Kongefamiliene i Storbritannia og Norge – et skjebnefellesskap

– Det er i utgangspunktet tette bånd mellom familiene tilbake i tid. Men båndene var klart tettere før, og blir løsere med generasjonene, sier kongebiograf Tor Bomann-Larsen til NTB.

I forbindelse med dronning Elizabeths bortgang i fjor, publiserte Kongehuset en artikkel som beskrev sterke bånd mellom den britiske monarken og hennes norske slektninger. I sin kondolanse skrev kong Harald at han personlig sørger over tapet av et kjært familiemedlem og en nær venn.

Når det nye kongeparet krones i London neste uke, er det norske kronprinsparet blant gjestene. Kong Charles og kronprins Haakon er firmenninger, siden de har samme tippoldeforeldre, kong Edvard VII og dronning Alexandra, som var foreldrene til vår egen dronning Maud.

Felles utfordringer

De tette båndene som familie blir og løsere av en annen årsak. Bomann-Larsen påpeker at nærheten og slektskapet tidligere ble forsterket av at kongelige bare giftet seg innad i egne kretser.

– Men nå som de gifter seg ut av fyrstehusene, blir det ikke den samme nærheten, sier Bomann-Larsen.

– Er de yngre generasjonene mer som bekjente, da, eller kolleger?

– Jeg vil nok heller si at de har et skjebnefellesskap, som gir grunnlag for et spesielt bånd. De har det til felles at de bare er vanlige mennesker med sine familier, som samtidig skal bekle svært spesielle roller. Det er ikke mange de deler den skjebnen med – enten de er i nær eller fjern familie, sier han.

Kongebokforfatter og førsteamanuensis ved Kristiania Carl-Erik Grimstad tror også de personlige båndene mellom kongehusene falmer litt med tiden.

– Nå beveger vi oss nok en generasjon. Jeg vil si at de norske kongelige har tettere forhold til kongefamiliene i Danmark og Sverige enn de har til de kongelige i Storbritannia. Det illustrerer nok at det britiske monarkiet er noe helt annet, en industri på en annen måte enn her, sier han.

Et spesielt bånd

Kongehuset beskriver hvordan dronning Elizabeth lærte både kong Haakon, kong Olav og kong Harald å kjenne. Hun omtalte sin grandonkel kong Haakon som «Uncle Charles», fordi kongen het prins Carl før han ble konge av Norge. Kong Haakon skal ha vært hennes favorittonkel, og britenes nye konge, Charles, er faktisk oppkalt etter ham.

Kong Haakon og dronning Maud var hyppige gjester i Storbritannia så lenge dronning Maud levde. Kong Haakon fortsatte å holde tett kontakt med sine britiske slektninger etter Mauds død, og sammen med kronprins Olav oppholdt han seg også i eksil i London under krigen.

Kong Olav pleide å reise til London i november, med faste besøk hos dronningmoren. Etter hans bortgang i 1991, videreførte kong Harald og dronning Sonja det nære forholdet, både offisielt og privat. Blant annet har kongeparet årlig besøkt Storbritannia og den britiske kongefamilien.

Dronning Elizabeth var også på tre statsbesøk i Norge, mer enn noe annet statsoverhode, i 1955, 1981 og i 2001.

De norske kongeekspertene mener disse faktorene i tillegg til slektskapet, gjør at Norges kongehus har det tetteste forholdet til det britiske, sammenlignet med de andre skandinaviske monarkiene.

– Det er svært sjelden dronningen besøker et land så mange ganger. Dette er et tegn på de nære forbindelsene mellom den britiske kongefamilien og Norge, sa dronning Elizabeths pressesekretær Penny Russel-Smith i forkant av det tredje og siste statsbesøket i 2001.

På privaten

De private besøkene blir sjelden omtalt, men i NTBs arkiver er det noen spor av dem. Blant annet en tredagerstur i januar 1995 og en i november 1992, der kongeparets private turer til Storbritannia omtalt.

– Kongeparet har oppholdt seg i London i 11 dager. Besøket har stort sett vært av privat karakter, het det i 1992.

Slottet bekrefter overfor NTB at de årlige ferieturene til Storbritannia har fortsatt fram til nå.

– Det er alltid hyggelig å være i London. Jeg føler meg hjemme her, det er som å komme til folk vi kjenner godt, sa kong Harald da han var på offisielt besøk i den britiske hovedstaden i 2005.

Kong Harald og dronning Sonja er også gode venner med kong Charles. Det norske kongeparet var blant annet til stede da den daværende prinsen fylte 50 år i 1998, en feiring flere kongelige valgte å utebli fra. Den gang var forholdet mellom prinsen og Camilla Parker Bowles kontroversielt, og mange mente at festen var en slags anerkjennelse av henne.

Veien videre etter Elizabeth

I dronning Elizabeths begravelse i september i fjor var kong Harald og dronning Sonja på plass i Westminster Abbey.

Kronprinsparet skulle egentlig på offisielt besøk til Storbritannia i fjor høst. Reisen ble avlyst og utsatt etter dronning Elizabeths bortgang. Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit reiste så på offisielt besøk i London 1. og 2. mars.

Det er også eksempler på at de kongelige følger med på hverandres gjøren og laden, sånn innad i bransjen. I januar roste for eksempel prins Harry kong Harald og Nederlands kong Willem-Alexander for å ta avstand fra rasisme, noe den norske kongen har gjort flere ganger.

– Jeg gratulerer dem enormt for det. Og jeg synes ikke de har fått nok ros for det de har gjort, sa Harry i et TV-intervju sendt på den amerikanske TV-kanalen ABC News, senere omtalt i The Independent.

Moderne kongehus

Kong Charles har for øvrig både i ord og handlinger signalisert at han vil modernisere det britiske monarkiet, men Bomann-Larsen tror prosessen vil ta tid.

– Det britiske var jo det første konstitusjonelle monarkiet, og sånn sett moderne den gangen. Men nettopp fordi de ble så tidlig politisk modernisert er de nå det mest konservative monarkiet, og for eksempel de eneste som driver med kroning. De har ikke hatt det behovet for å modernisere. Men nå må hele det britisk samfunn moderniseres, inkludert kongehuset, sier han.

De andre europeiske kongehusene har modernisert og tilpasset seg i mange år, men Bomann-Larsen tror man skal være forsiktig med å tro at for eksempel det norske kongehuset vil bli modell for det britiske.

Der det britiske monarkiet har vært som et globalt konsern i bransjen, er det norske mer for en nasjonal bedrift å regne.

– De må tilpasse seg sitt eget format, så jeg vil ikke tro at de ser til Norge, eller noen andre heller. Storbritannia er et annerledes samfunn, med en bestående adel og en kultur som gjør det vanskelig å overføre norske erfaringer direkte. Monarki er faktisk britenes felt. Skal de modernisere, vil de nok gjøre det på egne premisser, som ledende monarki i verden.