Naturvitenskap, Gud og Bibelen

«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.»

Disse to utsagnene, det første fra 1. Mosebok 1, og det andre fra den apostoliske trosbekjennelsen, er grunnleggende sannheter for alle bekjennende kristne. Dersom Gud er himmelens og jordens skaper, den fundamentale årsak til alt det skapte, og sann naturvitenskap er utforskning av det samme skaperverket, skal det per definisjon ikke være noen konflikt mellom gudstro og naturvitenskap.

Utover sitt fag

Når det likevel er mange i vår tid som ser og opplever en konflikt her, har det først og fremst sin årsak i at både naturforskere og kristne forkynnere har gått utover sitt fag og mandat når de på den ene sida har påstått at naturvitenskapelig forskning har bevist at Gud ikke finnes, eller når man på den andre sida har brukt Guds åpenbaring i Bibelen på feilaktig vis til å underkjenne naturvitenskapelige forskningsresultater.

Konfliktbildet bygger på misforståelser og falske premisser, og er derfor misvisende, hevder professor Sverre Holm ved Fysisk Institutt ved Universitet i Oslo, og kaller konflikten mellom naturvitenskap og gudstro for «innbilt». At mange er uenige med ham i dette, både i naturvitenskapelige forskningsmiljøer og blant bibelforskere og engasjerte kristne, er han klar over og kommenterer på ulike nivåer i denne boka, og han har også fått det bekreftet i den offentlige debatten som publikasjonen av boka har blitt årsak til.

Tre innfallsvinkler

Sverre Holm skriver i sitt forord at han har brukt tre innfallsvinkler for å vise at den såkalte konflikten mellom naturvitenskap og Gud er innbilt, nemlig en historisk, en vitenskapelig og en filosofisk innfallsvinkel. Det synes jeg er redelig, og greit og interessant for meg som leser å forholde meg til.

Under den historiske innfallsvinkelen er han interessert i å vise hvilken rolle kristendommen og kristen tro har spilt i vitenskapens historie, og særlig i naturvitenskapelig forskning opp gjennom tidene. Her interesserer han seg særlig for teorier om universets og materiens beskaffenhet og opprinnelse og menneskets skapelse og utvikling, som har vært presentert innenfor ulike historiske kontekster.

Jeg fant disse delene av boka særdeles interessante, og skulle gjerne ha hatt dem tilgjengelige da jeg fikk min grunnutdanning i grunnskole og videregående opplæring på 1960- og 70-tallet. Den vitenskapelige innfallsvinkelen ser på hvilke instrumenter som var tilgjengelige til ulike tider, slik at vi unngår å tenke anakronistisk og opptre som bedrevitere i vår framstilling og bedømmelse av vitenskapelige resultater.

Både i denne delen og under den filosofiske innfallsvinkelen er spørsmålet om hva menneskelig bevissthet og intelligens egentlig er, sentralt. Evolusjonsteorien behandles særlig under disse to innfallsvinklene.

Guds to bøker

Forfatteren skriver mye om Guds to bøker; Bibelen og naturen. Han er på linje med tradisjonell kristen tro som hevder at Gud åpenbarer seg gjennom den alminnelige åpenbaring i skaperverket og den spesielle åpenbaring i Bibelen med sentrum i Jesus Kristus.

Den første åpenbarer Gud som skaper, men den er ikke klar og uimotståelig, og Holm er forsiktig med å dra direkte linjer fra naturens beskaffenhet til Gud, og han advarer mot å identifisere universets «første beveger» eller Big Bangs årsak som Bibelens Gud.

Han anerkjenner at det finnes «intelligent design» i universet og naturen, men han er ikke fullt på linje med Intelligent Design-bevegelsen, og han anfekter tanken om at jo mer komplisert en prosess i naturen og evolusjonen framstår, jo mer peker den mot Gud.

Han synes å definere seg selv som tilhenger av «styrt evolusjon», eventuelt «planlagt evolusjon», og hevder at det ikke er mulig å være en kristen uten å tro at det står intelligens bak universet og livet. Men for å kjenne Gud, hans kjærlighet, trofasthet og nåde, er vi avhengige av åpenbaringen i Bibelen og gjennom Jesus Kristus.

Evolusjonen

Holm hevder at evolusjonsteorien er god vitenskap og gir et sant bilde av hvordan livet har utviklet seg fra enkle til mer kompliserte former gjennom et langt tidsrom via tilfeldigheter og naturlig utvalg. Han ser Gud bak det hele og bestrider en konklusjon som sier at tilfeldighet utelukker hensikt.

Han er også nøye med å poengtere at evolusjonen bare kan si noe om hvordan artene er blitt til, ikke noe om hvorfor de er der. Dette er særlig behandlet i et kapittel med den talende tittelen «evolusjon og intensjon».

Når evolusjonen er så omstridt i enkelte kristne kretser, er det etter Holms syn fordi evolusjonslæren hos mange vitenskapsmenn dras ut i evolusjonisme eller ny-darwinisme, som er livssyn som gir seg ut for å kunne gi totalforklaringer av livet og avskrive Gud. «Evolusjonisme er naturalisme pluss evolusjon, eller naturalisme kamuflert som vitenskap», skriver han.

Når noen vil hevde at Bibelen skildrer en Gud som skaper distinkte arter på en annen måte enn det som evolusjonsteorien framstiller, og at de derfor står i motsetning til hverandre, hevder Holm at det er en misforstått måte å lese Bibelen på, siden skapelsesberetningen(e) i Bibelen er en annen sjanger enn vår tids naturvitenskapelige artikler.

Det går det an å være enig med ham i, men alt er ikke sagt med det. For hvordan skal Bibelen leses når den taler om menneskelivet, synda, døden, skapelsen og skapelsens Gud?

Bibelen og naturvitenskapen

Temaet er stort og viktig og sentralt i den samtalen Holm legger opp til i boka. Han hevder at det ikke er så komplisert å få forholdet mellom Bibelen og naturvitenskapen på en formel. En eventuell konflikt er innbilt. Samtidig famler han litt når dette spørsmålet og konkretiseringene av det skal tilrettelegges.

Det gamle testamentets tekster om skapelsen og skapelsens Gud forklarer han ut fra sjanger-kategorien og sier at tekstene ikke taler om hvordan Gud skapte verden og mennesket, men bare at han gjorde det.

Når han kommer til Det nye testamentet og Jesu og apostlenes anvendelse av historiene og tekstene i Det gamle, anerkjenner han at disse forutsetter at det tales om et opprinnelig menneskepar som hele menneskeheten stammer fra, og at det skjedde et historisk syndefall som fikk konsekvenser for alle deres ætlinger, altså alle oss som lever i dag.

Men hvordan og når dette skjedde, forblir ukjent for oss, ser det ut til at Holm mener. Han er likevel tydelig på at det ikke skjedde for omtrent 6000 år siden, slik Ung-jord-kreasjonistene hevder. Forholdet mellom syndefallet og den legemlige død strever han også med å forklare, selv om han kommer med et løsningsforslag.

Det er jo svære spørsmål dette her, og Sverre Holm skal ha stor takk for at han som kristen naturvitenskapsmann har gått inn i dem med ærlig sinn, til inspirasjon og refleksjon for oss andre. Boka har ei rikholdig litteraturliste.