Mottok himmelbrev fra Ole Paus: – Jeg våknet med fars stemme i øret

En februarnatt, halvannen måned etter Ole Paus' begravelse, drømte Marcus Paus at faren sang for ham.

– Jeg våknet med fars stemme i øret og husket både melodien og omkvedet i teksten: «Jo mere jeg får gi, jo mere vil jeg ha. Jo mere jeg er til stede, jo mere vil jeg dra», forteller sønnen.

Marcus Paus er en anerkjent samtidskomponist, som også jobbet med sin berømte visesangerfar. Søndag deler han sin sterke opplevelse med et stort publikum.

For da han våknet, skjønte han at han hadde funnet inngangen til bestillingsverket han skulle skrive for Oslo-Filharmonien – og som urfremføres under arrangementet «Folkefest på Slottsplassen».

Arrangementet skal hylle hovedstadens – og landets – to store visesangere, Ole Paus og Lillebjørn Nilsen, som døde med en måneds mellomrom ved årsskiftet.

Ole Paus: – Uten troen hadde jeg ikke hatt noen ting

Et himmelbrev

– All musikk handler om fortellinger, følelser og opplevelser omsatt til toner, og det å være sammen om opplevelsen. Vi ønsket å gi Ole Paus en hommage for det han har gjort for musikkglede i Norge, sier adm.dir. Knut Skansen i Oslo-Filharmonien.

Marcus Paus har gitt hyllestverket til faren tittelen «Himmelbrief» – tysk for himmelbrev, som han kaller «meddelelser på tvers av det store sløret».

– Det er et rent orkesterstykke, uten vokal. Ordene får ikke publikum høre, men jeg skal fortelle bakgrunnen før framføringen. Det er en verdi i å vite. For omkvedet jeg drømte at han sang, sier mye om min far; om hans sjenerøsitet og hans oppbrudd. Jeg gjenkjenner ham i det, og opplever hans nærvær i både tekstlinjene og melodien, sier Paus.

To år med død

Men verket fanger også opp vennen Christopher Rådlund, billedkunstneren som tok sitt eget liv i 2022.

– Vi var hverandres nærmeste venner gjennom to tiår. Så gikk min far bort. Det var to dødsbetonede år. Dette himmelbrevet er på en måte et brev til dem begge, sier Marcus Paus, som fulgte faren helt inn i døden og holdt ham i hånden da han dro.

– Det er vanskelig å oppleve et dødsøyeblikk uten å finne noe metafysisk i det. Materien som er igjen, er ikke mennesket. Ingen som er i et slikt øyeblikk, vil kunne oppleve det annerledes. Det er noe som forlater kroppen. Min fars øyeblikk var et vakkert et, fredfullt, han smilte. Det var en overgivelse og en lettelse i det, som opplevdes som svært fortrøstningsfullt. Det virket som en dør ble åpnet et sted.

Tuva synger bønn

Og akkurat som hun sang den i Ole Paus' begravelse en hustrig januardag, skal Tuva Syvertsen synge «Det begynner å bli et liv» på Slottsplassen søndag.

Marcus Paus har arrangert farens sang, som fortsetter med ordene «det begynner å ligne en bønn», for Oslo-Filharmonien.

– Det er en tekst som er vanskelig å målbære hvis ikke den som synger er troverdig i ordene. Tuva bærer sin erfaring på utsiden og er hudløs nok til å synge den med troverdighet. Selv om musikken er min fars, så blander mitt uttrykk seg inn i det – og min følelse av savn og tap, sier sønnen.

– Bortenfor ordene

Selv om de hadde valgt seg høyst ulike sjangre, jobbet far og sønn sammen ved en rekke anledninger. De skulle vært i studio for å spille inn plate sammen med Tora Augestad og Nynorsk Blåsekvintett da Ole Paus fikk slag i september i fjor.

Det kommer en plate med både deres felles sanger og farens, samt et nytt verk kalt «En stillhet i svaret», som Marcus Paus skrev da faren lå syk. Det ble urfremført i forrige uke under Nordland Musikkfestuke.

– Musikk forbinder oss på en måte bortenfor ordene. Det er et språk som snakker til oss kanskje sterkere enn vi vet. Det er lett å ta musikken for gitt. Som med alt annet vi kaller hellig, så er det først når det gjelder, at vi fatter dens fulle kraft. Det bor både trøst og lindring og helbredelse i musikk, avrunder Marcus Paus.

Fornektet aldri den kristne troen

Ved ulike anledninger ble Ole Paus intervjuet i Dagen og Korsets Seier.

I intervjuet fra 2013 fortalte han blant annet om sin tro på Gud‚ en tro han aldri fornektet.

– Jeg tror han lever, og at han bor inni oss. Noen ganger tenker jeg at vi stoler for mye på våre fem sanser. Det er mye informasjon som sklir forbi disse fem portvokterne. Derfor ser vi ikke hele bildet. Sansene er en fantastisk gave, men de har også en pris. De lurer oss til tro at vi har forstått, sa han.

– Jeg er så heldig som ikke tror på døden. Og det er en gave. Troen er en gave, la han til.

Ole Paus har også utforsket religiøse temaer i sitt arbeid, og flere av hans sanger inneholder dype åndelige undertoner. Hans tekster reflekterer ofte en søken etter mening, tro og tvil i møte med det guddommelige.

I 2008 ble han hyret av Det Norske Misjonsselskap til å skrive verket «Guds drøm», om «Skaperen, skaperverket og evigheten».

I 2018 ble artisten intervjuet av Dagen. Da snakket han også en del om sitt syn på kristendommen.

– Jeg tror kristendommen er noe vi savner. Det fins et uuttalt savn hos folk etter en tilhørighet, etter noe som ikke er dennesidig. Kristendommen er noe større enn oss, som vi er en del av. Jeg tror alle har et stort behov for å føle denne tilhørigheten, sa Paus.

– Jeg er så heldig som ikke tror på døden