Norsk Narnia-sensasjon: – Dette er utrolig både for meg og for Norge
Den første offisielt godkjente nyoppsetningen av «Løven, heksa og klesskapet» i hele verden blir en realitet for norske teatergjengere.
Publisert
Sist oppdatert
Arven etter den britiske «Narnia»-forfatteren C.S. Lewis forvaltes med omhu og strenghet. Men en norsk teaterregissør fikk et sjeldent ja til å gjøre en helt ny dramatisering.
Hilde Brinchmann ville fortelle den velkjente «Narnia»-historien sett fra de fire krigsrammede søsknenes synspunkt. Det er de som forteller; Barn som snakker til barn om det de har opplevd – der de opplever krigen de flyktet fra også i fantasilandet.
Annonse
– Tenk på barna i Norge i dag som har en pappa i Ukraina de ikke vet om overlever. Eller på hva barna i Gaza gjør i bomberegnet nå? Det er en sterk, emosjonell inngang til å gjøre «Narnia» aktuell i dag, sier Brinchmann.
Hun søkte C.S. Lewis Company, stiftelsen som forvalter den britiske forfatterens litterære arv, om tillatelse etter å ha fått ja til ideen fra Riksteatret. Det tok halvannet år.
– Helt utrolig
– Jeg hadde aldri trodd det skulle gå! Så fikk jeg godkjent første akt med tilbakemeldingen «Please keep on writing», sier Brinchmann om den nervepirrende prosessen. Hittil har det nemlig eksistert kun én godkjent «Narnia»-dramatisering fra 1981, som alle teatre er henvist til å bruke.
– At jeg har fått godkjent dette og fått godkjent et nytt manus, er helt utrolig – både for meg, Riksteatret og Norge. Det er den første nye, godkjente dramatiseringen som finnes i hele verden, sier den norske regissøren.
Netflix begynte nylig innspillingen av et knippe Narnia-filmer der «Barbie»-regissør Greta Gerwig har regi. De sju barnebøkene som C.S. Lewis (1898–1963) skrev og utga i årene 1950–1956 later til å være evig aktuelle.
Kristen klassiker
C.S Lewis bøker om Narnia er selve klassikerserien innen kristen barnelitteratur. Forfatteren prøvde å gjenfortelle tema fra Bibelen uttrykt i en fantasy-verden med talende dyr.
Annonse
Kristusfiguren i fortellingen representeres av dyrenes konge, løven Aslan, som både er skaper og frelser i Narnia. I «Løven, heksa og klesskapet» blir man introdusert for en parallell til Jesu død og oppstandelse når Aslan drepes av Heksa Hvit på Steinbordet. Men siden Aslan gir sitt liv frivillig i stedet for en annen, brytes forbannelsen og Aslan våkner til liv igjen.
Lewis håpet at hans Narnia-fortellinger kunne ligge som en understrøm i lesernes fantasi, noe som senere kunne føre til en dypere forståelse av Bibelens budskap og Kristus selv.
Onde og det gode
Hilde Brinchmann har tidligere satt opp Astrid Lindgrens «Mio, min Mio», som utkom i 1954, samme år som Lewis' nære venn J.R.R. Tolkien kom med «Ringenes Herre».
– Disse tre store fortellingene ble gitt ut omtrent samtidig, i kjølvannet av andre verdenskrig, og starter fantasysjangerens bearbeidelse av kampen mellom godt og ondt. Hvordan kjempe mot ondskap? Enten det er Heksa Hvit, Sauron eller Ridder Cato, sier Brinchmann og legger til:
– Stor litteratur har noe å si oss fremdeles.
– Bruker lek
Hun mener det er umulig å skåne barn for de grusomme tingene som skjer i verden. Som teaterregissør er hun utdannet i barneperspektivet – altså at barns perspektiv må være førende for kunsten som lages for barna.
Annonse
– Barn får med seg alt. Det vi voksne kan gjøre, er å gi dem verktøy til å forstå og anerkjenne barns behov for å ville leke det, gi plass til fantasien deres. Barn bruker lek for å håndtere det som skjer dem i livet. At Aslan dør og våkner igjen, minner om hvordan barn leker, sier Brinchmann.
Hilde Brinchmann bruker skuespillere hun «vet kan snakke med barn», og tenker representativitet – at barn over hele Norge skulle kunne kjenne seg igjen i dem. Som alltid tester hun forestillingene underveis på det framtidige publikummet, barna, helt fra de første lesningene.
Livsviktig teater
– Teater kan være det språket barna trenger for å forstå seg selv. Derfor mener jeg teater er livsviktig for barn. Det må være relevant, ha med deres liv å gjøre, sier Brinchmann, som også er teatersjef for Tigerstadsteatret i Oslo.
Onsdag var hun en snartur tilbake for å delta på Riksteatrets presentasjon av høstsesongen. Der står «Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet» på programmet – med premiere 6. mars 2025, før stykket skal spilles nær 90 ganger rundt i Norge.
På rollelisten står blant andre Janne Starup Bønes, Ellen Bendu, Jawad Aziz, Sebastian Legaard Engeland, Albertine Lundgren, Numa Edema Norderhaug og Martin Karelius Østensen.
