Han ville ikke åpnet opp for tungetale på NRK-gudstjenesten

Sten Sørensen og Jarle Waldemar er aktuelle med boka «Den Hellige Ånd i vår tid». Sørensen er pastor i Misjonskirken i Stavanger, Waldemar er pastor i Filadelfiakirken Drammen og NRK-pastor. Begge skriver bøker og har mye til felles.

– Vi er fra to ulike kirkesamfunn og representerer to ulike generasjoner. Det har vært meningsfylt å jobbe sammen, oppsummerer Waldemar.

Sørensen håper boka kan inspirere til å søke mer av Ånden.

– Vi trenger Den Hellige Ånds fylde for å stå imot det sekulære presset som kommer utenfra. Verden ønsker å prege oss. Motsvaret er å bli fylt med Ånden. Det vil gi oss frimodighet, trygghet og glede i tjenesten, legger han til.

Han opplever at de to har utfylt hverandre på en god måte i skriveprosessen.

Relevant eller åpen?

I boka skriver de blant annet om «å være relevant eller åpen for Ånden».

– Er det et enten eller?

– Vi tenker at det er et både og, sier Waldemar.

Pinsepastoren frykter at norske kirker er mer opptatt av å bli godt likt enn av å gi Den Hellige Ånd rom. Når møtet har en varighet på rundt 90 minutter, er det heller ikke så mye tid til å la Ånden få komme til.

De to pastorene tar til orde for at «åpenbaringsgaver», som tungetale, profeti og bønn for syke, har en plass også i dagens gudstjenester. Her praktiseres det ulikt i kirkelandskapet og blant pinsevennene. I noen menigheter blir disse gavene praktisert i smågrupper og på bønnemøter, men ikke på menighetens storsamling.

– Jeg vet at større kirker velger å si at disse gavene skal praktiseres i mindre sammenhenger, men da mister vi noe av det karismatiske ved troen. Om man slutter å gi rom for åndens gaver i det offentlige rom, kan det påvirke også de mindre fellesskapene. Da kan det «visne» litt, sier Waldemar.

– Hvor vanlig er det med tungetale i norske pinsemenigheter?

– Det er nok ganske sammensatt. Jeg fornemmer at det er mindre vanlig i større kirker på Østlandet enn i små menigheter i bibelbeltet.

TV-gudstjenester

Filadelfiakirken Drammen er en av seks menigheter som er med i NRKs direktesendte TV-gudstjenester. Tidligere har NRK sendt direktesendte TV-gudstjenester i høytider, men fra i fjor høst skjer det hver søndag.

– Kunne det vært tungetale på en NRK-gudstjeneste?

– Det tror jeg ikke. Om noen får en tunge i Filadelfia Drammen, går man først fram til møteleder for å avklare om budskapet skal fram. Man kan ikke lenger bare sprette opp.

Waldemar viser til at NRK-gudstjenesten er nøye planlagt minutt for minutt og at det ikke er rom for spontane innslag.

– Det utelukker imidlertid ikke at det kan være profetisk tale i bønnen, men det er «pakket inn» på en litt annen måte.

I boka skriver de at det er uklokt å bruke ord som «Så sier Herren!» når man heller kan si at «jeg har lyst til å dele noe jeg opplever som viktig». Alternativt kan man også si: «Jeg kjenner en fornemmelse av at Gud ønsker å si...»

«Det gjør at man ikke tar for store ord i sin munn og skaper et rom for at man ikke har grepet alt,» skriver de.

Over kulturen

Waldemar opplever at kristne har blitt mer kulturåpne. Det gjelder også pinsevenner. Tidligere var for eksempel dans og kino forbundet med synd.

«Vårt oppdrag er verken å være i eller mot kulturen, men heller over den. Slik at vi med Kristi hjelp kan være Hans vitner og etterfølgere som påvirker og forandrer verden vi lever i med Guds standard og Guds evangelium,» skriver de.

20 til 40

Når det gjelder gudstjenesten, og ikke minst musikken, så mener både Sørensen og Waldemar at premissene for det som skjer, bør rettes inn mot aldersgruppen 20 til 40 år.

Selv er Waldermar pastor i en flergenerasjonskirke for mennesker i alderen 0 til 100 år. Han opplever at de fleste besteforeldre er takknemlige når det kommer unge på gudstjenesten.

– Det er viktigere enn at de skal ha sin musikkstil. Men kommer du til en kirke der gjennomsnittsalderen er 75 år, er det ikke like lett å legge til rette for unge. Vi må hele tiden justere oss, og det er viktig at vi er rause, sier han.

Grunnen til at gudstjenesten bør sikte seg inn mot de unge begrunner de slik: De som er passert 60 år er allerede «godt frelst» og har som oftest innarbeidet gode livsrutiner med hensyn til gudstjenesteliv. Slik er det ikke for dem mellom 20 og 40 år.

Kontroversielle tema

Kontroversielle tema som kan skape splid, hører ikke hjemme på talerstolen søndag formiddag, mener de to forfatterne.

– Jeg har flere ganger berørt endetiden, som kan være et kontroversielt tema, men jeg vil heller ta opp tema som berører politikk og samliv på egne temakvelder eller i en podkast, sier Waldemar til Dagen.

To ganger i måneden gir Filadelfiakirken Drammen ut en podkast med tittelen «Troen og livet». Der gir de rom for tvil og undring og spørsmål.

Etter at tidligere lovsangsleder Per Søetorp var gjest i podkasten, ble det arrangert en temakveld der Søetorp var med. I et intervju med Dagen om arrangementet, sa Waldemar at slike temakvelder kan være gode supplement til forkynnelsen i gudstjenestene.

– Men på en gudstjeneste vil jeg heller male Jesus enn å svare på spørsmål vi er uenige om, sier han.

I feil retning

Både Waldemar og Sørensen tror at hvis menighetene ikke tar opp kontroversielle tema, så vil samfunnets verdier i viktige spørsmål ta over og lede menigheten i feil retning. Behovet for å bekjenne synd og få tilgivelse står også i fare for å viskes ut, tror de.

– Etter temakvelden med Søetorp fikk jeg flere tilbakemeldinger fra pastorer som sa: «at du tør». Men vi må være ærlige om tro og liv og våge samtalen om det som er vanskelig. Så vet vi også at der er emner som vil skape splid dersom vi berører dem. Også det må vi snakke ærlig om, sier Waldemar.

Pastor Åge Åleskjær hevder å ha talt i tunger på språk han ikke kan