I ny Netflix-serie er Moses en usikker fyr med et heftig sinneproblem

27. mars hadde miniserien «Testamentet: Historien om Moses» premiere på Netflix.

Etter få dager var serien allerede på topp 10-listen over mest sette serier på Netflix her i USA. Det må kunne kalles en bragd på en strømmeplattform der seerne har over 5.000 filmer og serier å velge mellom.

Jeg blir alltid nysgjerrig når sekulære aktører setter seg fore å fremstille bibelske karakterer.

Som kristen er det lett å la seg begeistrende når en gigant som Netflix synes det er verdt å satse på bibelsk innhold.

Spørsmålet er om de lykkes.

Se trailer lenger ned i saken.

Dokumentar og spillefilm i ett

«Testamentet: Historien om Moses» består av tre episoder, og er en slags blanding av en dramaserie og en historisk dokumentar.

Kjente bibelske scener er dramatisert av skuespillere og krydres med intervjuer av en rekke historikere, forfattere og religionseksperter.

«Krydres» er kanskje å ta i, for personlig synes jeg dramatiseringen er mer en hovedingrediens.

En allsidig figur

Moses var mannen som begynte livet som et hebraisk guttebarn i livsfare, og som endte opp som en banebrytende leder og profet.

Innimellom der rakk han også å være både prins, morder og flyktning.

Alle disse sidene kommer vi innom i den over fire timer lange serien.

Inndelt i tre episoder

I den første episoden, med tittelen «Profeten», dykker vi ned i Moses' oppvekst som en egyptisk prins og hans påfølgende reise ut i ørkenen etter drapet på en egypter.

I episode 2, «Plagene», er seerne vitne til Moses' iherdige forsøk på å overtale farao til å løslate hebreerne.

Seerne blir gradvis tatt gjennom ti brutale ulykker som Gud sender over en stadig mer kaldhjertet farao.

I den tredje og siste episoden, «Det lovede land», er fokuset på hendelsene som ledet frem til Moses' utdeling av De ti bud.

Fokus på den menneskelige siden av Moses

Seriens skapere har i intervjuer uttalt at de med denne serien ønsket å fremheve den mer menneskelige delen av Moses. Stempelet som et slags «supermenneske» finner du ikke i Netflix´ tolkning av Moses.

Seerne får presentert en tvilende, redd og til tider angrende Moses. Også det som av enkelte omtales som Moses´ «sinneproblem» vies mye oppmerksomhet. Spesielt når han i sinne slår i hjel en egypter, og når han i ren frustrasjon knuser steintavlene med De ti bud.

Grufull dødsscene

Den sterkeste og tyngste scenen i hele miniserien får seerne servert i episode 2 idet Guds tålmodighet med farao har nådd slutten.

I den tiende og siste plagen tar Dødsengelen som kjent livet av alle de førstefødte i hele Egypt.

I serien finner denne dramatiske hendelsen sted under det som ser ut til å være et stort festmåltid for faraos familiemedlemmer og venner.

Latter og spising avbrytes når en etter en av de førstefødte plutselig faller død om. Noen faller rett ned i matfatet. Andre seiner om og detter over sine foreldre eller yngre søsken. Lyden av skåling og glede glir over i forferdelige hyl og smerterop.

Denne scenen i seg selv kan tenkes å være årsaken til at serien har fått aldersgrense 14 år.

En rystende dramatisering som jeg tror vil bli sittende i seerne i flere minutter.

Sterke skuespillerprestasjoner

Mannen som spiller farao, den tyrkisk-tyske skuespilleren Mehmet Kurtuluş, gjør en glimrende jobb. Man kan nærmest kjenne varmen fra blodet til farao som koker etter hvert som han møter motstand fra Moses og Aron.

Narsissismen når nye høyder når den maktgale kongen omsider innser at hebreernes Gud har mer makt enn han selv.

Også Avi Azulay, som spiller Moses, gjør en sterk opptreden i fremstillingen av en Moses som er både usikker og bestemt på samme tid.

Innslag av islam

Til tross for det bibelske innholdet, er ikke serien en kristen serie som sådan. Det til tross for at Bibelen utvilsomt er hovedkilden i serien.

Det trekkes også en rekke linjer til både Koranen og Toraen, og både islamske og jødiske lærde bidrar med sine perspektiver på Moses.

Intervju med pastor

Samtidig inneholder serien et intervju med pastoren i NewStory Church i California, Tom Kang.

Midt blant forfattere og historikere bryter Kangs kommentarer gjennom. Pastoren fra California har høstet en hel del ros på internett for å ha benyttet Netflix-serien om Moses til å trekke en rekke paralleller til Kristus.

Hans innsikt virker opplysende, spesielt når serien viser at skremte men bestemte hebreerne blir spart for døden når de smører blod fra et lam rundt dørene sine.

Et kjent frempek til Det nye testamentet der det er Jesu blod som frelser.

«Prinsen av Egypt» var bedre

Spesialeffektene i serien er gode, men jeg har sett bedre.

Vi får se hvordan Nilen gradvis gjennomsyres av illeluktende blod. Og synet av Rødehavet som åpner seg foran øynene på lamslåtte hebreere er også spektakulært på sitt vis.

Men her mener jeg, kanskje overraskende nok, at du får en bedre filmopplevelse av å se «Prisen av Egypt». For selv om den gamle animasjonsfilmen er over 25 år gammel, så mener jeg både grafikken, musikken, oppbyggingen og innholdet i Dreamworks-filmen gjør den mer episk.

Men jeg tar forbehold om at den analysen inneholder en smule nostalgi.

Lærerikt

Netflix bruker over fire timer på å fortelle historien om Moses.

Personlig mener jeg at Dreamworks gjorde en bedre jobb i 1998 på halvannen time.

Det skal likevel sies at du utvilsomt lærer mer om Moses av å se «Testamentet: Historien om Moses» enn du gjør av å se «Prisen av Egypt».

Men hvis målet ditt egentlig er å lære mest mulig om Moses, så vil jeg mene at de fem første bøkene i Bibelen er en bedre kilde.