Kristenrockens far rystet kirken

Først et søk i arkivet: På nrk.no finnes et konsertopptak med norgesvennen Larry Norman fra en fullsatt Os kyrkje en halvtimes kjøretur sør for Bergen. Konserten ble sendt i 1991.

– Dette er en sang de brukte å synge i Amerika, i kirken i USA - helt til de fant ut at det var jeg som skrev den, sier Norman.

Latteren braker løs. Spøken avspeiler likevel noe av spenningen som omga Larry Norman: Gjennom hele sitt turbulente liv forble han et stridstema blant kristne, ikke minst i hjemlandet USA. Det skjedde selv om han ble akseptert av storheter som verdensevangelisten Billy Graham og apologeten Francis Schaeffer.

Ble svartelistet

Artister som Bob Dylan og Paul McCartney har rost Norman, og han har inspirert medlemmer i grupper som U2 og Guns ´n Roses.

– Du kunne blitt berømt hvis du bare droppet de greiene med Gud, sa McCartney til Norman en gang ifølge en fersk biografi om Norman.

– Jeg fant en historie som på en utrolig måte fanget hvordan mange troende mennesker opplever møtet med den moderne verden, sier biograf Gregory Alan Thornbury til Dagen.

Som kristen og musikkinteressert student på 1990-tallet var Thornbury dypt indignert over at kristne artister laget mye musikk som ikke holdt mål etter vanlige kvalitetskriterier. Møtet med Normans musikk endret dette. Men på mange kristne amerikanske radiokanaler var Norman svartelistet.

Spenningsfylt liv

Thornbury mener mange biografier, særlig om kristne personer, enten skaper bilder av en helgen eller blir tørre og faktatunge. Derfor har han bestrebet seg på å lage et portrett uten filter.

– Larry Norman-historien handler om de samme spenningene som mange opplever. De blir dratt mellom Kristus og djevelen, mellom verden og kirken.

Thornbury forteller at Norman var oppgitt over hvordan mange menigheter fungerte da han var ungdom på 1960-tallet.

– Han følte kirken heller ble et hinder enn en hjelp for at mennesker skulle komme til Jesus.

Advart mot rock

På denne tiden var det utenkelig å blande kristen tro med den nye rockemusikken. Også borgerrettsforkjemperen Martin Luther King Jr. advarte mot den nye musikksjangeren.

En av Larry Normans mest kjente låter har gitt navn til Thornburys biografi: «Why should the devil have all the good music?».

– Han ville både tilhøre Jesus og drive med rock and roll, sier Thornbury.

Han er filosof og teolog og var tidligere president ved det evangelisk kristne King´s College i New York.

På verdensturné

Kristenrocken var en helt ny sjanger, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Både åpne anklager og falske vandrehistorier sirkulerte om Larry Norman.

– Kjempet Norman med at han møtte motstand?

– Nei, jeg tror ikke at han kjempet med motstanden. Han følte et klart kall fra Gud til å gjøre dette, sier han.

Norman spilte inn plater i samme studio som The Beatles, AIR Studios i London, og han dro på verdensturné med stopp i såpass eksotiske land som Saudi-Arabia og Thailand. I tillegg besøkte han en drøss andre og mer typiske land, deriblant de skandinaviske.

Med tiden ble kristenrocken en så stor industri at den på et tidspunkt solgte mer enn jazz, blues og klassisk musikk - til sammen, ifølge Thornbury.

• TV-pastor og gospelsanger avslører seg selv i nytt show

Respektert kunstner

Larry Norman ble en foregangsfigur i Jesus-bevegelsen, en kristnet utgave av hippiebevegelsen, som berørte hundretusenvis av unge mennesker på starten av 1970-tallet.

– Da Norman fikk spørsmål om det stemte at Jesus-bevegelsen startet hjemme i stuen hans, svarte han at han i så fall ikke var hjemme på det tidspunktet, forteller Thornbury.

Norman ble dessuten opphavsmann for Vineyard-bevegelsen.

Respektert artist

Thornbury påpeker at det kristne idealet har vært å være «i verden, men ikke av verden».

– Problemet er det motsatte - at kristne er av verden, men ikke i den, sier han.

I så måte mener han Norman brøt nytt land. For eksempel fikk han fire platekontrakter med store sekulære selskaper, til tross for at han hadde tydelige kristne tekster.

– Han var en legitim artist, sier biografen.

Norman gjorde en stor innsats for å hjelpe fram andre kristne artister, men var også ganske kritisk til mye kristen musikk. Han kalte musikken en kraftfull kunstform, men mente mye kristen musikk ikke var kunst, bare propaganda.

Taletrengt

For noen ble Larry Norman nærmest en kultfigur.

– Han kom under huden på mange mennesker. Selv om han hadde fiender, hadde han også hengitte fans, sier Thornbury.

For eksempel synes han det er påfallende hvor mye Norman kunne snakke under en konsert uten at det skapte reaksjoner. Målet hans var ikke at folk skulle kose seg på konsert, men at de virkelig skulle tenke over livet sitt.

Uten blygsel tok han opp spørsmål som mange troende kjempet med, ikke minst om de på fullt alvor trodde at Gud var virkelig - og hva dette i så fall skulle bety.

Feilende forbilde

I biografien forteller Thornbury om hvordan Normans to ekteskap gikk i oppløsning og at han på forskjellige vis ikke alltid levde opp til idealene han forkynte.

– Vi lever i en tid der vi ser at selv de mest respekterte kristne heltene opp gjennom årene hadde sine mørke sider. Se på Martin Luther og hans betydning for forfølgelse av jødene, sier Thornbury.

Han erkjenner at dette kan oppleves skuffende.

– Jeg tror man må være veldig varsom med hvem man retter pekefingeren imot. For over tid er det veldig vanskelig å ikke falle i de samme mønstrene. Larry Norman så på seg selv som en synder, men var samtidig selvrettferdig og selvforsvarende. Jeg tror mange kristne er der, sier han.

• – Gud fortjener mer enn annenrangs musikk

Forsøkt forgiftet

I forbindelse med en konsert i 1988 i Tallinn ble Norman trolig forsøkt forgiftet av KGB.

– Var livet til Norman mer motsetningsfylt enn du hadde forestilt deg?

– Jeg gikk inn i dette med vidåpne øyne og hadde ingen annen agenda enn å framstille ting riktig. Jeg ble overrasket over at han levde så lenge som han gjorde, gitt at han møtte så mye motstand, bedrag og press, sier Thornbury.

Han mener Larry Norman gjorde det akseptabelt å være åndelig uten å være religiøs.

– Hvordan kom han til rette med egne feiltrinn?

– Han var ikke en person som dyrket anger. Han fortsatte bare framover og så det som sitt kall å snakke om Jesus på en inntrengende måte som utfordret avgudsdyrkelse og ideologi.

• Larry Norman er død

Nåde langt

Thornbury mener det er et ufravikelig faktum at Larry Norman har hatt stor innvirkning på mange menneskers trosliv. For eksempel kom den jødiske jenta Susan Perleman til tro på Jesus som Messias etter å ha kommet i kontakt med Norman på gaten i New York. Senere ble hun en av grunnleggerne av organisasjonen Jews for Jesus.

Og den nåværende visepresident i USA, Mike Pence, banket takten med en neve i luften på en konsert i Kentucky i 1978 der Larry Norman var en av artistene. Kort etter knelte Pence og «tok imot Jesus Kristus i sitt hjerte».

– Norman nådde gjennom på en måte som de fleste typiske forkynnere ikke gjør, sier Thornbury.

Etter at boken er kommet ut, får biografen e-poster fra mennesker over hele verden som forteller at Normans formidling og musikk har forandret livet deres.

• Hyllet Norman med konsert

Høy pris

– Hvilke lærdommer kan man hente fra Larry Normans liv i dag?

– En av dem er faren som ligger i selvrettferdighet. Jeg tror han til tider kunne være hard mot kristne, sier Thornbury.

Han mener også at Norman måtte betale en høy pris for å gi andre artister forventninger om at han skulle hjelpe dem til suksess.

– På den positive siden viser livet hans at det ikke er noen grense for Gud kan gjøre hvis du bare bestemmer deg for å følge Jesus og ikke menneskelige representanter i kirken. En ting jeg er veldig klar på i boken, er at Norman til tross for alle kontroverser, all svikt, suksess og oppturer, døde med troen i behold.