Anmeldelser
Pastorens gode råd om kropp og sex
Det er ikke mange pastorer i dag som orker å bevege seg inn i tematikken kropp og seksualitet. Erik Andreassen leverer et viktig bidrag til samtalen i både kirke og samfunn.
Da jeg var tenåring, var det vanlig på ungdomsmøter og kristne leire å ha seminarer om parforhold og seksualitet. Veiledningen kunne være nokså konkret, for eksempel med tanke på hvilke kroppsdeler det var ok å berøre for et ugift par.
Siktemålet var utvilsomt godt, og det skulle ikke være omstridt at både tenåringer og voksne kan ha godt av noen definerte grenser slik at ikke øyeblikkets begjær blir det som regulerer adferden.
Strengt og detaljert
Men noen ganger ble det både for strengt og for detaljert. Det bidro ganske sikkert til at flere kjente på skam og mislykkethet. I tillegg tror jeg nok undervisningen kan ha bidratt til å danne et negativt syn på kropp og seksualitet. Selv om det ikke var hensikten.
Et negativt syn på kroppen kan være svært skadelig. Det bryter fundamentalt med Bibelens verdensbilde. Både på den måten at det var Gud som skapte menneskene med kropper, og på den måten at Gud selv ble menneske i Jesus Kristus. Derfor er det et sentralt kristent anliggende å formidle et positivt syn på kroppen, og også på seksualiteten som en viktig del av det å være menneske.
Et annet bilde
Derfor har jeg sett med forventning frem til Erik Andreassens varslede bok, som nå er ute på markedet. «Kropp» er et langvarig prosjekt for hans del. Og han vet at han løper en risiko, for pastorer som vil snakke om seksualitet har mye historie og mange hensyn å tenke på.
Men Andreassen kommer godt fra det. I stedet for å gå seg vill i detaljer, fastholder han ønsket om å tegne et annet bilde. Og han går lavmælt til verks. «Denne boka er ikke et utropstegn, men et komma», skriver han. Det er nok et klokt grep, i en viss kontrast til den undervisningen som preget både hans og min ungdomstid.
«Å være kristen er ikke et spørsmål om hva som er lov eller ikke», skriver han også. Det er en viktig setning. Det betyr ikke at man opphever innholdet i den kristne veiledningen. Men det flytter oppmerksomheten bort fra å kun dreie seg om hva som er synd og ikke.
Skrevet for unge mennesker
«Kropp» er skrevet for unge mennesker. Noe av det umiddelbare bakteppet er pastor Andreassens kontakt med konfirmanter. De som er tenåringer i dag, vokser opp i et annet samfunn enn det han selv vokste opp i.
Hvordan kan man formidle kristen tro og kristen etikk til disse på en slik måte at de selv ønsker å følge Jesus? Det spørsmålet er det ikke så lett å svare på, derfor blir det med forsøk. Men Erik Andreassen gjør et godt og konstruktivt forsøk.
Han begynner bevisst i 1. Mosebok 1, med beskrivelsen av at «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!» Ved å begynne der, i stedet for å begynne med syndefallet i 1. Mosebok 3, setter han en anen tone, uten at han med det på noen måte underslår eller nedtoner syndefallets konsekvenser.
Onani
Andreassen har et mer pragmatisk syn på onani enn det som preget veiledningen da jeg var tenåring. Utover dette er det vanskelig å få øye på tydelige brudd med det som har vært tradisjonell tenkning i mange kristne miljø.
En del lesere ville kanskje forventet at han bruke mer tid på debatten om likekjønnet samliv og kjønnsidenditet. Dette berører han i et tillegg til slutt i boken, men uten å gå detaljert inn på det. Det er ikke dette som er bokens hovedtema, og det blir formidlet fra begynnelsen av.
Belyse mer enn å belære
Tidligere kunne nok prester og andre kristne ledere forvente et visst gehør i kraft av sin stilling. Nå må de i større grad overbevise sine tilhørere om at de faktisk har noe å melde. Det er dette Andreassen prøver på. Så i stedet for å belære, prøver han å belyse. I stedet for refs og formaning tilbyr han refleksjon og samtale.
For en del av foreldrene til dem som befinner seg i bokens målgruppe, vil dette kanskje være litt vanskelig å svelge. Men underveis i lesingen stoppet jeg flere ganger opp ved erkjennelsen av at her får han faktisk sagt ganske mye som både er viktig og gjenkjennelig – og svært aktuelt som korrektiv til den løpende offentlige debatten.
Positiv kontekst
For eksempel dette: «Du blir ikke syk og kommer ikke til å dø om du ikke har sex. Kroppen må ikke ha sex.» Eller dette: «Likevel tror jeg vi må innse at det å være kristen, og dermed ta andre valg enn dem rundt deg, kan være utfordrende. Kanskje blir det enda mer krevende fremover, når det muligens blir mindre vanlig å være kristen.» Eller dette: «Det at sex tilhører ekteskapet mener jeg er gode nyheter for alle.» Eller dette: «Det virker generelt som om følelsene får stadig større betydning, på bekostning av den fysiske kroppen. Det mener jeg er uheldig, for følelser er en mer ustabil faktor enn det fysiske.»
Ved å etablere en positiv kontekst, blir utgangspunktet for å ta imot disse utsagnene et annet enn det kunne ha vært. Kanskje, og forhåpentligvis, gjør det det lettere for bokens målgruppe å ta imot et budskap som aldri har vært uomstridt.