Maja Lunde med brannfakkel om barns skjermbruk: – Et samfunnsproblem

Lunde er kritikerrost, prisvinnende, oversatt til 40 språk og har solgt mer enn fire millioner eksemplarer av bøker som blant annet den såkalte Klimakvartetten og «Snøsøsteren».

Men hun la romanene til side for å skrive fagboken «Skjerm barna», med undertittelen «Hvordan teknologien tok over barndommen og hva vi kan gjøre for å ta livet og leken tilbake».

Boken, som utkommer på Kagge i disse dager, har Lunde stilet til alle de politiske partilederne med spørsmålet: «Hva venter dere på?»

Sterk uro

– Temaet menneske og teknologi engasjerer meg og jeg har lenge kjent en uro over hvordan teknologien tar over livet vårt, særlig barnas liv. Uroen har vokst seg så sterk at jeg til slutt tok pennen fatt i et forsøk på å gjøre noe, sier Lunde, utdannet medieviter med mellomfag i psykologi, til NTB.

Hun mener vi har gitt de verdifulle barndomsårene til verdens største selskaper – i stedet for å gjøre alt det vi vet unger trenger for å ha det bra:

– Ting som frilek, fysisk aktivitet, søvn, samvær med andre, dagdrømming og bare det å være ute uten planer. Den tiden hvor alt får skje og minner oppstår. Du får ikke minner for livet av å være på Tiktok.

Drastiske forslag

Hun kaller sin nye bok «en tiltaksrapport over hele feltet barn og skjerm i Norge». Men hun beskriver ikke bare hva ungene mister, og hvorfor vi har latt barndommen bli stadig mer pålogget, men også hva som må gjøres for å få til endring.

Lunde trår til med forslag som blant annet at ingen barn under 13 bør få ha mobil, 16 års aldersgrense i sosiale medier og obligatoriske kurs for foreldre i skjermbruk.

– Det er en tydelig politisk bok. Men også en hjelp til alle de foreldrene som sitter der og kjenner på den samme uroen, som har lyst til å rekke opp hånden på foreldremøtet, men kanskje ikke har alle argumentene, sier Lunde.

– Vi bestemmer

Selv hadde Maja Lunde det vi i dag kaller en gammeldags barndom.

– Jeg fikk tid. Til å leke, tegne, dagdrømme, lese, surre rundt, bare være. Gjennom all denne frie tiden vokste forestillingsevnen min fram, og fortellingene spiret. De modnet med meg, fant en form, ble et språk, en stemme, konstaterer Maja Lunde – i dag en av våre største forfattere:

– Alt jeg har skrevet, begynte den gangen, fastslår hun. Og sørger for straks for å skyte ned kritiske motstemmer som vil kalle henne en romantisk nostalgiker og si at «skjermen har kommet for å bli».

– Ingen digitale verktøy har kommet for å bli. Ikke faksen, personsøkeren, VHS-spilleren, eller mobilen, slik vi kjenner den i dag. Det er vi som bestemmer hvordan vi vil leve med de digitale verktøyene, vi må bruke dem på en måte som er god for oss og barna våre.

Kobler til psykisk uhelse

Maja Lunde er mor til tre gutter på 19, 15 og 13. De to yngste lever ifølge forlagets omtale en «mobilbasert» barndom.

– Vi har gitt ungene våre massiv tilgang til skjerm uten å stille spørsmål ved om det gjør den fysiske og psykiske helsen deres bedre, om det gjør dem til helere mennesker, lykkeligere, klokere, bedre borgere. Uten å spørre: Blir livene deres bedre? sier Maja Lunde – og svarer seg selv: – Nei, det gjør jo ikke det.

I boken kobler Lunde psykisk uhelse blant barn og unge med den teknologiske utviklingen, og at man i dag ser tydelige tegn på at barn ikke har godt av det påloggede livet. Også mobbetallene stiger, mens skolemotivasjonen går ned i likhet med leselysten – og demokratiforståelsen.

– Ikke tid til å vente

Hun påpeker overfor NTB at også anerkjente fagfolk gjør samme kobling, og at man ikke har tid til å vente på enda mer forskning.

– Det er på tide at vi lar føre-var-prinsippet få styre, særlig fordi det er barn vi snakker om. Vi kjenner selv som voksne hvor vanskelig det er å logge av, hvorfor tror vi at barna våre skal klare det da? Barn og unges overdrevne skjermbruk er et samfunnsproblem vi må løse sammen.

– Tror du det er gjennomførbart?

– Absolutt! Og i boken kommer jeg med 38 punkter til politiske tiltak Her er det bare for politikerne å brette opp ermene, sier Maja Lunde.

– Til slutt: Har vi voksne også godt av å legge bort skjermene?

– Ja. Vi må også starte med oss selv. Jeg jobber stadig med min egen avhengighet av algoritmestyrt innhold.

Bør få aldersgrenser i sosiale medier

– Vi har lang tradisjon for aldersgrenser her i landet, både på kino, bilkøring og alkohol. Slik sosiale medier ser ut i dag, med algoritmestyrt innhold som manipulerer oppmerksomheten vår og med en del funksjoner som er direkte antisosiale, samt et innhold som ofte er svært lite barnevennlig, er en aldersgrense helt klart på plass. Jeg mener den bør være på 16 år.

Når bør barn få mobiltelefon?

– Vi bør endre normen for når man får sin første smarttelefon. Ingen barn trenger smarttelefon, men de kan godt få en gammeldags tastetelefon. Hvis dette ble normen, ville vi sluppet argumentet om «alle andre», som foreldre lar seg styre av. Vi må gå fra «alle andre får lov» til «alle andre har grenser».