Krimforfatter Tom Egeland er grenseløst interessert i religion og tro
Hvorfor skriver krimforfatter Tom Egeland så mye om tro og religion? Og hva betyr den kristne apologeten Bjørn Are Davidsen for hans forfatterskap?
«Paktens voktere», «Lucifers evangelium» og «Nostradamus Testamentet». Krimbøkene kommer tett fra forfatter Tom Egeland.
I år er han aktuell med en krim for unge, « Katakombens hemmelighet». Bøkene har til felles at de omhandler tema som tro, myter og religion. Hvorfor det, når Egeland selv er ateist?
Annonse
Når jeg ringer forfatteren en stille ettermiddag i mars sitter han bøyd over tastaturet i sin forfatterstue. I tankene er Tom i Kapernaum, plassen der Jesus hadde en bolig og deler av sitt virke.
Den lille byen nær Genesaretsjøen vil etter alt å dømme få plass i en bok som kommer ut til neste år, eller kanskje året etter der. Forfatteren har tre bøker i hodet sitt nå, og vet ikke hvilke av dem som kommer først. Alt han kan avsløre er at en av dem blir en oppfølger til «Katakombens hemmelighet».
For nettopp denne ungdomsboken er Egelands ferskeste åndsverk, sluppet like før påske. Men det er ikke en påskekrim. Det vil si, det er noe langt mer, ifølge forfatteren. Han har et prosjekt, han skal ikke bare selge en god historie. Han vil inspirere unge til å slå av dataspillet og dykke ned i tematikken som har vært en drivkraft i hele hans forfatterskap. Nemlig interessen for religionshistorie, mytologi og okkultisme.
- Du kan godt si at forfatterskapet mitt er en søkende prosess. Jeg ønsker å stimulere leseren til egen undring. Her ligger det også et provoserende element, nemlig å ikke søke svarene i Bibelen eller Koranen der andre har tenkt for deg og gir deg svarene. Mitt grunnsyn er at jeg er kritisk til den institusjonaliserte tro der prester og andre autoriteter gir oss svarene. Jeg vil overlate undringen til den enkelte, sier Egeland.
Forfatteren mener kirken gjennom historien har hamret inn en oppfatning av hvordan troen skal forstås og praktiseres. Egeland er derfor glad for reformasjonen som gjorde at folk begynte å lese i Bibelen selv, en bok forfatteren leser regelmessig.
- Troende bør ikke bli fortalt hva de skal tro.
Selv er han åpen for de alternative svarene.
- I fysikken heter det at energi ikke kan forsvinne, men bare gå over i en annen form. Da tenker jeg: Når et menneske dør, hva skjer med energien? Kan det tenkes at vi eller sjelen vår antar en annen form? Eller ta for eksempel telepati eller tankeoverføring. Det er ikke et dokumentert parapsykologisk fenomen, men kan det tenkes innenfor naturvitenskapen, at to menneskehjerner kan sende på samme frekvens, slik at det er mulig å oppfatte tanker eller følelser hos andre? Kan hjernen være innrettet som en mobiltelefon? spør Egeland.
Annonse
I «Katakombens hemmelighet» erfarer hovedpersonen Robert at han er en brikke i en eldgammel profeti om verdens undergang. Han oppsøker en historiker, en prest og en spiritist for å finne svar på gåten. Boken bygger på beskrivelser av oldkirkelige symboler, munkeliv og kirkehistorie. I tillegg kommer en rekke faktabokser om profetier, martyrer, relikvier, helgener og tungetale(!).
Han er ikke den første krimforfatteren som har tatt tak i kirkehistorie og artefakter som tilhører kristendommen. Den internasjonale bestselgerforfatteren Dan Brown gjør det ofte og har blitt kritisert for å spre direkte løgner om hendelser han selv presenterer som fakta. Den synden har ikke Tom Egeland noen planer om å begå. Derfor bruker han trosforsvarer og myteknuser Bjørn Are Davidsen som rådgiver når han gjør sin research.
- Jeg bruker Bjørn Are Davidsen som kilde og rådgiver i religiøse spørsmål i mange av bøkene mine. Davidsen har en veldig rasjonell og lite dogmatisk tilnærming til sin kristne tro. Han fører logiske resonnement som støtter opp under hans tro på at det er større sannsynlighet for at det fins en Gud enn at det ikke gjør det. Nå deler jeg ikke hans konklusjon, for jeg blir ikke kristen av den, men han argumenterer saklig godt og udogmatisk. Det liker jeg. Dessuten er han svært godt informert om myter og konspirasjoner, forklarer Egeland.
For forfatteren har mange ganger erfart at diskusjoner med kristne ender i en dogmatisk labyrint der alt handler om å tro eller å ikke tro.
- De sier: Ja, men det står i Bibelen. Og der strander diskusjonen. Bjørn Are, derimot, fører en argumentasjonsrekke som langt på vei er basert på vitenskap.
Egeland beskriver seg selv som en søkende og åpen person, men standpunktet om å ikke tro på Gud tok han allerede i konfirmasjonsalderen.
- Da jeg var ung tilhørte jeg et kristent ungdomsmiljø, men brøt under konfirmasjonsopplæringen da jeg innså at jeg ikke trodde. Jeg konfirmerte meg aldri. Et par år senere dro jeg til USA hvor jeg bodde hos en mormonfamilie. Jeg deltok i deres religiøse liv, og hadde stort utbytte av det, men det rokket aldri ved mitt grunnsyn, forteller forfatteren.
Som ganske ung var han derimot svært fengslet av parapsykologi og muligheter for overnaturlige hendelser, men erkjenner at han har blitt mer skeptisk med årene. Nå er han ektemann og familiefar for en familie han beskriver som ganske samkjørte når det kommer til trosspørsmål.
Annonse
Forfatteren, som søker svar på livets og dødens store gåter, leser Bibelen med begeistring, men ikke som en troende.
- Jeg er kritisk, samtidig er jeg grenseløst interessert i religion og tro.
