle disse andre kulturene i verden.

På den tiden endret han målsetting fra å gjenopplive og framføre jiddish musikk, til å invitere andre til prosessen med å lære, utforske og gjenskape musikken og kulturen sammen med ham.

Mørk historie

Etnomusikolog Phil Alexander skrev boken «Sounding Jewish in Berlin: Klezmer Music and the Contemporary City».

Der påpeker han at musikkformen er «gjenfunnet musikk» som peker på en diskusjon om jødiskhet og som ikke er redd for å konfrontere den mørke historien i det lange tjuende århundre, men også motstand mot å bli definert av den.

Det er den følsomheten Bern bringer til Weimar gjennom YSW. Festivalen inviterer studenter, kunstnere og publikum til opplevelsesmessige workshops, konserter, foredrag og jamsessions hver sommer i en by som ikke ofte blir knyttet til noe jiddish.

Antisemittisk

For mange har Weimar faktisk en mye mørkere og antisemittisk arv. Byen var viktig for Adolf Hitler, ikke bare fordi den representerte Weimar-republikken, men også som et historisk sentrum for tysk høykultur.

Hitler besøkte Weimar mange ganger, og bodde ofte på Hotel Elephant i sentrum. Bare ti kilometer fra hotellet lå Buchenwald konsentrasjonsleir, hvor over 56.000 mennesker ble utryddet under Holocaust.

Bern viker ikke unna effekten av å være vert for YSW i en slik by.

– Når vi spiller en jamsession på torget foran Hotel Elephant; når folk danser til jiddish musikk der tusenvis av weimarere pleide å rope «Sieg Heil» opp til balkongen der Hitler pleide å stå, så er det noe meningsfylt i det, sier han.