Foto-forbruket
Digitaliseringen av bilder og såkalt mobilknipsing har endret vårt forhold til foto.
Vi lever i en tid da mange har flere bilder på Facebook-veggen enn de har på veggen hjemme i stuen. Bildene vi poster er ofte litt tilfeldige og de forteller om noe vi gjør i en spesiell situasjon. De er tatt i løpet av noen sekunder, og postet i løpet av et minutt. Mange nordmenns fotopraksis ligger veldig langt unna det som var tilfelle for bare en generasjon siden.
Selv har jeg tusenvis av bilder hjemme. De ligger lagret på en harddisk og et par pc-er. Sjelden ser jeg på dem, nesten aldri hender det at jeg studerer dem. Og fordi jeg har så mange av dem, mister de på en måte verdi.
Annonse
Da jeg vokste opp var det vanlig å ha bildene sine plassert i tykke skinnalbum eller i flotte rammer på veggen. Det hendte ganske ofte at vi bladde i albumene. Hver eneste dag så vi på bildene på veggen. Vi hadde et forhold til foto som om bildene fortalte oss noe vi ønsket å legge på minne og ta med oss inn i fremtiden.
Men digitaliseringen av bilder og såkalt mobilknipsing har endret vårt forhold til foto. Vi tar så mange dårlige bilder at vi utvikler et slags forbrukerforhold til bildene. De skal samle «likes» i sosiale medier eller bare lagres på en harddisk.
I denne karusellen er bildekvaliteten underordnet situasjoner vi beskriver som #denfølelsen. Og fordi det svever så mange bilder der ute tar vi oss ikke tid til å studere dem. Kvalitet blir erstattet med mengde. Kanskje vi burde ta litt bedre tid, både til å knipse og til å studere resultatet i etterkant.
