Gir ut en av Norges eldste bøker – den er full av under og tegn
Det klassiske verket handler selvfølgelig om Olav den hellige. Og skandaløst nok har det ikke vært tilgjengelig på moderne bokmål før nå.
Publisert
Sist oppdatert
Skandale. Det var ordet professor Torgrim Titlestad brukte for å beskrive at Den legendariske Olavssaga hadde blitt liggende utilgjengelig for nordmenn flest i flere hundre år. Det skjedde i år 2000, da boken ble utgitt på nynorsk.
Nye 22 år skulle gå før «Den legendariske Olavssaga» ble utgitt på bokmål.
Annonse
– Det begynte med at NRK spilte inn en serie om Olav den hellige. Da ble det klart at flere av tekstene de trengte, rett og slett ikke fantes på bokmål, forteller oversetter Børge Nordbø.
Da tok Saga Bok forlag affære, og Nordbø ble hyrt inn som oversetter fra norrønt. Og nå er den altså utgitt, innbundet i skinn, med vakre illustrasjoner ved Anders Kvåle Rue og med gullsnitt.
Snorre fjernet under og mirakler
Mange nordmenn kjenner historiene om hellige Olavs liv gjennom den islandske høvdingen Snorre og hans kongesagaer. Boken som nå foreligger, er eldre enn denne, og Snorre har trolig hatt denne teksten foran seg da han kompilerte sin saga.
Det mange ikke vet er at den mektige høvdingen fra Island også fjernet en del av det mirakuløse materialet i sin versjon. Altså under og tegn som ble fortalt fra Olavs liv.
– Snorre var mer opptatt av maktspillet og trekk ved Olavssagaen som pekte fram mot sin egen politiske og historiske samtid, forteller filolog Nordbø.
Betyr det at Snorre ikke trodde på fortellingene om mirakler som de eldste sagaene forteller at hellige Olav skal ha utført?
Islendingens ideal
Annonse
For å få svar på det vender vi oss til professor Jon Gunnar Jørgensen ved Universitetet i Oslo. Han er en av landets fremste eksperter på Norrøn poesi og utviklingen av sagalitteraturen, og har skrevet forordet i nyutgivelsen.
– Det er veldig vanskelig å si hva Snorre trodde på og ikke. Det vi kan si er at Snorre kjente til disse historiene. Og så ser vi at han velger å utelate en del av dette materialet, særlig knyttet til Olavs fødsel.
– Hva tror du er grunnen til det?
– Personlig er jeg overbevist om at det er et litterært grep Snorre gjør. Han er mest opptatt av å få fram de miraklene som skjedde i tilknytning til Olavs død.
– Snorres poeng er at Olav søker å etablere et kristent kongedømme. Det var statsidealet i mellomalderen. Og det lykkes han først med gjennom sin martyrdød. Det er Snorre sitt poeng. Og derfor legger han så stor vekt på slaget på Stiklestad og de miraklene som skal ha skjedd i etterkant av det, sier professoren.
Olav som en god og klok kristen
Til forskjell er Den legendariske Olavssaga ikke opptatt av å nedtone fortellinger som med moderne øyne virker fantastiske. I Den legendariske Olavssaga framstilles Olav som en god og klok kristen tvers igjennom. Hans herjinger som viking går mest utover røvere og voldsmenn. Og etter en avgjørende seier nekter Olav å drepe de mektige motstanderne han hadde vunnet over.
– Forfatteren er helt tydelig overbevist om at Olav er en hellig person. Mirakelhistoriene er ment å bygge opp under det poenget. En moderne historiker vil ikke si at dette reelt sett skjedde. Men historikerne på den tiden kunne tillate seg å bruke allegorier for å få fram en sannhet, forklarer professoren.
Annonse
Selv om vi dermed ikke kan vite med sikkerhet hvilke historier som er diktet opp i ettertid og hvilke som er reelle observasjoner fra øyenvitner, mener professoren likevel å kunne dokumentere noe viktig i tilknytning til mirakelfortellingene.
– Det vi kan slå fast med sikkerhet er at troen på Olavs hellighet var reell. Det kan jeg dokumentere. Før Olavs død hadde skaldene i liten grad vært opptatt av under og tegn fra hans liv. Men etter at han døde blir det religiøse veldig framtredende. Det betyr at det må ligge en historisk realitet bak. For Sagaen er skrevet 200 år etter Olavs død, mens skaldene var samtidige sannhetsvitner, poengterer Jørgensen.
Det blir også film
Olavs ry som helgen spredte seg ikke bare til norske fylker, men også til våre naboland. Det ble tydelig da Jørgensen og flere andre som har vært involvert i oversettelsen nylig var i Uppsala for å se med egne øyne det eneste bevarte manuskriptet vi har av «Den legendariske Olavssaga».
– Vi lager en dokumentarfilm som har fått tittelen «Jakten på sagaene», og filmet derfor en del i Uppsala. Det som var utrolig var hvor mye Olav vi fant der. De har St. Olofsgatan, Olofsbron, den vakre statuen på domkirken, og også i kirken i Gamla Uppsala, forteller forlagssjef i Saga Forlag, Bård Titlestad.
Han regner med at filmen vil være ferdig i månedsskiftet november/desember.
