Nyansatt redaktør i Bibelselskapet: – Jeg er ikke troende

Preben Jordal er bokanmelderen som snart blir Verbum-redaktør.

– Jeg er ikke troende. Min inngang i Verbum handler mye om kristendom som kunnskapstradisjon og en måte å forstå eksistensen på, sier Jordal.

Tre på to stillinger

Han er en av tre redaktører som skal finne gode sakprosatitler for Bibelselskapet i årene som kommer.

Verbum, som Bibelselskapet stiftet i 1820, satser fremdeles friskt. I januar ble det kjent at laget styrkes med redaktørtrioen: Marie Aubert, Preben Jordal og Ulla Svalheim som totalt skal fylle to stillinger.

Fem titler i året

Jordal har ønsket seg nettopp denne type jobb i flere år. Han gleder seg til å plukke ut gode oversettelser og få frem ny norsk sakprosa, forteller han.

51-åringen får ansvar for cirka fem titler i året og ser for seg at han kommer til å pløye gjennom bøker på tysk, engelsk, svensk, dansk og norsk før redaktørene i fellesskapet tar sine valg.

– Min jobb skal bestå i å gi ut bøker med et nokså tydelig verdiståsted, sier Jordal, som beskriver seg selv som «nokså akademisk-orientert».

– Grundighet fører til anstendighet

Han håper nestekjærlighet skal prege Verbum-bøkene fremover:

– Grundighet og bevaring av kompleksitet fører til anstendighet og menneskelighet, sier han og legger til at en må vise vilje til å se menneskers livsvilkår og skjebne og unnlate å dømme ut fra begrenset innsikt.

– Bildet er alltid mye mer komplekst enn en kan få inntrykk av, om det så er hamasterrorister det er snakk om.

Så noe som ikke alle så

Enkelte kjenner nok til bergenseren som anmelder i Bergens Tidende, Klassekampen eller Morgenbladet. I dag er det Aftenposten han er frilanser for. Han har imidlertid også vært redaktør i Gyldendals «Vinduet» og medredaktør i Vagant, et tidsskrift for litteratur og kritikk. I tillegg leder han dessuten anmelderkorpset i Norge.

Tobarnsfaren har alltid elsket å lese, men det var først i studieårene han forstod at han hadde evnen til å se noe som kanskje ikke alle ser når de leser en bok, og skrive godt om det.

– Å konsentrere seg over tid og holde på med vanskelige tekster har alltid vært min største lidenskap, sier han.

«Kierkegaardianer»

Det var også i studietiden at han oppdaget den danske teologen og filosofen Søren Kierkegaard. At dansken sent i livet ble slått av en sterk tvil, og spurte seg om det han holdt på med virkelig var Guds plan for ham, gjør inntrykk på Jordal.

– At en sånn begavelse tviler så sterkt på sitt eget virke og livsverk, synes jeg er ekstremt interessant.

Den påtroppende redaktøren kaller seg «kierkegaardianer».

– Jeg liker ikke dogmatisme og forstokkethet og at alle svarene liksom ligger klar på rede hånd. Kierkegaards hensikt er å gjøre leseren «selv-virksom», få oss til å tenke selv.

Jordal tror en ikke kan forlange så mye mer enn det. Han er tilhenger av prosessen for prosessens egen del og komfortabel med en identitet som stadig utvikler seg.

– Du kan være troende en dag og tvilende en annen.

– En ujevn bok

– Hvordan ville du reagert hvis noen inviterte deg til å lese et av evangeliene?

Han smiler.

– Jeg leser ofte evangeliene, så det ville jeg absolutt være interessert i, men da gjerne med utgangspunkt i forskning og teologi. Jeg har forresten lest Bibelen nøye.

– Hele?

– Nei, kanskje ikke hele. Det er en ujevn bok, sier han og blunker.

– Er det 3. Mosebok du har i tankene nå?

– Ja, for eksempel, sier han og ler.

– Å koble seg på tradisjonen

Han har vært mer opptatt av Paulus, og ikke minst Jesus, bekjenner litteraturkritikeren.

– Eller Kristus, om du vil.

Jordal er interessert i kristologi, altså spørsmålet om hvem Jesus Kristus var og er.

Han er fascinert av de mange «begavede lesere» av Det nye testamentet og de som endatil har skrevet om det, som Augustin og Luther.

– Som nåtidsmenneske er det jo bare å koble seg på den gamle tradisjonen. Å få mulighet til det, er en stor gave, sier han.

Jordal er særlig imponert over reformatoren Martin Luther.

– Produktiviteten hans får oss alle til å fremstå som veldig små og late.

– Den sakrale følelsen

– Er du i kirken iblant?

– Nei, altså, det må være i konfirmasjoner og sånn. Jeg kommer ikke fra et kristent hjem og går ikke i kirke. Jeg har ingen tradisjon for det.

På reiser vil han likevel gjerne stikke innom gudshus.

– Jeg gjør det for å kjenne på den sakrale følelsen, forklarer Jordal.

Svak for eksistensiell litteratur

– Hvilke bøker burde flere ha lest?

– En av mine store favoritter nå om dagen er «En ung manns historie» av Fjodor Dostojevskij, skrevet mot slutten av hans forfatterskap. Jeg husker at jeg begynte å lese hans bok «Forbrytelse og straff» da jeg gikk på gymnaset, og da er det komplett umulig å gå tilbake til Morgan Cane, sier Jordal og ler.

Han innrømmer at han har en svakhet for eksistensiell litteratur. Den kjennetegnes av en «teoretisk-filosofisk behandling av sentrale vilkår for menneskets eksistens» og inkluderer blant annet temaer som frihet, lidelse, angst, og erkjennelse av døden.

– Komplekst liv

Jordal vil gjerne gi ut bøker som gjør at folk føler seg sett og tatt på alvor, og om ikke tvinges, så i alle fall oppfordres til å tenke mer - og grundigere.

– Da får en kanskje også en slags forståelse av hvor stor og kompleks verden og livet er.

Akkurat nå oversetter han Marilynne Robinson, som blir omtalt som amerikansk litteraturs «grand old lady».

– Hun er opptatt av at vi mennesker ofte snakker oss selv ned, og mener vi i stedet bør se oss rundt og tenke at det er utrolig hva vi får til, sier Jordal.

En stridbar person

Når han oversetter, vil han ha motstand.

– Jeg vil at de som leser førsteutkastet skal tvile på alle mine valg. Da kan jeg kanskje etter hvert finne den beste versjonen av teksten, sier Jordal, som erkjenner at han er en nokså stridbar person.

– Jeg er interessert i kampen som kamp fordi den gjør oss tydelige for hverandre, og tvinger oss til å velge, sier han.

– Et taktskifte

– Hvor stort er skiftet du nå har gjort, fra anmelder til redaktør?

– Det er ikke kjempestort.

Som frilanser har 51-åringen lenge vært sin egen sjef. Bokredaktør har han aldri vært, men han har bred erfaring i å redigere kortere tekster.

– Det skal bli gøy å å utvikle idéer og jobbe med bøker som er lengre enn 30 sider. Å følge hele prosessen blir et taktskifte, sier Jordal.

– Kulturbevarende funksjon

Jordal sier det er et stort felt som dekker religion, eksistens og historie som er interessant for Verbum.

Han viser til den tidligere Fakkel-serien til Gyldendal som fungerte som et slags billigbibliotek for oppdatert faglitteratur fra Norge og andre land.

– Den hadde en enorm kulturbevarende og kulturutviklende funksjon, men sånt har mange forlag sluttet med.

– Vi stirrer bare vestover

Han var i Berlin da Putin invaderte Ukraina for to år siden og stakk innom en bokhandel. Der registrerte han at det stod bøker om Russland «linet opp» i hyllene etter svært kort tid.

– I Norge gikk det tre kvart år før forlagene var på ballen. Iblant kan en få inntrykk av at vi bare stirrer vestover, mens Tyskland har et annet blikk, som også rettes østover.

Dette er også noe Jordal håper å kunne gjøre noe med.

– Mitt ønske er å bidra til et mer nyansert syn på verden, mindre styrt fra Washington.

Har mange studiepoeng i teologi

Forlagssjef i Verbum, Arne Christian Konradsen, er godt fornøyd med rekrutteringen.

– Vi er ute etter de flinkeste folkene; dyktige mennesker med bred kompetanse fra bokbransjen. Derfor ansatte vi Preben. Det fortjener Verbums og Bibelselskapets forfattere og lesere.

– Er det litt dristig å ansette en redaktør i Bibelselskapet som ikke bekjenner seg til kristentroen?

– Det handler om at vi trenger mennesker som kan tilføre oss ny kompetanse, svarer Konradsen.

– Alle ansatte slutter seg til våre verdier. Og Preben, som de andre i forlaget, er svært motivert til å jobbe for vårt oppdrag, som er å få Bibelen og bøker om tro og Gud ut til norske lesere.

Han forteller at Bibelselskapet «har mange studiepoeng i kirkehistorie og teologi».

– I et rom der alle er like, tenker man ofte ikke godt. Vi skal ut til hele det norske folk med Verbums bøker, og da trenger vi de beste folkene til det oppdraget.