Ordkunstneren og hans venner

Det er lenge siden jeg har hygget meg så mye med ei bok som jeg gjorde med denne. Kjell Arild Pollestad kjente jeg bare som en katolsk pater med et litt rabulistisk rykte, og som sådan av liten interesse for en luthersk bedehusmann som meg. Jeg hadde lest noen avisinnlegg av Pollestad og registrert at han kunne spissformulere seg, og jeg visste at han nylig hadde fullført en bibeloversettelse fra grunnspråkene til norsk, men jeg var ikke kjent med hans omfattende forfatterskap. 

Desto større var gleden over å få i hende det siste bindet av hans dagbok, som er et prosjekt han har skrevet på siden 1994. Boka er bind 8 og dekker årene 2014–2024 og er oppdatert per 19. mai i fjor, ei ukes tid før forfatterens 75-årsdag. (I parentes bemerker jeg at bind 5 av dagboka mangler i oversikten over Pollestads rikholdige forfatterskap bakerst i mitt anmeldereksemplar). 

Det har vært en fest å lese hans mange notater, betraktninger og rapporter fra den angitte 10-årsperioden. Her er et vidd og en eleganse som overgår det meste av det jeg tidligere har lest på norsk. Pollestad er kosmopolitt og har bodd både i Paris og Roma, men i denne dagboka er han «heimkomen» og residerer på Bryne. Her er ordkunstneren i fri dressur. Det meste av boka er sett fra Jæren, og et vestlandsk lynne og en herlig jærsk humor preger framstillingen. Jeg er fristet til å lese de andre dagbøkene om de er å få tak i.