– Han likte talerstolen, kanskje mer enn noe annet, til og med kvinner

4. april 1968 ble Martin Luther King jr. skutt og drept i Memphis i Tenesse.

Da hadde baptispatoren i tretten år – siden han som 26-åring ledet en busstreik for svarte i Montgomery i Alabama – vært en frontfigur for likestilling mellom svarte og hvite i USA.

«Hans død satte landet i brann», skriver forfatter Jonathan Eig i biografien som nylig ble tildelt den prestisjetunge Pulitzerprisen.

«Memphis brant. Detroit brant. Washington D.C. brant. Over hundre byer brant. Utallige svarte døde. Over ti tusen ble arrestert», oppsummerer Eig.

Han presenterer Martin Luther King som en helt – og som et forbilde. Men han skjuler ikke pastoren, familiefaren og aktivistens feil og mangler.

– Jeg var redd for at mange ville si, «Nei, jeg vil ikke lese den. Jeg vil ikke vite om hans privatliv eller hans mentale problemer», men det motsatte har skjedd, forteller Eig til Dagen.

Han kommer selv fra Brooklyn utenfor New York og har jobbet som journalist i en rekke store aviser. Men har de siste årene først og fremst skrevet biografier – blant annet en om bokseren Muhammad Ali som også er utgitt på norsk.

Slet med søvn og depresjoner

Jonathan Eig mener det ærlige portrettet av Martin Luther King jr. gjør det enklere for leserne å kjenne seg igjen i historien.

– Folk har kommet til meg i tårer og sagt at de er så glade for at han var et ekte menneske, sier Eig og viser til lesere som har kjent seg deprimerte og som finner trøst i at også Martin Luther King jr. hadde utfordringer med sin mentale helse.

Dette siste skriver Eig mye om. Han forteller om gjentatte episoder hvor Martin Luther King helt utmattet og nedkjørt legger seg inn på et sykehus – som natten før han får beskjed om at han vil tildeles Nobels fredspris.

Også enken etter Martin Luther King, Coretta, forteller om dette i sin bok om mannen. Der går det tydelig fram at han slet med å sove og trengte sovepiller.

– Men vi hadde nok ikke vokabularet til å snakke om dette tidligere. Nå forstår vi at han slet med depresjoner, men den gang ble det bare kalt å være utmattet, sier Eig.

Plagierte andre forfattere

Men en ting er å slåss med depresjoner. Langt mer utfordrende på et moralsk plan er fortellinger om plagiat og utroskap.

Det ble først kjent etter Kings død at han hadde plagiert andre forfattere – både når han skrev sin teologiske doktorgrad og når han senere utga bøker.

Ryktene om at han var utro mot kona Coretta – som han fikk fire barn med – gikk i hans levetid. FBI overvåket ham på ulikt vis, begrunnet i en mistanke om at han var kommunist, og hans sidesprang ble da fanget opp på bånd.

Informasjonen ble gitt til en rekke medier – som ikke satte noe på trykk.

– Det ville jo aldri skjedd i dag. Men den gang valgte mediene å være tilbakeholdne, påpeker Eig.

Rett før King skulle til Norge for å motta Nobels fredspris ble han tilsendt en pakke med opptak fra diverse hotellrom der han hadde hatt sex med andre enn sin kone. I et falskt vedlagt brev ble det påstått at han «var en stor byrde for alle oss svarte». Brevet ble avsluttet slik:

«King, det er bare en ting igjen for deg å gjøre. Du vet hva det er. Du har bare trettifire dager … Du er ferdig. Det er bare én vei ut for deg. Det er best at du tar den før nasjonen får vite om ditt skitne, abnorme hykleri».

Var det en oppfordring om å ta selvmord?

Mange elskerinner

– Det er korrekt at han var utro mot kona. Det var ikke noe FBI fant opp, og jeg snakket med venner av ham som fortalte at han hadde elskerinner og også et langvarig forhold til Dorothy Cotton, sier Jonathan Eig.

Likevel bruker han ikke mye plass på å gå inn i detaljer knyttet til disse sidesprangene – som kan ha involvert flere titalls kvinner.

– Jeg vil ikke at noen skal tro at jeg prøver å lage sensasjon ut av det seksuelle, eller at jeg var på jakt etter overskrifter. Men jeg ville gi en korrekt beskrivelse, sier Eig.

I sine ulike avsnitt om Kings sidesprang prøver han også å vise hvor problematisk FBI opptrådte. Antakelig var det på bakgrunn av overvåkingen at J. Edgar Hoover, den mektige lederen av FBI, uttalte høsten 1963 at baptistpastoren var USAs «mest notoriske løgner».

– Men jeg ville også vise hvor trist og ensom han var. Det at han trengte disse kvinnene sier jo noe om hans sinnstilstand.

Uten troverdighet?

For FBI var håpet at King ville miste all troverdighet i kampen for svartes rettigheter hvis sidesprangene hans ble kjent. Jonathan Eig mener at det ofte er slik at vi mennesker jakter på en feil eller svakhet ved en fremstående person for å få dem ned fra pidestallen.

– Hvis vi krever det perfekte, da kan vi ikke ha noen helter eller profeter. De er mennesker, og de kommer til å gjøre tabber og feil, sier Eig.

I innledningen til biografien skriver han at målet er å «skildre den virkelige King for leseren, løfte ham ut av helgenbiografiens tåkedis».

– Men ditt perspektiv er at King gjorde så mye godt og viktig som frontfigur for borgerrettsbevegelsen at vi ikke bør bruke svakhetene fra privatlivet hans til å ødelegge det?

– ja, det stemmer. Jeg tror også at leserne er så sofistikerte at de vil konkludere slik, sier Eig.

Hans inntrykk er at mange lesere holder fast på at King, til tross feil og mangler, var en ufattelig heroisk person som opptrådte prinsippfast og som var forpliktet på den kristne troen.

Dobbel outsider

– Jeg er en outsider som jøde. Og jeg er en outsider som hvit. Det gjorde at jeg måtte lære mye og spørre mye om hjelp, sier Jonathan Eig om utfordringen knyttet til å skrive en biografi om en svart baptistpastor.

Samtidig mener han at det gjorde ham mer objektiv.

– Jeg var sammen med en biskop i New York som sa: «Når du sier at det som mest påvirket Martin Luther King var Jesus, blir jeg alltid så begeistret, for som en hvit, jødisk journalist må du jo virkelig tror det».

Og Eig er ikke i tvil om at Martin Luther King først og fremst var motivert av sin kristne tro.

– Vi er ikke så komfortable til å snakke om tro i dag. Når folk i dag sier at de først og fremst er motivert av troen sin, vil mange tenke at man står overfor en skurk, sier Eig.

Slik var det imidlertid ikke da Martin Luther King på 50-tallet valgte å bli pastor.

– Den gang var det nok mange som tenkte at King, nettopp som en «mann av Gud», fortjente å bli lyttet til.

250 000 tilhørere i Washington

I dag er Martin Luther King jr. kanskje aller mest kjent for talene sine – og særlig ordene «I have a dream» som ljomet utover ordene Washington D. C. 28. august 1963. 250.000 mennesker hørte talen hans.

– Han likte talerstolen. Jeg tror han virkelig likte å tale, kanskje mer enn noe annet, til og med kvinner. Han var gladest når han talte, sier Jonathan Eig med et litt lurt smil.

Han talte også mye. Først og fremst i menighetene hvor han var pastor, men også som gjestepredikant i en rekke andre menigheter – og på store folkemøter.

I 1957 beklaget han i en rapport til sin menighet at han «hadde stått på prekestolen bare tretti søndager i løpet av de siste femtito ukene».

Årsaken var mye reising. Som frontperson i år etter år for svartes rettigheter, ledet han mange protestaksjoner rundt i USA. De førte til at han til sammen ble arrestert hele 29 ganger.

Men først og fremst så han på seg selv som predikant.

– Han tenkte at oppgaven hans først og fremst var å være pastor. Og hans aktivisme vokste ut av den rollen.

Mye nytt stoff

Det har blitt skrevet mange titalls bøker om Martin Luther King jr. siden han døde. Noen har handlet om kampen hans mot segregeringen av svarte og hvite i USA. Andre har gransket privatlivet hans. Hans plagiering og utroskap ble avslørt for lenge siden.

Da Jonathan Eig gikk i gang for med sitt bokprosjekt var han spent på om han ville finne noe nytt stoff. Han ble positivt overrasket.

– Det var mye materiale som først er blitt kjent i de senere år, sier Eig som gravde fram en rekke rapporter og brev i ulike arkiver, inkludert hemmeligstemplet informasjon fra FBI som ble frigitt.

I tillegg gikk han i gang å snakke med hundrevis av mennesker som hadde opplevd King på nært hold. En av disse, artisten Harry Belafonte, var en nær venn av King og døde 96 år gammel i 2023, etter at boken var ferdigstilt.

– Faren til Martin Luther King hadde skrevet en selvbiografi som aldri var blitt publisert. Den var jeg den første som fikk lese, forteller Eig.

Ble ryktet hans reddet av drapet?

De siste årene før han ble skutt og drept var tøffe for Martin Luther King jr.

Han ble mektig upopulær i en del kretser ved å komme med skarp kritikk av Vietnamkrigen. Aksjonene han ledet i Chicago hadde liten effekt – men førte til mye vold. Det virker som om stadig flere svarte avviste Kings forpliktelse på ikkevold.

– Var det drapet på ham i Memphis som reddet hans posisjon?

– Ja, det er noe sant i det. Noen av vennene hans mente at han hadde mistet mye innflytelse, og det var uklart hvordan kampen ville fortsette. Da han ble drept, var det nok mange som følte at han ble en martyr med en stemme som kunne tale for evig, sier Eig.

Samtidig mener Eig at det er umulig å vite hva som ville skjedd hvis King hadde fortsatt å leve. Teoretisk kunne han i dag vært iblant oss, 95 år gammel.

– Kanskje ville de stadig sterkere protestene mot Vietnamkrigen igjen gjort ham til en helt. Kanskje ville han forsøkt å bli folkevalgt eller valgt en ny karriere som president for et universitet. Vi vet ikke, men jeg skulle jo ønske at han hadde fått et langt liv, sier Jonathan Eig.