Hun står midt oppe i Bieber-hysteriet
Tenåringsjenter med Bieber-forelskelse har frarøvet Elisabeth Norheim nattesøvnen.
Tirsdag kommer verdens desidert største tenåringsidol Justin Bieber til Norge. Midt i kaoset står misjonærbarn, avholdskvinne og pressesjef Elisabeth Nor heim.
- Det er innmari hektisk, sukker Norheim med påfølgende latter.
Atomic, hvor hun jobber som presseansvarlig, står som arrangør for tre konserter med tenåringsfenomenet Justin Bieber kommende uke. Opp mot 65.000 billetter er solgt, hovedsaklig til hysteriske fjortiser.
Samtidig kjemper Norheim kamper mot rasisme, ordbruk, alkohol og barnevogner. Så selv om hun bruker nesten en halvtime på å sminke seg før fotosesjonen, må man tro henne på at tiden er knapp.
Ber om at Bieber-fansen skal bli kristne
Det er én uke til Bieber holder sin første konsert på Telenor Arena på Fornebu (tirsdag 16. april). På en kaffebar ved Egertorget i Oslo, innrømmer presseansvarlig at hun ikke selv er noen « belieber», av wikipedia definert som en « fanatisk tilhenger av Justin Bieber».
- Hehe! Jeg har ingen favorittlåt. Jeg hører ikke på ham, ler hun med et stort smil.
I mai i år var Bieber var i Norge for første gang. Da ble det kaos. Politi, arrangør, vaktselskap og Den norske opera var ikke forberedt på hvordan så mange tenåringsjenter ville agere eller reagere. 49 ble skadet og 19 personer sendt til sykehus. Det var ikke Atomic som arrangerte konserten den gang, men Norheim mener man nå har lært. Mer enn 1.000 politi, vektere og helsepersonell vil gjøre sitt for at alt går godt denne gang.
- Dette arrangementet er på størrelse med Melodi Grand Prix, internasjonal finale. Men publikummet til Bieber er ikke like lyttende til ordensmakten. Men vi er godt forberedt.
Det Norheim ikke var like forberedt på var meldingene som fortvilte beliebers har sendt henne og Atomic. Når konserten er utsolgt og man ikke har fått seg billett, tyr Bieber-fansen til mer ekstreme midler enn andre fans. Ungjenter brukte historier om sykdom, selvskading, depresjon og selvmordstanker for å få seg en billett. Atomic så seg nødt til å koble inn barnevern, politi og Røde Kors i de mest ekstreme tilfellene.
- Jeg sov nesten ikke på en uke når dette stod på. Jeg var ordentlig bekymret for enkelte av disse. Som mor og medmenneske opplevde jeg brevene som en voldsom påkjenning, og jeg har aldri opplevde lignende tilbakemeldinger i jobbsammenheng. Flere av oss i Atomic svarte personlig på meldingene, noe som jo er mer enn man kan forvente av en konsertarrangør. Men vi kunne ikke forholde oss iskaldt til det. Ofte handlet det bare om å bli sett. Når de fikk en personlig mail fra oss betydde det mye, sier hun.
- Man oppfordres jo til å holde et øye med hverandre, om å bry seg. Så dette kostet oss lite å gjøre.
Norheim snakker fort og mye. Enkelte ganger brytes tonen over i nordnorsk. Fra hun var fire til hun var seksten år bodde hun i Mo I Rana. Før det var det Etiopia som gjaldt, der hun ble adoptert av en misjonærfamilie.
Men litt mer om Bieber.
Hvorfor er han så stor? Hvorfor dette hysteriet? Eller var det slik med Elvis og Beatles også?
Norheim har tenkt mye på det. Hun forteller at mye er likt, men mye er også forskjellig. I forhold til folketallet er Bieber veldig populær i Norge. Det er derfor CNN og BBC lager reportasjer om Bieber-feber.
- Men noe av det som er annerledes er internett og spesielt sosiale medier. Da jeg var tenåring kunne jeg ikke dyrke idolene mine på samme måte som nå, 24 timer i døgnet. Pat Sharp kom på tv én gang i uken. Det gledet jeg meg til. Det samme gjorde Vidar Lønn Arnesen med Ti i Skuddet på radio. I mellomtiden fant man på andre ting.
Bieber kan man følge kontinuerlig, hver dag, gjennom blogger og nettsider.
Du kan som fan av Bieber vite hvor han er til enhver tid og vite hva han holder på med. Før måtte man vente på papiravisene eller tv-programmene. Sitter du i Levanger og er eneste Bieber-fan kan du snakke med alle andre Bieber-fans i hele landet, døgnet rundt. De største chatte-rommene for belibers har nær ti tusen medlemmer, informasjon og nyheter deles. De edsvorne tilhengerne hans har stålkontroll på hele hans liv, hans stab, hans musikere og hans familie. Mange av disse er selv på sosiale medier og svarer på spørsmål fra fansen. Óg om du skulle bli retweetet av Bieber eller en i staben, blir det helt halleluja-steming i chatterommene. Får du ikke ta på Jesus, er det jo fint å berøre en av disiplene, ler hun.
En liten forklaring er nødvendig. Å retweete er å selv sende ut en melding som andre har meldt på det sosiale nettstedet Twitter. Hele systemet rundt Bieber er opptatt av å være tilgjengelige på sosiale nettsteder og å svare, forklarer Norheim. Bieber ble oppdaget og stor gjennom sosiale medier.
- Jeg tror mange av jentene oppriktig er dypt forelsket i Bieber. De føler han ser dem, forstår dem og bryr seg. Du kan virkelig bruke all din tid, døgnet rundt på å følge Bieber. Det er neste som gratis dop hele tiden.
- Men er denne idoldyrkingen problematisk eller farlig?
- Nei, det tror jeg ikke. De som sendte de mest alvorlige brevene var en veldig liten gruppe. Det store flertallet av beliebers er vanlig norske tenåringsjenter.
Norheim er egentlig litt opprørt, noe hun er ofte, over hvordan voksne kritiserer beliebers.
- Det virker nesten som at så fort man blir voksen skal man ikke forstå ungdom. Disse er et produkt av samfunnet de voksne skaper for dem. Det er ingen andre supportere eller fans som får så mye pepper som beliebers.
Hun mener det er hykleri å kritisere skoler for å tilrettelegge tentamen slik at elevene kan komme seg på konsert. Det skjedde ved en skole i Ålesund.
- De som er mest kritiske til beliebers er menn i 40-årene. Men hvis du hadde hatt mulighet til å se ditt favorittlag spille finale i Champions League. Hadde du ikke tatt deg fri fra jobben, spør hun retorisk.
Kaffebaren rett ved Egertorget er kjemisk fri for barnevogner denne formiddagen. Og troll. Enda en forklaring er nødvendig. Norheim er nemlig blogger også. Via Nettavisen meddeler hun sine sleivspark om samfunn og verden. Det er svært sjelden hennes innlegg ikke skaper debatt. (« Bloggen er som en molotovcocktail. Jeg løper frem, hiver den inn og ser hva som skjer. Det er sjelden det ikke smeller.») Tettheten av barnevogner og slitsomme småbarnsforeldre på kafeer i Oslo, rasisme i det offentlig ordskifte eller alkohol. Alt tas opp og sistnevnte er noe hun engasjerer seg sterkt i, avholdskvinne som hun er.
- Jeg mener det er en katastrofe at alkohol er limet i sosiale sammenhenger i Norge. Folk i Norge drikker altfor mye, men det er avholdsfolk som er nødt til å forklare seg.
Alkohol brukes også som premiering. Det er flettet inn i alle slags feiringer som julebord og lønningspils. Som fersk journalist i ukebladet Her og Nå ba Nordheim om at det ble mulig å få andre ting, som kinobilletter eller blomster, etter at hun tre uker på rad fikk en flaske vin for ukens beste sak.
- Statistisk sett, i en så stor bedrift, var det sikkert folk som slet med alkoholproblemer. Det synes jeg var et problem. Det er viktig at jeg som har en plattform og som ikke har et problematisk forhold til alkohol, sier ifra.
Så var det trollene da, som Norheim vil til livs. Etter 22. juli brukte hun mye tid på å henge ut rasister på Facebook. («De som kommer med anonyme meldinger må tåle å stå for dem»). Nå sist har hun brukt energi på å kjefte på redaktøren i Vi Menn som mener det er helt greit å bruke ordet «neger». («Når han bruker en hel side i landets største manneblad for å trakassere 40.000 nordmenn, må han tåle å få tilbakemeldinger»). Så Norheim la ut redaktørens mobilnummer og e-post på sin Facebook-side. Det blir litt effekt når man har fem tusen «venner».
Norheim skriver ikke meldinger med fingertuppen, men med fingerflaten. Neglene er for lange til det. Den litt røffe og høylytte tonen Norheim fører, må jo komme fra et sted. Adoptert av en misjonær-familie fra Norsk Luthersk Misjonssamband, vokst opp med fire brødre, gått på Tryggheim, Ansgarskolen og Gimlekollen. Det er vanskelig å peke på hvor hennes fremtreden ble formet.
- Jesus var glad i røverne. Så han er nok glad i meg også, ler hun.
- Drar du veksel på din oppvekst i dag?
- Ja. Akkurat nå freelancer jeg litt, rent menighetsmessig. En venn av meg sa at jeg bare ville gå der Jesus ble vist i 3D.
Men jeg skulle gjerne gått i en svart menighet i USA. Jeg er for eksempel ikke avholds fordi jeg er kristne. Men analyserer jeg mine holdninger ser jeg tydelig den kristne arven.
- Hvordan opplever du, som pr-dame og journalist, den kristne stemmen i offentligheten?
- Det burde absolutt ha vært en fotnote om pr i Bibelen. Kristne miljøer har i altfor stor grad latt det være opp til media å definere seg. De kristne miljøene burde stå mer sammen, burde hive seg på debattene og engasjere seg. Samtidig vet 99 prosent av journalistene veldig lite om kristne miljøer. De slår opp på Mr Kristen og ringer Espen Ottosen.
- Hvis kristne menigheter og kirker ønsker vekst, må de være synlige. Folk sitter ikke hjemme og googler Jesus helt av seg selv, påpeker Elisabeth Norheim med et smil.
Dagen