Oppdaget at flere toneangivende filosofer omfavner Paulus

Gjennom egne filosofistudier oppdaget Ole Jakob Løland at flere toneangivende moderne filosofer holder fram Paulus som en ledestjerne.

Det bør gi kristne ekstra selvtillit på vegne av «hedningenes apostel» – eller «ateistenes apostel» som professoren kaller ham.

Løland er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge og har tidligere jobbet som prest. Nå er han aktuell med boken «En apostel for ateister. Paulus i moderne filosofi».

Oppdagelsen

– Jeg synes det var snodig, sier Løland, om oppdagelsen han gjorde seg, da han under filosofistudiet ved Universitetet i Oslo leste den østeuropeiske stjernefilosofen Slavoj Žižek.

Sannsynligheten for at denne marxistinspirerte psykoanalytikeren som vokste opp bak jernteppet skulle interessere seg i Paulus, var ikke stor.

Det vekket en rekke spørsmål hos Løland.

I boken nøster Løland opp i hvordan moderne filosofer har lest og forholdt seg til Paulus.

I arbeidet trer konturene fram av en apostel som også har relevans for ikke-troende forklarer forfatteren.

Verdsetter Paulus

Paulus blir ofte anklaget for å være homofob og ha et negativt kvinnesyn, og stilles i konflikt med Jesus.

Løland forklarer at dette negative synet på Paulus på mange måter er et avtrykk fra 1800-tallets forskning på den historiske Jesus. Her ble apostelen ofte fremstilt som den store skurken som fordreide bildet av hvem Jesus egentlig var.

Moderne filosofer har derimot ikke vært like raske til å avvise Paulus.

– Der hvor mange avskriver Paulus som en religiøs fanatiker, skriver disse filosofene Paulus inn i filosofihistorien som en relevant figur som de verdsetter og som også har noe å si for oss i dag.

Inntrykk som satt på spissen handler om at Jesus er bra og Paulus er dårlig, har i noen kristne miljøer ført til en forlegenhet på vegne av apostelen.

– At toneangivende filosofer tar Paulus inn i varmen, kan inspirere til å bryte med denne forlegenheten og til å jobbe grundigere med Paulus' tekster.

– Ingen overgår Paulus

En av Paulus' tekster som vies stor oppmerksomhet blant moderne filosofer er Romerbrevet kapittel 7.

«Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg», er noe av det Paulus skriver her.

– Ifølge Žižek er det få om ingen i filosofien som overgår Paulus på formuleringer om menneskets indre liv som de han kommer med i dette kapittelet.

Uenighet

Der mange av filosofene har lest denne teksten som et uttrykk for mange av spenningene mennesket lever med, har fagteologien utelukket en slik lesning.

Innenfor nyere Paulus-forskning har man avvist at teksten gir en eviggyldig beskrivelse av menneskets situasjon. Teksten må heller forstås innenfor en spesifikk historisk kontekst om hvordan ikke-jødiske konvertitter til troen på Kristus skal oppføre seg, og hvor galt det kan gå om dette ikke gjøres på rett måte, forklarer professoren.

– Filosofene ignorerer denne kritikken fullstendig. De leser det som litterær tekst.

– Der de kritiske teologene vil ha noen hemninger, går filosofen rett på teksten og sier noe om sannhetsverdien.

Kritiserer filosofene

Løland synes det har vært stimulerende å lese filosofenes tanker om Paulus, særlig fordi han ofte har vært uenig i det han har lest.

De fleste filosofene leser Paulus som en antinomisk tenker, som mener at loven er et utvetydig onde som skal overvinnes. Overført til en politisk sfære, blir Paulus en revolusjonær figur, og kanskje til og med en anarkist.

Løland kritiserer Žižek for å fullstendig overse Romerbrevet kapittel 7 vers 12, hvor loven beskrives som hellig og god. Selv finner Løland således en type lovfromhet, snarere enn en lovløshet, i apostelens tekster.

– Noe av det verdifulle i Romerbrevet er hvordan Paulus trekker loven inn som noe som skal verdsettes og opprettholdes, og som rettferdighet kommer til syne gjennom.

Arbeidet har også fostret egne tanker om hvordan Paulus kan forstås hos Løland.

– Jeg har blitt inspirert til å lese Paulus som en rettferdighetstenker som har relevans for alle nivåer av menneskelig samfunn.

Kan vise uoppdagede sider

Å lese filosofiens bidrag til Paulus kan tilføre noe friskt, mener Løland.

– Det kan vise uoppdagede sider, men også minne om sider som allerede ligger i kirkenes tradisjon eller i teologenes arbeid.

I boken er det ikke jakten på den rette tolkningen som er i fokus. Her viser Løland til noe av det meningspotensialet man kan finne hos apostelen.

– Filosofene viser hvor potent Paulus' brev kan fungere innenfor dagens verden, og hvilken intellektuell resonans de kan ha.

Paulus og psykoanalyse

Samtidig som Løland er uenig i filosofenes behandling av Paulus' forhold til loven, mener han også at de kommer med observasjoner kristne kan ta til seg.

Et eksempel på dette er at det finnes flere paralleller mellom Paulus' egen tenkning og moderne psykoanalyse. Psykoanalyse er en retning innenfor psykologien som ble grunnlagt av den østerrikske psykiateren Sigmund Freud. Innenfor psykoanalysen vies underbevisstheten stor oppmerksomhet.

– Disse parallellene bør inspirere kristne til å verdsette moderne diskusjoner og utforskning av den menneskelige psyken, som inneholder en rik refleksjon rundt det indre livet.

Konseptet arvesynd har vært et sentralt dogme i den kristne tradisjonen, men har etter hvert blitt møtt med skepsis. Derfor opplever Løland at flere kristne har forsøkt å erstatte det med noe mer akseptabelt.

– Da kaster man ut noe veldig rikt, som jeg mener psykoanalysen egentlig bekrefter, sier Løland.

Slik kan ateistene hjelpe kristne med å gjenvinne noen deler av egen tradisjon, tror Ole Jakob Løland.