Krimforfatter Tom Egeland er grenseløst interessert i religion og tro

Hvorfor skriver krimforfatter Tom Egeland så mye om tro og religion? Og hva betyr den kristne apologeten Bjørn Are Davidsen for hans forfatterskap?

Publisert Sist oppdatert

«Pak­tens vok­te­re», «Lu­ci­fers evan­ge­li­um» og «Nos­trada­mus Tes­ta­men­tet». Krim­bø­ke­ne kom­mer tett fra for­fat­ter Tom Ege­land.

I år er han ak­tu­ell med en krim for unge, « Ka­ta­kom­bens hem­me­lig­het». Bø­ke­ne har til fel­les at de om­hand­ler tema som tro, myter og re­li­gion. Hvor­for det, når Ege­land selv er ate­ist?

Når jeg rin­ger for­fat­te­ren en stil­le etter­mid­dag i mars sit­ter han bøyd over tas­ta­tu­ret i sin for­fat­ter­stue. I tan­ke­ne er Tom i Ka­per­naum, plas­sen der Jesus hadde en bolig og deler av sitt virke.

Den lille byen nær Ge­ne­sa­retsjø­en vil etter alt å dømme få plass i en bok som kom­mer ut til neste år, eller kan­skje året etter der. For­fat­te­ren har tre bøker i hodet sitt nå, og vet ikke hvil­ke av dem som kom­mer først. Alt han kan av­slø­re er at en av dem blir en opp­føl­ger til «Ka­ta­kom­bens hem­me­lig­het».

For nett­opp denne ung­doms­bo­ken er Ege­lands fers­kes­te ånds­verk, slup­pet like før påske. Men det er ikke en påske­krim. Det vil si, det er noe langt mer, iføl­ge for­fat­te­ren. Han har et pro­sjekt, han skal ikke bare selge en god his­to­rie. Han vil in­spi­re­re unge til å slå av data­spil­let og dykke ned i te­ma­tik­ken som har vært en driv­kraft i hele hans for­fat­ter­skap. Nem­lig in­ter­es­sen for re­li­gions­his­to­rie, my­to­lo­gi og ok­kul­tis­me.

- Du kan godt si at for­fat­ter­ska­pet mitt er en sø­ken­de pro­sess. Jeg øns­ker å sti­mu­le­re le­se­ren til egen und­ring. Her lig­ger det også et pro­vo­se­ren­de ele­ment, nem­lig å ikke søke sva­re­ne i Bi­be­len eller Ko­ra­nen der andre har tenkt for deg og gir deg sva­re­ne. Mitt grunn­syn er at jeg er kri­tisk til den in­sti­tu­sjo­na­li­ser­te tro der pres­ter og andre auto­ri­te­ter gir oss sva­re­ne. Jeg vil over­late und­rin­gen til den en­kel­te, sier Ege­land.

For­fat­te­ren mener kir­ken gjen­nom his­to­ri­en har ham­ret inn en opp­fat­ning av hvor­dan troen skal for­stås og prak­ti­se­res. Ege­land er der­for glad for re­for­ma­sjo­nen som gjor­de at folk be­gyn­te å lese i Bi­be­len selv, en bok for­fat­te­ren leser re­gel­mes­sig.

- Tro­en­de bør ikke bli for­talt hva de skal tro.

Selv er han åpen for de al­ter­na­ti­ve sva­re­ne.

- I fy­sik­ken heter det at ener­gi ikke kan for­svin­ne, men bare gå over i en annen form. Da ten­ker jeg: Når et men­nes­ke dør, hva skjer med ener­gi­en? Kan det ten­kes at vi eller sje­len vår antar en annen form? Eller ta for ek­sem­pel te­le­pa­ti eller tanke­over­fø­ring. Det er ikke et do­ku­men­tert para­psy­ko­lo­gisk fe­no­men, men kan det ten­kes in­nen­for na­tur­vi­ten­ska­pen, at to men­neske­hjer­ner kan sende på samme fre­kvens, slik at det er mulig å opp­fat­te tan­ker eller fø­lel­ser hos andre? Kan hjer­nen være inn­ret­tet som en mo­bil­te­le­fon? spør Ege­land.

I «Ka­ta­kom­bens hem­me­lig­het» er­fa­rer ho­ved­per­sonen Ro­bert at han er en brik­ke i en eld­gam­mel pro­fe­ti om ver­dens un­der­gang. Han opp­sø­ker en his­to­ri­ker, en prest og en spi­ri­tist for å finne svar på gåten. Boken byg­ger på be­skri­vel­ser av old­kir­ke­li­ge sym­bo­ler, munke­liv og kirke­his­to­rie. I til­legg kom­mer en rekke fakta­bok­ser om pro­fe­ti­er, mar­ty­rer, re­li­kvi­er, hel­ge­ner og tunge­tale(!).

Han er ikke den førs­te krim­for­fat­te­ren som har tatt tak i kirke­his­to­rie og arte­fak­ter som til­hø­rer kris­ten­dom­men. Den in­ter­na­sjo­na­le best­sel­ger­for­fat­te­ren Dan Brown gjør det ofte og har blitt kri­ti­sert for å spre di­rek­te løg­ner om hen­del­ser han selv pre­sen­te­rer som fakta. Den syn­den har ikke Tom Ege­land noen pla­ner om å begå. Der­for bru­ker han tros­for­sva­rer og myte­knu­ser Bjørn Are Da­vid­sen som råd­gi­ver når han gjør sin re­se­arch.

- Jeg bru­ker Bjørn Are Da­vid­sen som kilde og råd­gi­ver i re­li­giø­se spørs­mål i mange av bø­ke­ne mine. Da­vid­sen har en vel­dig ra­sjo­nell og lite dog­ma­tisk til­nær­ming til sin krist­ne tro. Han fører lo­gis­ke re­son­ne­ment som støt­ter opp under hans tro på at det er stør­re sann­syn­lig­het for at det fins en Gud enn at det ikke gjør det. Nå deler jeg ikke hans kon­klu­sjon, for jeg blir ikke kris­ten av den, men han ar­gu­men­te­rer sak­lig godt og udog­ma­tisk. Det liker jeg. Dess­uten er han svært godt in­for­mert om myter og kon­spi­ra­sjo­ner, for­kla­rer Ege­land.

For for­fat­te­ren har mange gan­ger er­fart at dis­ku­sjo­ner med krist­ne ender i en dog­ma­tisk la­by­rint der alt hand­ler om å tro eller å ikke tro.

- De sier: Ja, men det står i Bi­be­len. Og der stran­der dis­ku­sjo­nen. Bjørn Are, der­imot, fører en ar­gu­men­ta­sjons­rek­ke som langt på vei er ba­sert på vi­ten­skap.

Ege­land be­skri­ver seg selv som en sø­ken­de og åpen per­son, men stand­punk­tet om å ikke tro på Gud tok han al­le­re­de i kon­fir­ma­sjons­al­de­ren.

- Da jeg var ung til­hør­te jeg et kris­tent ung­doms­mil­jø, men brøt under kon­fir­ma­sjons­opp­læ­rin­gen da jeg innså at jeg ikke trod­de. Jeg kon­fir­mer­te meg aldri. Et par år se­ne­re dro jeg til USA hvor jeg bodde hos en mor­mon­fa­mi­lie. Jeg del­tok i deres re­li­giø­se liv, og hadde stort ut­byt­te av det, men det rok­ket aldri ved mitt grunn­syn, for­tel­ler for­fat­te­ren.

Som gans­ke ung var han der­imot svært fengs­let av para­psy­ko­lo­gi og mu­lig­he­ter for over­na­tur­li­ge hen­del­ser, men er­kjen­ner at han har blitt mer skep­tisk med årene. Nå er han ekte­mann og fa­mi­lie­far for en fa­mi­lie han be­skri­ver som gans­ke sam­kjør­te når det kom­mer til tros­spørs­mål.

For­fat­te­ren, som søker svar på li­vets og dø­dens store gåter, leser Bi­be­len med be­geist­ring, men ikke som en tro­en­de.

- Jeg er kri­tisk, sam­ti­dig er jeg grense­løst in­ter­es­sert i re­li­gion og tro.

Tom Egeland

Romanforfatter, journalist og bokanmelder

Egelands bøker er oversatt til 23 språk

Fikk sitt gjennombrudd med boken «Sirkelens ende». Boken handler om et gullskrin om Jesus og kristendommen og om arkeologen Bjørn Beltø.

Vant Rivertonprisen i 2009

Aktuell med boken «Katakombens hemmelighet».

FAKTA

Powered by Labrador CMS