Professor: Tolkien ønsket å skrive til Guds ære, men ville ikke referere til kristendommen

– Tolkien unnlot helt bevisst å referere direkte til religion i bøkene sine, sier Nils Ivar Agøy.

Agøy er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge og har jobbet med forfatteren siden 70 tallet. Han har oversatt Silmarilion og gitt ut to bøker om Tolkiens verden og forfatterskap.

I september drar han på nytt igjen på en internasjonal konferanse om Tolkien i England, «A Party of Special Magnificence», som ble stiftet samme år som forfatteren døde.

Denne gangen markerer konferansen sitt 50-års jubileum.

Ikke moraliserende

John Ronald Reuel Tolkiene (1892-1973) var en brisk forfatter, særlig kjent for trilogien Ringenes herre, Hobbiten og Silmarilion. Han var også en dypt troende katolikk.

Agøy fremhever to ting som er spesielle ved Tolkiens forfatterskap: dype, kulturelle røtter og etiske verdier.

Professoren har oversatt «Ufullendte fortellinger». Boken gir svar på mange av de spørsmålene en sitter igjen med etter å ha lest Hobbiten og Ringenes Herre, i følge forlaget.

Tolkien viser et tydelig verdisyn, understreker Agøy. Han ser på dette som en styrke.

– Mange synes det er tiltalende og har sans for de moralske verdiene. De får etiske verdier i en form som de ikke oppfatter som moraliserende eller forkynnende, legger han til.

Fordommer og uvitenhet

Da bøkene hans kom ut var det mange lesere, som ikke visste hvordan de skulle forholde seg til dem. At det var dverger og trollmenn i fortellingen virket mindre alvorlig.

– De mente dette ikke var noe, som var verdt seriøs oppmerksomhet.

Agøy synes at en slik tilnærming er en blanding av fordommer og uvitenhet blant folk. Dette er gjerne mennesker som har gjort seg klare tanker om bøkene, uten å ha lest dem, mener han.

– Det er mange som ser Peter Jacksons filmer og tror de derfor kjenner «Ringenes herre», men filmene dekker bare en liten del av boken.

Professoren tenker at det ikke er riktig at folk skal danne seg et bilde av boken basert på en film.

Uten kristendoms-referanse

Da Ringenes Herre kom ut var det heller ikke like etablert at bøkene hadde en en religiøs bakgrunn.

– Nå vet vi veldig mye om hvordan Tolkien tenkte og hvordan det kristne livssynet påvirket hele hans forfatterskap, sier Agøy.

Det har i senere tid blitt skrevet mange bøker, som forklarer hvordan kristendommen vises gjennom fortellingen om ringens fellesskap. Men det er kun to til tre ganger Gud blir nevnt i Ringenes herre.

– Tolkien mente at fortellinger av det slaget han skrev kunne gi et gjenskinn av evangeliet, samtidig som han ikke ville referere direkte til kristendommen, for det synes han ville vært blasfemisk.

Skrev for Gud

Agøy viser hvordan Ringenes Herre ble skrevet som en «veldig religiøs» bok.

– Tolkien ønsket å skrive til Guds ære, påpeker han.

Han lister opp noen bilder på den kristne, katolske virkeligheten, som har blitt trukket frem: Stjernedronning som en slags Mariaskikkelse, katolsk nattverds-forestilling med alvebrød, karakteren Frodo som Herrens lidende tjener.

Han påpeker at heller ikke fallet av Mørketårnet i boken den 25. mars er tilfeldig. Datoen er den katolske festen for Marias bebudelse.

– Tolkien gjorde dem ikke åpenbare for leserne. Det viktigste er de etiske verdiene som Ringenes herre bygger på, sier Agøy.

Tolkiens opprinnelige ønske var å gjenskape en slags tapt engelsk nasjonal mytologi, mener professoren. Men han var usikker på om det passet for en kristen å skrive slike bøker. Han var uansett opptatt av at hans egen litteratur skulle være kompatibel med hans katolske kristne tro, forteller Agøy.

– Du finner ikke noe som er stridende mot det, mente Tolkien selv.

Fokus på forfatterskapet

Nils Ivar Agøy sier at konferansen i september bare er en av mange arrangementer som som avholdes med utgangspunkt i Tolkiens forfatterskap. Det er ikke noe knyttet til markeringen av hans død. Tolkiens oversetter tenker at det i seg selv ikke er en grunn til å feire, men han har heller et fokus på hans forfatterskap.

– Det er mange som setter stor pris på ham, sier Agøy.

Netflix med nye Narnia-filmer. Flere frykter de kan bli «woke»