Jazzpianist, operasanger og The Voice-deltaker løfter sang på bedehuset

«Nærmere deg, min Gud. Nærmere deg».

Et brusende flygel og et bølgende kor skyller gjennom et av rommene på den ærverdige villaen på Kongshaug musikkgymnas, en halvtime sør for Bergen.

Grunnfjell i salmestoff

Ved tangentene sitter en av Norges fremste jazzmusikere, Tord Gustavsen. På stolene rundt sitter deltakere på Concordia-festivalen.

– Mitt grunnfjell er salmestoffet som jeg vokste opp med og energien som ligger i å møte salmer: Synge dem, kjempe med dem, elske dem, ikke klare å synge dem, klare å synge dem igjen – hele prosessen med salmene, sier Gustavsen til Dagen.

Han vokste opp på Gå Ut-Senteret i Hurdal der faren Rune var rektor.

Festivalen er en revitalisering av Concordia-kurset. Det ble startet etter krigen og ble arrangert helt fram til midt på 1990-tallet. Norsk Luthersk Misjonssamband og Indremisjonsforbundet eier Concordia, men i nesten en generasjon har satsingen stått på pause.

Sang i vekkelse

Generalsekretær Gunnar Bråthen i Misjonssambandet har tatt turen for å ha en bibeltime og få med seg inntrykk. Han synes det er bra at kompetansen på musikk som organisasjonene har på skolene sine, blir tilgjengelig for flere.

– Jeg vil gjerne være med på å fremsnakke dette, sier Braathen til Dagen.

Han minner om at sangen og musikken alltid har stått sentralt i forsamlings- og foreningslivet.

– Det har vært med på å knytte folk sammen og bære evangeliet ut til og inn i folk. Vi ber om og håper på vekkelse. Jeg vet ikke om noen vekkelser der sangen og musikken ikke har stått sentralt, sier han.

Behov for samklang

Generalsekretæren gikk selv på musikklinje på bibelskolen på Fjellhaug og spiller gitar.

– Hvilke behov ser du innenfor sang og musikk i forsamlingene?

– Det er jo trender innenfor sang og musikk. Nå har jo lovsang vært en trend, og jeg ser at det appellerer til en nye generasjon. Jeg er glad for at vi har fått dette og bruker instrumenter slik vi gjør. Samtidig er det viktig at allsangen blir en samklang, slik at ikke scenen og de store lydanleggene overstyrer det, sier han.

Han understreker at fellessangen står sterkt, men synes likevel det er bra å heve bevisstheten om den.

– Det å synge sammen, gjør noe med oss.

Fra baby til pensjonist

«Ja, det var bra, ja bra, ja bra var det», toner den malmfulle bassen til operasanger Magne Fremmerlid. Rundt et flygel har den rutinerte solisten med seg en gruppe som har meldt seg på sangundervisning. De henger seg på etter hvert som han endrer øvelser og får oppmuntring i retur.

– Dere synger jo så fint, sier han.

Fremmerleid forteller at han har vært glad i kirkemusikk og salmer hele livet. Fellesskapet i kor er noe han fortsatt ser på nært hold. I et kor han har samarbeidet med, er den yngste 17 år og den eldste 92 år.

– Det er så fint å være sammen om slike aktiviteter, sier han.

De eldste på Concordia-festivalen har ikke passert 90, men noen er over 80. De yngste ligger fortsatt i barnevogn.

En av veteranene er lyriker Haldis Reigstad på 84 år.

– Jeg var på nesten samtlige kurs fra 1974, etter hvert med familie, forteller hun.

På årets festival leder hun et tekstverksted.

– Det er inspirerende å få være med og undervise litt om det som er mitt område.

Hennes mest kjente sang, «Tett ved sida mi går Jesus», ble til på et Concordia-kurs på 1970-tallet. Reigstad håper å gi næring til spiren hos dem som vil skrive nye tekster.

– Det viser seg så mye kreativitet i den enkelte, så det blir frukt av det.

Etterlyser mer allsang

En annen instruktør er Liv-Magrethe «Livi» Muren Ulvund. Tidligere i år ble hun kjent for et nasjonalt publikum som deltaker i sangkonkurransen «The Voice» på TV2. Hun er medlem av koret divisi som er deltar under festivalen.

– Allsang har vokst veldig for meg de siste årene i menighetssammenheng, men spesielt i korsammenheng, sier Ulvund.

Hun setter stor pris på å være i et rom der mennesker synger sammen.

– Folk har mye å gå på når det gjelder å være frimodige og bruke stemmen sin. Det har så mye å si at noen tør å gjøre det, sier hun.

Det er en frimodighet hun ser behov for å styrke rundt i menighetene.

– Man lener seg ofte litt for mye på forsangerne, sier Ulvund.

Opplever Guds ledelse

Festivalleder Jostein Myklebust synes ikke det er vanskelig å svare på hvorfor festivalen blir arrangert.

– Det korte svaret er fordi vi tror Gud ville det.

Han mener det dreier seg om å ta på alvor at Gud har gitt musikken som en gave.

– Tenk så dristig det er av ham å invitere oss inn i det skapende, så ufullkomne som vi er.

– Hvilket behov er det for det som skjer her?

– Realiteten er at 40 til 50 prosent av den tiden vi bruker sammen som kristne, bruker vi kunstneriske uttrykk. Hvorfor i all verden skal vi ikke arbeide med det da?

Han viser til at Bibelen flere ganger løfter fram mennesker som hadde kunstneriske gaver til tjeneste for andre.

– Overalt hvor man kommer sammen som kristne, har man behov for fellesskap. Og fellesskapet utøves i bønn og sang.

Større frimodighet

Myklebust poengterer at målet er å inspirere, ikke å kritisere.

– Jeg er full av respekt for så mange flinke ledere rundt omkring, men vi må legge til rette for at lederskapet kan fungere.

– Hva håper du deltakerne skal reise herfra med?

– Frimodighet i tjenesten, at de forstår at de er skapt unike. De har en gave som ingen andre har fått. For mitt eget trosliv trenger jeg å bruke det jeg er skapt til.

Han mener det dreier seg å dele nåden man har fått med andre.

– Det jeg har, er godt nok. Det er det verdifullt å jobbe med for å gi Gud det beste tilbake.