Melankolsk julesalme om det ufattelige

Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for de litt melankolske og mystiske julesangene, og blant disse står «Mitt hjerte alltid vanker» i en særklasse.

Sangen ble skrevet av Skandinavias fremste julesangforfatter, den danske presten Hans Adolph Brorson, like før jul i 1732. Den ble gitt ut i det lille heftet «Nogle Jule-Psalmer», som var Brorsons debut som forfatter. Melodien vi i dag bruker til sangen, er en folketone fra Västra Götaland.

Mitt hjerte alltid vankerI Jesu føderom,Der samles mine tankerSom i sin hovedsum.Der er min lengsel hjemme,Der har min tro sin skatt;Jeg kan deg aldri glemmeVelsignet julenatt!

Sangen er bygd opp rundt det som forfatteren opplever som et ufattelig mysterium: Kontrasten mellom det glitrende himmelriket og den mørke stallen, mellom Guds herlighet og elendigheten som Jesus blir født inn i.

Men under uten like,hvor kan jeg vel forståat Gud av himmelrikei stallen ligge må!At himlens fryd og ære,det levende Guds ord,skal så foraktet værepå denne arme jord.

Salmen hadde opprinnelig elleve vers, og i de ni første fokuserer dikterpresten på kontrastene mellom det himmelske rike og Jesu fysiske føderom. Men Brorson tar oss ikke bare med inn i stallen i Betlehem. Han ønsker også Jesus velkommen inn i sitt eget hjerte.

Hva er sann tilbedelse?

Brorson fikk som student kontakt med pietismen og fikk en mer personlig kristen tro. Pietismen har i vår tid fått et litt dårlig rykte, siden bud og regler etter hvert fikk mye plass, men for Brorson handlet pietismen først og fremst om intimitet i gudsdyrkelsen og om Kristus som ønsker å ta bolig i oss.

Akk, kom jeg opp vil lukkeMitt hjerte og mitt sinn.Og full av lengsel sukke:Kom, Jesus, dog herinn!Det er ei fremmed bolig,Du har den selv jo kjøpt,Så skal du blive troligHer i mitt hjerte svøpt.

Jeg gjerne palmegrene Vil om din krybbe strø, For deg, for deg alene Jeg leve vil og dø. Kom, la min sjel dog finne Sin rette gledes stund, At du er født herinne I hjertets dype grunn.