OSLO: Professor Jorun Økland forteller et fullsatt Litteraturhus om oversettelsesarbeidet bak Bibelen 2024.

Her lanserer de den nye Bibelen

– Målet har vært å bruke det norske ordet som ligger tettest opp til grunnteksten, men det er ikke alltid mulig, sier språkekspert.

Publisert Sist oppdatert

Bibel, bibel og bibel. Programmet på Litteraturhuset i Oslos storstue, Wergeland-salen, handler onsdag kveld bare om én ting.

Det vrimler av mennesker som er spent på hva den nye revisjonen, Bibelen 2024, har å by på.

– Vi er jo kristne, så det er litt stas, sier Robin Kålås (25) som har møtt opp.

– Veldig fornøyd

Noen timer før det braker løs, møter Dagen generalsekretær Øyvind Haraldseid på Bibelselskapets kontorlokaler som er pyntet med ballonger.

BIBELSELSKAPET: Det er god stemning på kontoret til Bibelselskapet da de slipper Bibelen 2024.

Folk er både lettet og glad. Det er god stemning i gangene.

– Det er veldig godt at dagen er her. Det er en god opplevelse og vi er veldig fornøyd med arbeidet, sier han.

Senere på dagen braker det løs på Litteraturhuset der det bogner av bibler.

BIBLER: På Litteraturhuset i Oslo bognet det av bibler.

Det strømmer til med folk.

Og det er kort mellom kristen-profilene som har møtt opp.

To av dem som har tatt turen er kjæresteparet Thea Orset (25) og Robin Kålås (25).

OSLO: Thea Orset (25) og Robin Kålås (25) er spente på den nye bibelen.

– Jeg studerer design og er veldig spent på den nye Bibelen, som skiller seg veldig ut. De har både plukket opp noe fra «bedehus-looken» og tatt inn noe moderne, sier Orset og legger til:

– Jeg håper jeg får være med neste gang de skal designe en bibel.

BIBELEN 2024: Folkebibelen har et utpreget og nytt design.

Kålås sier han synes det er spennende at forlaget oppdaterer oversettelsen fra 2011 for å komme nærmere grunnteksten.

– Det et litt kult, sier han.

– Ikke gammel på norsk

Kvelden åpner med at generalsekretær Haraldseid forteller om den historiske bakgrunnen som har ledet opp til den nye revisjonen.

– Bibelen er en gammel bok, men den er ikke så gammel på norsk, sier han.

HARALDSEID: Øyvind Haraldseid er generalsekretær i Bibelselskapet.

I 1904 kom nemlig den første Bibelen som brøt med det danske språket.

Og i dag gir Bibelselskapet for åttende gang ut en utgave av boken (se forklaring i faktaboks)

Det norske bibelselskaps historie

Det Norske Bibelselskap ble stiftet 26. mai 1816 som en del av en internasjonale bevegelse for å gjøre Bibelen tilgjengelig for alle.

Historiske oversettelser

• De første utgavene fra selskapet var på dansk. Først i 1904 kom en oversettelse som brøt med det danske språket, skriver Bibelselskapet.

• Deretter kom en ny oversettelse i 1930 og siden i 1978 – med revisjon i 1985.

• I 2005 ga selskapet ut en ny utgave av Det nye testamentet. De trykte opp nye Bibler som kombinerte Det gamle testamente fra 1978/85-versjonen med Det nye testamentet fra 2005.

• I 2011 slo selskapet igjen til og ga ut en ny oversettelse som lå tettere på grunnspråket. Den besto av en revisjon av Det nye testamentet fra 2005 og en ny oversettelse av Det gamle testamente fra 1978/85.

Nynorsk-utgaver

• Hele Bibelen kom på nynorsk først i 1921, og siden i 1938, 1978/1985 og 2011.

Bibelen 2024

• Bibelen 2024 er en revisjon av 2011 utgaven. Boken blir den åttende lanseringen selskapet har av en norsk bibel.

• For første gang i historien følger en av utgavene den katolske kanon.

Konkurrerende bibeloversettelser

I Norge er det fire selskap som har oversatt bibler.

Det Norske Bibelselskap er den største på markedet, men man har også:

• Norsk Bibel som ligger under Forlagshuset Lunde, som sist ga ut en revidert bibel i 2007.

• Bibelen fra forlaget Press 2023, oversatt av Kjell Arild Pollestad i fjor.

• Bibelen Guds Ord gitt ut av Hermon Forlag i 2007.

Kilde: Wikipedia og Bibelselskapet

Første bibel med katolsk kanon

Deretter tar forlagssjef Arne Christian Konradsen ordet og forteller om designet. Bibelen 2024 kommer i 17 ulike utgaver, delt i to hovedkategorier, forklarer han.

OSLO: Forlagssjefen Arne Christian Konradsen på Litteraturhuset i Oslo.

Den første er klassiske utgaver med kalveskinn, gull, tynnpapir, fotnoter og register. Og den andre er mer moderne utgaver med ryddede sider, marmor-mønstret tynnpapir og kunst fra Edvard Munch.

Når bøkene ruller ut til de store bokhandlerne i morgen, håper de at kunder over hele landet er klare til å varme opp bankkortene sine og kaste seg over dem.

– Det er mulig å kjøpe en bibel utenfor her nå. Nei, vent, dere må kjøpe en bibel. Hilsen Jesus sitt forlag, sier forlagssjefen til latter fra salen.

Historisk utgave

– Denne lanseringen har et historisk sus over seg, sier også Konradsen.

For første gang gir Bibelselskapet nemlig ut en utgave som følger den katolske kanon.

– Det er vi veldig stolte over, sier han.

Der de evangelisk-lutherske kirkene har et mer sparsommelig utvalg av tekster i sin bibel, har katolikkene holdt fast på de sju deuteorkanoniske skriftene.

Blant dem finner man skrifter som Visdommens bok og de to makabeerbøkene.

– Språket oppdaterer seg

Arbeidet mot en ny revisjon startet etter at forlaget mottok en rekke tilbakemeldinger på oversettelsen de gav ut i 2011. Prester, forkynnere, professorer og helt vanlige lesere engasjerte seg.

Lederen for utvalget med ansvar for oversettelsen, Jorun Økland, tar ordet. Hun forteller hvorfor de allerede nå slår til igjen, bare 13 år etter forrige gang de lanserte en bibel.

– Bibelen må oppdateres med jevne mellomrom, fordi språket oppdaterer seg.

– Målet har vært å bruke det norske ordet som ligger tettest opp til grunnteksten, men det er ikke alltid mulig, medgir hun.

PROFESSOR: Jorun Økland er professor ved Universitetet i Oslo og har spesialisert seg på Paulusbrevene.

Da teksten var klar i fjor, hadde oversetterne tatt flere kontroversielle valg.

Der det i grunnteksten står bror, står det nå flere stederbror og søster. Det har vakt reaksjoner.

– Det har vært et mål å bruke kjønnsinkluderende språk. Det vil si et språk som ikke tilslører kjønnsinkluderende trekk i kildeteksten, forteller Økland til en nærmest fullsatt sal.

Hun forklarer også hvorfor Ordet i åpningen av Evangeliet etter Johannes ikke lenger blir menneske, men kjøtt.

Hun peker på at det tidligere har blitt oversatt ulikt forskjellige steder, noe som har skapt forvirring. Og på at ordet kjøtt er viktig i den nytestamentlige tanken om forsoningen i nattverden – der man ifølge forfatterne spiser Jesu kjøtt.

– Og da må man nesten bruke et så rått og brutalt ord for at det skal komme fram, sier hun.

«Jødene» eller «de jødiske lederne»?

I lys av de kontroversielle endringene har Bibelselskapet opplevd stemmer som mener at de nærmest tilslører grunnteksten.

Og i forkant bibel-slippen fortalte Julian K. Lysvik om opplevelsen til Dagen. Han leder Bibelselskapets arbeid med oversettelse, men ble ansatt etter at den nye revisjonen var ferdig.

Lysvik sier det er viktig at man har en åpen samtale om oversettelse. Og er glad for at den har engasjert.

– Helt ærlig synes jeg det er litt spennende å stå i, sier han.

OSLO: Julian K. Lysvik sier han synes det har vært spennende med alle diskusjonene om den nye revisjonen.

Samtidig synes han de i noen tilfeller blir tillagt meninger de ikke har, særlig i debatten om oversettelsen av ordet «jøde».

Det vakte sterke reaksjoner at den nye revisjonen noen steder i Evangeliet etter Johannes oversatte ord-paret hoi ioudaioi med «de jødiske lederne». Rent leksikalsk betyr det nemlig bare «jødene».

Selv om det ble kjent allerede i 2022, blusset debatten opp igjen i lys av krigen som brøt ut i Midtøsten i høst.

– Det er uheldig når vi blir fremstilt som at vi har intensjoner om å gjøre Bibelen mer spiselig eller politisk korrekt, sier han og legger til:

– Det å bli tillagt meninger er det ingen som liker.

Powered by Labrador CMS