Hauge som entreprenør og inspirator

Hauge School of Management er avdelingen for økonomiutdanning ved NLA høgskolen. Ansatte forskere har ved 250-årsjubileet for Hans Nielsen Hauges fødsel utgitt en artikkelsamling på engelsk.

Boka er velegnet til å gi en internasjonal leserkrets innføring i hvordan Hauges pionervirksomhet ga rike frukter, både religiøst, industrielt, sosialt og politisk. Boka har forord av statsminister Erna Solberg og etterord av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik! De fremhever Hauge som en av de viktigste personene som skapte grunnlaget for det moderne Norge.

I boka blir arven fra Hauge omtalt i elleve kapitler. Bokas redaktører Ola Grytten Honningdal og Truls Liland har selv viktige artikler i boka. Andre bidragsytere er John A. Hunnes, Bruce R. Dalgaard, Magne Supphellen, Cathrine Borgen, Victoriia Koilo og Kjell Bjørn Minde.

Kristen omvendelse

25 år gammel opplevde Hauge en gjennomgripende kristen omvendelse. Han ønsket å vekke mennesker til personlig tro på Kristus. Men troen skulle gi seg utslag i tjeneste for medmennesker og samfunnet. Hauge ville gi folk arbeidsmuligheter, utdanning og forutsetninger for et bedre liv.

Boka gir en god fremstilling av hvor omfattende Hauges entreprenørskap var. Selv startet han omtrent 30 virksomheter, men han medvirket direkte eller indirekte til etablering av omkring 150 foretak av ulik karakter. Det er anslått at han og hans etterfølgere skapte mellom 7000 og 8000 arbeidsplasser i tidsrommet fra 1801 til 1828.

Kvinner som ledere

Truls Liland får fram hvordan Hauge med bibelsk begrunnelse betraktet bedriftslederen som en tjener for de ansatte og for samfunnet. Mange av Hauges tiltak ga arbeid til mennesker med funksjonshemning. Og han tok i bruk kvinner som ledere, noe som på den tiden var meget sjelden.

Ansatte fikk god lønn og gode arbeidsforhold. Hauges kallsetikk var en del av den pietistiske bevegelsen, som la vekt på personlig initiativ og ansvar, faglig kunnskap, rettferdighet og nestekjærlighet.

Stor innflytelse

Hauge fikk mange tilhengere, og haugianerne fikk stor innflytelse også på norsk politikk. Nå er det ikke enkelt å fastsette nøyaktig hvem som var haugianere. For det ble aldri ført noen medlemsprotokoll.

Kjell Bjørn Minde er kommet til at 73 var valgt som representanter eller vararepresentanter til Stortinget, og at 60 av disse tok plass på Stortinget i perioden 1814–1910. Mer enn tre av fire av haugianerne på Stortinget kom fra de seks fylkene Sør-Trøndelag, Oppland, Sogn og Fjordane, Rogaland, Møre og Romsdal og Vest-Agder.

Inspirasjonskilde

Det er interessant å se at flere artikler i boka viser til Finn Wiig Sjursen og hans Hauge-arkiv. Sjursen spilte en viktig rolle ved starten av NLA, blant annet som nestformann i styret og siden som ansatt i administrasjonen. At hans dokumentasjon om Hauge og haugianismen er kommet til anvendelse ved en NLA-avdeling som bærer Hauges navn, ville ha gledet Sjursen stort.

Hauges entreprenørskap er aktuelt som inspirasjonskilde i vår egen tid. Lenge har maksimal profitt vært en dominerende målsetting for mye industri- og forretningsvirksomhet. I mange land har omsorgen for de ansatte og hensynet til en bærekraftig utnyttelse av naturen kommet i annen rekke.

Nå har klimaendring, forurensning, gjenbruk og energisparing blitt aktuelle temaer. Her kan Hauge presenteres som en inspirator til nytenkning. Den engelskspråklige boka om Hans Nielsen Hauges entreprenørskap er en utmerket gave å gi fra norske bedrifter til internasjonale samarbeidspartnere – og som privat gave til interesserte.

Varm takk til NLA og de ansatte bidragsyterne for godt arbeid i Hauges ånd.