Lager film om islamsk mannsrolle

Ne­fise Øslak Lo­rent­zen har høs­tet ros for sine do­ku­men­ta­rer om islam. Ikke minst hen­nes for­ri­ge film, «En bal­long til Allah», der hun tar opp kvin­ners ret­tig­he­ter i islam har fått mye opp­merk­som­het in­ter­na­sjo­nalt.

Nylig hadde hun for­hånds­vis­ning av sitt ny­es­te pro­sjekt, «Man­nis­lam», der hun lyt­ter til mot­stem­mer til den tra­di­sjo­nel­le, islams­ke manns­rol­len.

Ulike kam­per

I Man­nis­lam møter Lo­rent­zen menn fra Pa­kis­tan, Bang­la­desh, In­do­ne­sia, Ku­wait og Tyr­kia. De har til fel­les at de øns­ker å endre de manns­do­mi­ner­te sam­funns­struk­tu­re­ne i sine mus­lims­ke hjem­land.

- Hva har de til fel­les?

- De jeg har truf­fet er vel­dig for­skjel­li­ge fra hver­and­re. I In­do­ne­sia traff jeg ak­ti­vis­ter som kjem­per for kvin­ners ret­tig­he­ter og økt be­visst­het blant fedre om å være til stede for barna. De ar­ran­ge­rer også de­mon­stra­sjon mot vold­tek­ter. I Bang­la­desh møtte jeg en mann som job­ber i en liten lands­by. Der ar­bei­der han for å skaf­fe ak­sept for at jen­ter skal få spil­le fot­ball med van­lig shorts. I norsk sam­men­heng sier det ikke så mye, men der er det enormt at jen­ter skal kunne spar­ke fot­ball mens gut­te­ne står og heier på, sier Lo­rent­zen.

Iden­ti­te­ter

Lo­rent­zen kom fra Tyr­kia til Norge i 1988. Mye har end­ret seg siden den gang.

- Da jeg kom hit så folk på meg som først og fremst tyr­kisk. Nå, etter 9/11 (ter­ror­an­gre­pe­ne i New York, journ. anm.) er jeg mus­lim. Og jeg må stå til an­svar for en hel masse hand­lin­ger og hold­nin­ger som jeg ikke har noe med å gjøre.

Dette har fått Lo­rent­zen, som kal­ler seg en «se­ku­lær mus­lim», til å in­ter­es­se­re seg for at en­kel­te sider ved en per­son kan ende opp med å bli ka­rak­te­ri­se­ren­de for hele in­di­vi­det. Kjønn er en slik mar­kør, og nå er det tred­je fil­men fra Lo­rent­zens hånd som om­hand­ler kjønn og islam.

- Ser du noen tegn til end­ring i disse sam­fun­ne­ne?

- Men­nes­ker er noen gan­ger late og har lett for å gjen­ta det for­eld­re­ne for­ven­ter. Skal vi snak­ke om en end­ring av den pa­tri­ar­ka­le manns­rol­len må det skje i fa­mi­li­en, hos mor og far. Ikke bare far.

Ung­dom

Når det gjel­der sam­funns­end­ring ble hun im­po­nert over de så­kal­te Ge­zi-de­mon­stra­sjo­ne­ne, der fel­lin­gen av et tre spar­ket i gang store de­mon­stra­sjo­ner som mange mener er en pro­test mot stats­mi­nis­ter Recep Er­do­gans for­søk på å gjøre Tyr­kia til et mind­re åpent sam­funn.

- Ung­dom er kraft­ful­le og de vil ha for­and­ring. De føler seg ikke alene fordi de har til­gang på in­for­ma­sjon. De kan pro­te­ste­re gjen­nom so­sia­le medi­er, selv om Er­do­gan prø­ver å sten­ge denne mu­lig­he­ten også.

Kon­ser­va­ti­ve im­mi­gran­ter

Lo­rent­zen opp­le­ver en mer åpen hold­ning hos mange mus­li­mer i disse lan­de­ne, enn i Norge.

- I Tyr­kia er det en enorm pro­gres­siv be­ve­gel­se. Men her i Euro­pa for­blir im­mi­gran­te­ne i sine svar­te hull og blir mer kon­ser­va­tiv. Når man blir stilt over­for en annen kul­tur er man sår­bar. Da kan man våge å være ærlig eller ty til en ag­gres­siv tone, sier film­ska­pe­ren.

«Man­nis­lam» hadde før­pre­miere for­ri­ge helg, og er til­gjen­ge­lig på NRKs nett­si­der.

DAGEN