Kristen pub-sang ga fulle lokaler
– Salmer hører like mye hjemme på et utested som i kirken, mener artist Arvid Pettersen.
På konsertscenen Parkteatret på Grünerløkka i Oslo er det stappfullt i lokalet tirsdag kveld.
Over bardisken serveres det både øl, vin og brus denne kvelden. Det går imidlertid litt mer brus enn vanlig, kan bartenderen opplyse.
Når kveldens band går på scenen tar det ikke lang tid før publikum stemmer i:
«Da bryter lovsang ifra sjelen ut: Å, store Gud! Å, store Gud».
Det er ingen vanlig rockekonsert som foregår på Parkteatret denne kvelden. Denne kvelden er det salmer som gjelder.
Seks utsolgte konserter
For et drøyt år siden inviterte musikerne Lewi Bergrud og Thor-Erik Fjellvang til «Salmer på pøbb» for første gang.
Siden den gang har de lagt seks utsolgte salmekvelder bak seg på jazzbaren Herr Nilsen i Oslo sentrum.
Denne uken slo de på stortrommen ved å ta konseptet med seg til Parkteatret, hvor kapasiteten er mer enn tredoblet.
Likevel fylles konsertlokalet også her. Publikum står som sild i tønne i lokalet som kan romme rundt 500 personer.
– Folk blir rørt
Publikum er sammensatt. Her er det både i spenn i alder og bakgrunn, skal vi tro initiativtakerne.
– Her kommer både unge og voksne, menighetsfolk og folk uten kirketilknytning. Det viser noe av slitestyrken i salmesangen, sier Thor-Erik Fjellvang.
Dagen møter ham sammen med medarrangør Lewi Bergrud på kafeen i nabolokalet før konserten.
– Selv om man ikke lenger lærer salmene på skolen, så føler mange et sterkt eierskap til melodiene og tekstene. Folk blir rørt, slår han fast.
En 15 år gammel drøm
Begge har vært musikere i en årrekke. For Bergrud har det å spille salmer på pub vært en drøm i 15 år, men det var først da han fikk en telefon fra Fjellvang at det ble alvor av planene.
I telefonen satte Fjellvang satte ord på et savn etter å gjøre noe som «har mer himmel over seg».
– Da var det ikke vanskelig å fyre meg opp, sier Bergrud engasjert.
Dermed ble drømmen om «Salmer på pøbb» realisert, og i november i fjor hadde de sin første konsert.
Allerede fra første sang, da de åpnet med «O store Gud», ble det klart at dette traff en nerve.
– Taket løftet seg, beskriver Bergrud engasjert.
– En nasjonalskatt
Én av kveldens solister har denne vinteren blitt kjent for nettopp salmesang.
The Voice-deltaker Camilla Amundsen ble hyllet av dommerne da hun sang salmen «O bli hos meg» på TV2-programmet tidligere i år.
Tirsdag sang hun den samme salmen på Parkteatret.
– Det er en helt spesiell stemning her, sier hun til Dagen etter konserten.
– Hvorfor tror du salmesang fungerer på et slikt sted?
– Mange av vokst opp med dette, enten fra kirken, bedehuset eller fra familien. Salmene er en nasjonalskatt som mange kan kjenne seg igjen i.
Høyere allsang enn i kirken
Den kristne artisten og låtskriveren Arvid Pettersen har vært en del av «Salmer på pøbb» siden begynnelsen.
Han mener salmesangen hører like mye hjemme på puben som i kirken.
– Salmenes budskap er ikke bare for dem som kjenner til dem fra før. Kanskje er det aller mest for dem som ikke før har tenkt på disse åndelige sannhetene, sier han.
Han forteller at allsangen lyder høyere på Parkteatret denne kvelden enn den vanligvis gjør når han spiller i kirken.
Da han sang «Deg være ære» tok allsangen over. Pettersen tok et steg bort fra mikrofonen og tok heller fram telefonen for å filme fra scenekanten.
– Kanskje synes folk det er lettere å være seg selv her enn i kirken. Her trenger man ikke å være så from, sier han til Dagen etter konserten.
Se Pettersens video fra konserten her:
«Ta fram rølpestemmen»
I tillegg bidro blant annet artist Maria Solheim, Kaizers-trommis og pastor Rune Solheim og den svenske artisten Peter Hallstrøm bidro denne kvelden.
«Ta fram rølpestemmen nå», roper Lewi Bergrud før kvelden avsluttes med en upbeat-versjon av «Han skal åpne perleporten».
Den klassiske salmen fremføres i en versjon som har innslag av både jazz og gospel, og inneholder både en pianosolo og en trombonesolo.
Fryktet reaksjoner fra kristne
Bergrud forteller at han fryktet at han ville få kristne på nakken. At «Salmer på pøbb» skulle bli sett på som et påskudd for at kristne kunne drikke alkohol.
Men kritikken har så langt uteblitt.
I stedet har han opplevd at folk som ellers aldri ville satt sine bein i en kirke, kommer for å høre på salmesang.
– Det var en som kom på puben og utbrøt at «dette var skikkelig fint. Jeg tror jeg ble litt kristnet», sier Bergrud og ler.
Kan drikke solo
– Tenker du puben er et naturlig sted for kristne å være?
– Det skjønner jeg at det ikke er. Flere har sagt at de aldri før har vært på et slikt sted, men så opplever de at det ikke er så skummelt likevel.
Han mener det er viktig at kristne også er ute blant folk.
– Det er ikke ensbetydende med at man skal drikke alkohol. Man kan stå der med soloen sin, sier han.
Ikke noe vitnemøte
Bergrud har bakgrunn fra Pinsebevegelsen, mens Fjellvang har bakgrunn fra Frelsesarmeen. Fjellvang sier at salmekveldene har blitt en måte for ham å uttrykke sin tro.
– Vi kommer inn i det med hver våre utgangspunkt. For meg har dette vært en vei tilbake til denne musikken, og til det å utøve min egen gudstro.
Likevel skal ikke «Salmer på pøbb» være noe vitnemøte, presiserer Bergrud. Tekstene skal få tale for seg selv.
– Vi vil jo at folk skal få kjenne Guds kraft. Det ligger i sangene, og vi stoler på at sangene gjør sitt, sier Bergrud.
– Jeg føler at vi er med på noe viktig. At vi blir som en brikke i noe som kanskje er orkestrert fra høyere hold, legger han til.
Bedehuset til puben, ikke puben til bedehuset
Neste måned er de tilbake på sitt gamle tilholdssted på jazzbaren Herr Nilsen, til tross for at lokalet bare rommer 150 mennesker.
Men allerede dagen etter konserten denne uken satte Bergrud og Fjellvang seg på et fly for å ta med konseptet til Svalbard.
Etter suksessen med seks pubkvelder i Oslo har nemlig flere tatt kontakt for å invitere dem til andre deler av landet.
Noen har også forsøkt å booke dem til kirker og bedehus. Det er imidlertid ikke aktuelt.
– Da må de heller snakke med et lokalt utested, så kan vi komme dit, sier Bergrud.
– Så dere vil ta bedehuset til puben, men ikke puben til bedehuset?
– Ja, det må være veien å gå for oss.