Misjonær på livstid

Nå har damen, som er født og oppvokst i Bergen og har jobbet i Japan hele sitt voksne liv, samlet sin livsfortelling mellom to permer.

«I Fukushimas skygge» er utgitt av Hermon Forlag, og Mori viser ganske raskt at hun har en god fortellerstemme og mye formidlingsglede. Måten hun skriver på gjør det innbydende å lese videre i den fortellingen hun ønsker å formidle.

Opprørsk ungdom

Hun er til tider avslørende om sin egen opprørske fortid, om både voldsom oppførsel og radikale holdninger og meninger.

Hun er personlig, men blir aldri privat og utleverende. Slik må det være i en biografi som har til hensikt å tegne det store bildet av et levd liv og med hovedfokus på et livslangt kall til tjeneste for det japanske folket.

Boken har en åpenbar rød tråd: Hvordan Mori og familien har opplevd Guds ledelse på alle livets områder og hvordan Han svarer på bønn på ulike måter og leder kanskje på overraskende vis.

Enkeltmennesker

Fortellingen bekrefter det inntrykket jeg har hatt så lenge jeg har vært bevisst på misjon i Japan. I det landet må de som er kalt til å drive menneskefiske drive stangfiske, ikke garnfiske. Det handler om en og en som kommer til tro og blir døpt, ingen store og spektakulære kampanjer med horder av nyomvendte.

Anniken Mori har hatt en god redaktør ved sin side når hun debuterer som forfatter. Men redaktøren kunne vært enda strengere i redigeringsprosessen. Fortellingen er på flere områder blitt for detaljert og omfangsrik.

Enhver forfatter skal ha mye verdifullt på hjertet om man skal strekke et budskap til over 300 sider, slik det er gjort i denne boka. 400 sider, inkludert ganske mange bilder og illustrasjoner, er drøyt, men slik er det blitt i PC-alderen.

Menneskemylder

Misjonærens historiefortelling inkluderer mange navngitte menighetsmedlemmer, slektninger, medarbeidere og mennesker de har blitt oppsøkt av.

Dette mylderet av mennesker blir til tider forvirrende fordi det ikke er mulig for en utenforstående å følge med på alle disse. Det er ikke vanskelig å forstå at Mori ønsker å trekke fram mennesker som har gjort en spesiell innsats og som har stått nær ved de norske misjonærene i arbeidet og har betydd noe spesielt. Men det blir altså likevel for mye på en gang.

På dette området kunne forlaget ha bidratt bedre slik at disse fortellingene hadde blitt mer strukturerte og gjennomførte. Det hadde gjort det enklere å følge hvert enkelts menneskes historie og, mange ganger, forunderlige ledelse og livsvei.

Tsunami

En stor del av boken er selvsagt viet den voldsomme naturkatastrofen som rammet Japan med jordskjelv og tsunami og radioaktiv stråling i 2011. Misjonærekteparet bodde og arbeidet nær katastrofeområdet og opplevde å bli ledet til å være svært sentrale i hjelpearbeidet.

I stedet for å rømme ble deres nyinnkjøpte menighetslokale en sentral for frivillig innsats og utdeling av mat, drikke, drivstoff og alle slags livsnødvendigheter. I tillegg hadde de plass til å huse en stor stab av frivillige som kom for å tilby sine tjenester.

Utfordringer

Anniken Mori inkluderer heldigvis de store, personlige utfordringene misjonærekteparet har stått overfor i sin livsfortelling.

Utfordringen med å bli sikker på kallet til tjeneste, usikkerheten omkring kjærlighet og ekteskap, balansen mellom kall og hensynet til aldrende familie i Norge. Og ikke minst striden om hvilken posisjon en japaner skulle ha i en norsk misjon i Japan.

Og endelig en kirkesplittende strid da ekteparet Akira ville løsrive kirken og arbeidet fra den japanske sammenslutningen av kirker som i sin tid ble etablert av Evangelisk Orientmisjon. Boken avsluttes med Moris kamp mot kreften med behandling og helbredelse.

Trosstyrkende

Det er uansett både trosstyrkende, oppmuntrende og til tider fantastisk å lese om hvordan ekteparet Mori har opplevd seg ledet av Gud fra oppgave til oppgave både gjennom tsunamien og i sitt evangeliske arbeid, både før og etter katastrofen.

Ekteparet Mori er nå begge over 70 år, men har så langt ikke kommet med signaler om at de vurderer å legge engasjementet på hylla. Det understreker det livslange kallet til tjeneste. En ytterligere understreking kommer fram et sted i boken der misjonæren skriver at hun vil begraves i Japan når den tiden kommer.

Anmelderen besøkte ekteparet Mori i 2015, og i den anledning ble familien innkvartert i gjesterom i kirken i Global Mission Center i Taira.