Han har laget steinalderspråk for HBO. Nå blir han Norges fremste bibeloversetter

– Jeg føler meg veldig på rett plass, sier Julian Kirkeby Lysvik.

Han skulle egentlig bare bestille en bok på nettsiden til Bibelselskapet da han følte en sterk tilskyndelse til å sende en åpen søknad om jobb.

Det viste seg at stillingen som seniorrådgiver for bibeloversettelse straks var ledig, og generalsekretæren sendte melding om at han håpet at Lysvik ville søke på den.

– Det er sjelden jeg har følt meg så konkret ledet, sier 32-åringen.

Konstruerte et steinalderspråk

Interessen for språk ble tent da han leste Ringenes Herre av Tolkien som barn. Nå har Lysvik doktorgrad i lingvistikk fra Universitetet i Oslo.

Lidenskapen har også ledet ham til HBO, et amerikansk selskap som tilbyr digital-TV. Der konstruerte han, som en av tre språkforskere, et steinalderspråk til serien Beforeigners.

I andre sesong fikk han spørsmål om han kjente noen som kunne hebraisk. Åpningsscenen var satt til London og en jødisk familie som ba aftenbønn. Han tilbød seg selv.

– Sammen med en kontakt i det jiddiske miljøet laget vi en så tidsriktig hebraisk som mulig, sier Lysvik.

Men nå foregriper vi.

Sendt på leir

Lysvik vokste opp i Kvæfjord utenfor Harstad. Oppveksten hans var flettet sammen med aktivitetene i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag i regionen. Han ble sendt på alt som var av leirer fra han var 12 år til han var ferdig med videregående. Det oppsummerer han som en fantastisk tid.

– Det var et godt miljø med en grundig teologisk forkynnelse som ga meg påfyll og et holdepunkt i livet.

Etter videregående reiste 19-åringen til Bibelskolen i Grimstad, noe som også fikk stor betydning. Her traff han kona si og han besøkte Israel.

– Jeg fikk en fascinasjon for språket, sier han.

Studerte lydlære i England

Lysvik begynte på lingvistikk og språkvitenskap og var i Israel på språkskole i et halvt år. Det ble snart klart for ham at han skulle ta hebraisk som fag. Han endte opp med både bibelhebraisk og nyhebraisk på Universitetet i Oslo.

Etter bryllupet i 2014 reiste ekteparet til England der Lysvik tok en fordypning i fonetikk og fonologi. Det første er lydlære, mens det andre handler om hvordan lyder fungerer i språk.

– Godt tatt i mot og inkludert

Utenlandsoppholdet ble mer enn språklære. Mens de bodde i Oslo, hadde ekteparet vært aktive i Storsalen, en menighet innenfor Normisjon og Den norske kirke. I England ble de med i en baptistisk sammenheng. I dag har de funnet sitt åndelige hjem i Oslo Kristne Senter.

– Der følte vi at vi ble godt tatt i mot og inkludert, sier Lysvik.

– Det var et spennende sprang?

– De ulike kirkene har forskjellige uttrykk. Det er ikke det at teologi ikke er viktig, men til syvende og sist handler det om hvor en finner et hjem og hvor en kan se liv bli forvandlet, svarer Lysvik.

– Tydelig på tro

Den nye bibeloversetteren vil kunne bruke sin tro og sitt engasjement i jobben.

– Jeg er veldig tydelig på min tro og hva jeg står for og har samtidig en veldig akademisk bakgrunn.

Lysvik sier det er en fin kombinasjon i stillingen som bibeloversetter.

– Jeg tror at Bibelen er Guds ord og at den er en enhetlig historie som forkynner om Jesus.

Generalsekretær Øyvind Haraldseid opplever Lysvik som et friskt pust.

– Med Julian får vi både god kontinuitet og nødvendig videreutvikling av vårt arbeid med bibeloversettelse, sier han.

Nær grunnteksten

Lingvisten selv er tydelig på at en bør nærme seg gudsordet ved hjelp av vitenskapelige prinsipper.

Han tror de fleste ønsker en oversettelse som ligger så nær grunnteksten som mulig, uten «overforklaring».

– Det er ikke sånn at de gamle oversettelsene er feil, det er bare nye oversettelsestanker som rår, presiserer han.

I praksis betyr det at man søker å formidle Bibelen «slik den formidler seg selv».

– Det betyr iblant å la ting som er fremmede være fremmede og ikke være redd for det, forklarer han.

Israelsfolket levde i bronsealderen

Bibeloversetteren peker på at israelsfolket levde i Midtøsten i bronsealderen, med andre kulturelle rammer enn oss.

Han viser til renhetsforskriftene i Mosebøkene som et eksempel på forskjellene, og sier de er både fysiske, moralske og knyttet til mat.

– Vi må våge å takle denne type kategorier på deres egne premisser og formidle det på en god måte.

Forstår i fellesskap

Uansett hvor gode oversettelsene er, så trengs det mennesker som kan mye om Bibelen og er flinke til å lese, utlegge og forstå. Det mener Lysvik det er mange av her til lands: i prester, pastorer og lekfolk.

– Bibelen kan stå alene, men vi forstår den i fellesskap, avslutter han.