Når Gud forsvinner: – Ansvaret kan oppleves overveldende

Eivor Oftestad er noe så sjeldent som en skribent som både er verdikonservativ kristen og som samtidig har oppnådd bred anerkjennelse – og hyllest.

Bjørgulv Braanen, tidligere redaktør i Klassekampen, skriver i en omtale av henne at «Eivor Oftestad er en av de aller mest spennende, kunnskapsrike og originale skribentene vi har».

Dessuten skriver hun med «sensualitet, åndfullhet og kunnskap om de grunnleggende etiske og eksistensielle spørsmålene i menneskelivet», ifølge Braanen.

Mennesket alene

Do-lektyre

Til tross for denne overveldende positive kritikken, forholder kirkehistoriker, forsker og forfatter Eivor Oftestad seg tilsynelatende ydmykt til sin nyutkomne bok, «Røtter».

– Jeg tenker det er en fin bok å lese på do, ler hun og forklarer:

– Boken består først og fremst av en samling nyredigerte tekster jeg har skrevet i offentligheten. Den har derfor ikke ett tema, men tekstene handler om mye forskjellig og må ikke leses sammenhengende.

Oftestad har tidligere vært skribent i Klassekampen og Vårt Land, og er nå hos nynorskavisa Dag og Tid.

Boklansering og panelsamtale

Boklanseringen fant sted med fullsatt sal på Litteraturhuset i Oslo forrige mandag.

Hanne Skartveit, politisk redaktør i VG, og den katolske biskopen Erik Varden holdt innlegg, henholdsvis om temaene «Kan kristendommen være relevant i dagens samfunnsdebatt?» og «Trenger samtidens nye spørsmål nye svar?».

Etter innleggene møtte disse to forfatteren selv til panelsamtale ledet av Dana Wanounou, debattleder i avisen Vårt Land.

Når Gud forsvinner

Boken, som er utgitt av St. Olav forlag, er todelt. Først del heter «Historie og religion», og neste er kalt «Om menneskets verdi».

Hver del inneholder mange korte tekster om temaer som død, ytringsfrihet, seksualitet, Pride, transhumanisme, bioteknologiloven, lidelse, mening og skjønnhet – i alt 30 korte kapitler.

Tross den tematiske variasjonen mener Oftestad at boken har et grunnleggende tema som går igjen i mange kapitler.

– Det jeg gjennomgående har vært interessert i å undersøke, er hva som skjer i kulturen når forestillingen om Gud forvitrer, sier hun.

Aldri hørt om den barmhjertige samaritan

Denne forvitringen av forestillingen om Gud ser Oftestad tydelig i egen hverdag.

I tillegg til å være skribent jobber hun nemlig med lærerutdanningen på Høyskolen i Innlandet, hvor hun er førsteamanuensis.

– Jeg jobber med folk i 20-årene, og de færreste kjenner til fortellinger som den barmhjertige samaritan og den bortkomne sønnen.

Det at disse fortellingene tidligere har vært allment kjent mener hun har vært med på å formidle kristne verdier som nestekjærlighet i samfunnet.

– Når fortellingene glemmes, er det et hav av forestillinger og verdier som tørker ut.

– Mennesket blir stående igjen alene

Siden tanken om at det finnes en Gud i så stor grad har gjennomsyret kulturen, er det vanskelig for oss å forstå ringvirkningene av at den forestillingen forvitrer, mener Oftestad.

Tidligere har forestillingen om Gud lagt premisser ikke minst for hvordan vi forstår mennesket. Det er ikke lenger tilfellet:

– Når tanken om at mennesket er skapt, kommer fra et sted og har et mål blir borte, blir mennesket stående igjen alene, sier hun.

Dette er ikke bare et teoretisk poeng, ifølge Oftestad, men har praktiske konsekvenser.

Stressende ansvar

Hun bruker fosterdiagnostikken som et eksempel. Den nye teknologien gir mange muligheter, men medaljen har en bakside.

– Når barnet ikke lenger er noe som blir gitt, kan foreldre ikke lenger skylde på «skjebnen» om de får et sykt eller annerledes barn. Valget om liv eller død blir lagt på foreldrene. De blir ansvarlige for det livet de skaper på en helt ny måte, sier hun.

Men hun presiserer at det handler om mer enn de store og kontroversielle spørsmålene.

– Man ser noe av det samme på hvordan foreldre opplever et overveldende og stressende ansvar for å gi barna alt det beste, i stedet for å hvile i at livet skjer.

– En utfordring for oss kristne

Oftestad forteller at hun ikke går rundt og bekymrer seg for endringene i samfunnet, men at hun mener det er viktig å ha et bevisst forhold til temaet.

– Det er viktig å tenke gjennom hvilken nye fortelling som skapes når den kristne fortellingen om mennesket forsvinner. Det bør ikke skje uten gjennomtanke, sier hun.

Selv om hun syns det er vemodig å se kristendommens plass i samfunnet forvitre, men ser i dette også en spennende motivasjon.

– Her ligger det en utfordring for oss som er kristne, nemlig å forsøke å formidle den kristne forestillingen om menneskets verdighet i en sekulær tid, sier Oftestad.

Offentlig samtale med rom for det verdikonservative

Å formidle sine synspunkt på en måte som også de som er uenige med henne kan forstå, er noe som engasjerer den 49-årige skribenten.

– Noen av temaene du skriver om i boka er veldig omdiskuterte, som abort og Pride. Opplever du at den offentlige samtalen i Norge har rom for ulike syn, også det verdikonservative?

– Ja, jeg opplever at det er mye rom for det. Men det kan hende at man blir sett på som en som er på siden eller ikke helt regnet med. Utfordringen er å skrive så det blir relevant.

– Hvordan gjør man det?

– Man må skrive noe som folk kjenner igjen, beskrive samtiden så folk opplever det gjenkjennbart.

Blir kjent med meningsmotstandere

– I ekkokamrenes tid er dette lettere sagt enn gjort. Hva gjør du selv for å eksponere deg for meningene til dem som mener annerledes enn deg?

– Jeg prøver å ta innvendingene deres på alvor, og kjenne etter om de berører på dypet, sier hun.

Noen ganger blir hun også kjent med sine motdebattanter.

– Jeg har skrevet mye om menneskeverd og Downs syndrom, og da dette var stor debatt i offentligheten spiste jeg for eksempel lunsj med Ole Martin Moen og Aksel Braanen Sterri, som begge er veldig hyggelige mennesker, sier hun og legger til:

– Det burde være et ideal å bli kjent med hverandre.