Oppslukt av livet til offer for Holocaust
Stor skjønnhet og dyp tragedie preget det korte livet til Charlotte Salomon. Den franske forfatteren David Foenkinos har berørt millioner av mennesker med historien hennes.
Kritikerne har latt seg begeistre av romanen som er bygget på faktiske opplysninger om den tyskfødte jøden Charlotte Salomon som døde i Auschwitz i 1943. Da var hun 26 år gammel og gravid i sjette måned.
– Det tok meg ti år å skrive boken, sier Foenkinos til Dagen om «Charlotte».
Nylig var han på besøk i Oslo og Bergen for å snakke om boken som i hjemlandet er solgt i 700.000 eksemplarer i hjemlandet og er belønnet med en av landets mest prestisjetunge litteraturpriser. I sin anmeldelse i Dagen påpekte Paul Odland at det ikke var noen overraskelse at forfatteren har mottatt priser både for denne og andre bøker.
Kunstnerisk talent
For Foenkinos står likevel Salomon i en særstilling av alt han har jobbet med. Det begynte under en lunsj med en venn i paris der han ble oppfordret til å besøke en utstilling om livet hennes. Da visste han ingenting om Charlotte.
– Jeg opplevde noe jeg aldri har opplevd senere. Hun var en fantastisk kvinne. Hun opplevde så mye lidelse, og likevel klarte hun å formidle så mye skjønnhet, humor og framtid. Jeg beundrer henne, sier Foenkinos.
Charlotte Salomon vokser opp i Berlin i mellomkrigstiden. Hun har et spesielt kunstnerisk talent. I 1936 fikk hun som eneste jøde dispensasjon for å gå på Kunstakademiet. Samtidig møter hun den store kjærligheten i Alfred, som er flyktig og ustadig.
Forfølgelse og usikkerhet tvinger Charlotte til å forlate familien og Alfred og flykte til Frankrike. Der maler hun historien sin inn i et livsverk på mange hundre malerier. Gjennom kunsten finner hun styrke og trøst til å klare hverdagen. Hun treffer Alexander som hun gifter seg med. De gleder seg til å bli foreldre, men så blir hun rammet av nazistenes forsøk på å utrydde jødene.
Arvelig sykdom
– Har Charlotte noe å fortelle oss i dag?
– Ja. Ikke bare om krigen, men hun er en kvinne som er veldig hardt prøvet fordi det er vanskelige ting i familien, sier Foenkinos.
Alvorlig arvelig psykisk sykdom kaster mørke skygger over livet hennes.
– Hun er veldig nær å ta selvmord, men hun klarer å vende lidelsen til skjønnhet. Slik forteller hun om hvordan vi kan flykte fra de mørke sidene i oss selv, sier forfatteren.
Store forskjeller
Ikke bare personligheten til Charlotte, men også kulturen i perioden hun levde i, appellerer sterkt til ham.
– Den tyske perioden før nazismen har alltid tiltalt meg. Tyskerne skapte det beste og det verste. Familien til Charlotte var aldri opptatt av at de var jøder. De følte seg som tyskere, sier forfatteren som selv har greske familierøtter.
Noen sammenlikner vår tids spenninger og konflikter i Europa med dem man så i mellomkrigstiden.
– Ser du noen paralleller mellom hennes og vår tid?
– Nei. Det er selvsagt vanskeligheter økonomisk og kulturelt, og i flere land er det populistiske tendenser i politikken, men det er umulig å sammenlikne periodene, sier han.
Vanskelig identitet
Tross dagens utfordringer mener han det er noe helt annet å stå overfor den nazistiske drapsmaskinen. Han registrerer at mange jøder kan oppleve et mer fiendtlig klima i Europa, men tror ikke det bare gjelder dem.
– Selvsagt kan jeg forstå at det er vanskelig å leve ut religionen sin, men det kan også gjelde muslimer og katolikker. Det er vanskelig å uttrykke hvem du er. Jeg kjenner noen jøder i Frankrike som ønsker å reise til Israel, men det er ikke mulig å sammenlikne dagens situasjon med den som var på Charlottes tid, mener forfatteren.
Uventet suksess
Suksessen med boken kom uventet på David Foenkinos.
– Jeg tenkte at hvis det var ti som leste den, ville det være en seier fordi hun ikke ble glemt, sier han.
Nå har han i stedet nådd millioner med boken og dessuten fått være med på å presentere livet til Charlotte gjennom utstillinger og film.
– Hun har forandret livet mitt.
– Tror du det er umulig å oppleve noe liknende igjen?
– Ja, jeg tror det. Det gjør meg glad, ikke trist. Det var en periode i livet mitt som kunstner da jeg kunne uttrykke akkurat det jeg ville. Det meste av tiden må jeg bare prøve å gjøre mitt beste, men i perioden jeg jobbet med Charlotte, var jeg fullstendig oppslukt av henne, sier han.