Rester av ghettoen

Warszawa by og Polen som nasjon har på mange måter tatt vare på minner fra Holocaust. Det tjener byen og landet til ære. For eksempel noen rester av ghettomuren.

Ikke minst den muren som står mellom to boligblokker i Sienna-gaten, viser godt igjen. Publikum får ikke komme helt inntil den. Ellers ville den sikkert bli plukket fra hverandre, stein for stein.

«Pianisten»

Mange har sett filmen «Pianisten» som ble laget for noen år siden. Den gir også et sterkt inntrykk av hvordan livet – og døden – artet seg innenfor ghettomurene!

Ghettoen ble etablert av de nazi-tyske okkupantene på høsten 1940. Flere hundre tusen jøder ble stuet sammen, under de usleste forhold.

Før deportasjonene til dødsleirene, var det tusen på tusen som bukket under på grunn av sykdom, sult eller underernæring. De fleste som prøvde å flykte, ble skutt og drept. Etter en tid var det tusenvis som daglig ble hentet ut og fraktet til dødsleirene.

Renset for jøder

Etter at ghettoen på våren 1943 var tømt for folk, og rasert, og nazistene triumferende kunne erklære at Warszawa var renset for jøder, ble omtrent 5000 jøder fra Auschwitz beordret til å rydde opp.

Disse jødene kom fra Hellas, Frankrike eller Ungarn, og ble innkvartert i brakker i ghettoområdet; det som senere ble kalt «Gesiowka» fangeleir. Arbeidet besto i å rive restene av nedbrente hus, sortere murstein og metallrester, og annet ryddearbeid.

Leiren var i drift omtrent ett år, til juli 1944. Noen av disse 5000 gikk til grunne i løpet av dette året. De overlevende ble fraktet tilbake til Auschwitz; og de endte sine dager der, de aller fleste av dem.

Rømte via kloakkrør

På over tjue steder rundt der ghettoen i sin tid lå, er det satt opp jernplater på en stein eller en støpt støtte, som er et slags stilisert bykart. Utenpå jernplaten er det så limt eller sveist fast en sølvlignende plate som viser eksakt hvilket område av byen ghettoen dekket.

Ikke minst er det tankevekkende å stoppe ved det stiliserte kloakk-røret, som vi finner i Prosta-gaten. Det er et faktum at ikke så få av de som tross alt unnslapp ghettoen og dens redsler, klarte å rømme via kloakkrørene. Blant annet gjaldt det Marek Edelman, en av lederne for den jødiske motstandsbevegelsen.

Det er mye å se på, og dvele ved, i en stille ettertanke, når man slik rusler rundt i gatene i Warszawa.