Religiøs naturmystikk om symbiose mellom trær og mennesker

Jeg satt igjen med veldig blandede følelser etter å ha lest denne boka. Det er tydelig at forfatteren, som er noe yngre enn meg, har en bakgrunn fra sørlandskysten som minner om min egen, og det vekker gode minner når han skriver om Dømmesmoeika og lange sommerdager med tilhold i toppen av et kirsebærtre.

Men når han skriver om trær som snakker med hverandre og med oss mennesker, trær som beveger seg omkring og bøyer sine topper ned til menneskene og trær som har distinkte personligheter blir det vanskelig å følge ham. Og når han presenterer en religiøs økosofi og naturmystikk som ikke skjelner tydelig mellom kristendommen og andre religioner faller jeg av lasset.

Thomas Arentzen er teolog og jobber som forsker i gresk filologi ved Uppsala universitet. Det er tydelig at han er språkmann og vel bevandret i bibelspråkene. Han skriver et nydelig radikalt bokmål med mange språklige lekkerbiskener, deriblant ord som jeg ikke kjente fra før, men som jeg umiddelbart forsto betydningen av. Jeg anbefaler gjerne boka som en språklig dessert.